Her first few words tumbled out and she stuttered a little, but she found her flow. She concentrated on the page, on the white paper and the dark gray words. Her surroundings faded away and she became only aware of the book and her own voice. Stories could always take her elsewhere and she allowed this one to do it now. […] A feeling of peacefulness filtered over her, warming her skin like spring sunshine through a window. Her heartbeat slowed and she began to feel stronger, as if the words were somehow soaking into and strengthening her bones.

boka er mitt tre
biblioteket er min skog

Lyset flakker og ryker i usynlige trekk, ingenting kan holde natten ute. Dette er et spesielt slags mørke. Så mørkt, så håndgripelig, det trenger seg på den spinkle flammen fra alle kanter. Den har ikke noe stråleskjær, det er bare selve flammen, ingen glorie, ikke noe håp. Som om mørket omkring ruller inn, brer seg ut som en langsom bølge og skyller inn i den lille, svarte flekken innerst i flammen; slik natten utenfor strekker seg innover mot mørket i henne selv.

The great revelation perhaps never did come. Instead there were little daily miracles, illuminations, matches struck unexpectedly in the dark; here was one.

Hur kan jag säga...

Hur kan jag säga om din röst är vacker.
Jag vet ju bara, att den genomtränger mig
och kommer mig att darra som ett löv
och traser sönder mig och spränger mig.

Vad vet jag om din hud och dina lemmar.
Det bara skakar mig att de är dina,
så att för mig finns ingen sömn och vila,
tills de är mina.

Karin Boye (1900-1941) Sverige

Din stemmes solskinn

Din stemmes solskinn
over mitt landskap.
Din nærhet. Som solregn
over mitt liv.

Astrid Hjertenæs Andersen (1915-1985) Norge

En høst uten hendelser
kan være den høsten du husker best
senere, fordi du fulgte med på de små
forandringene i løvet, forskyvningene
i lyset. Du kan kjenne hvordan jorda
langsomt flytter seg bort fra sola.

Hvert liv som tennes er et univers. Hvert liv som slukner er et univers.

Litteratur er ikke først og fremst et sted for sannheter, det er stedet for rommet sannhetene utspiller seg i.

Tankane dine

For tankane dine må du liva
som for dine andre born,
og ikkje dei små or huset driva,
men mala for dei ditt korn.

Du lettare ville på båra fljota,
når dei foro hit og dit;
men den som vil fader-gleda njota,
må kjenna til fader-slit.

A.O. Vinje

Var inte rädd för mörkret,
ty ljuset vilar där.
Vi se ju inga stjärnor,
där intet mörker är.
I ljusa irisringen
du bär en mörk pupill,
ty mörkt er alt, som ljuset
med bävan längtar till.
Var inte rädd for mörkret,
ty ljuset vilar där,
vär inte rädd for mörkret,
som ljusets hjärta bär.

Erik Blomberg (Jorden)

På et eller annet tidspunkt sluttet jeg å tenke på meg selv som en som måtte repareres.

Charles Baudelaire - Elevation

Above the valleys, over rills and meres,
Above the mountains, woods, the oceans, clouds,
Beyond the sun, past all ethereal bounds,
Beyond the borders of the starry spheres,
My agile spirit, how you take your flight!

Like a strong swimmer swooning on the sea
You gaily plough the vast immensity
With manly, inexpressible delight.
Fly far above this morbid, vaporous place;

Go cleanse yourself in higher, finer air,
And drink up, like a pure, divine liqueur,
Bright fire, out of clear and limpid space.

Beyond ennui, past troubles and ordeals
That load our dim existence with their weight,
Happy the strong-winged man, who makes the great
Leap upward to the bright and peaceful fields!

The man whose thoughts, like larks, take to their wings
Each morning, freely speeding through the air,
—Who soars above this life, interpreter
Of flowers’ speech, the voice of silent things!

Autumn - Rainer Maria Rilke

The leaves are falling, falling as from way off,
as though far gardens withered in the skies;
they are falling with denying gestures.

And in the night the heavy earth is falling
from all the stars down into loneliness.

We all are falling. This hand falls.
And look at others: it is in them all.

And yet there is one who holds this falling
endlessly gently in his hands.

Be om hjelp når du trenger det, og gi hjelp når du kan. Jeg tror det er slik vi er ment å tjene Gud - og hverandre og oss selv - i mørke tider som denne.

Science explains the world, but only Art can reconcile us to it.

I wanted to stop her; in the darkness and silence we occasionally managed to throw off our despair for a while by making each other forget.

Birth and death are the two noblest expressions of bravery.

Yes, there is a Nirvana; it is in leading your sheep to a green pasture, and in putting your child to sleep, and in writing the last line of your poem.

Art is a step from nature toward the Infinite.