Jeg gikk tilbake til Kvithuset. Jeg var bare en nedfor og forvirra tulling som hadde begått den forbrytelsen det var å forelske meg i et menneske av det annet kjønn. Jeg var en gris.

Så begynte jeg å lese. For alvor! Jeg lå og leste, jeg satt og leste, jeg sto og leste. Det eneste jeg ikke fiksa, var å lese mens jeg gikk. Jeg ser fremdeles med misunnelse på mennesker som faktisk klarer det . Et menneske som kommer gående ned et overfylt fortau, dypt begravd i en bok - et fantastisk syn, jeg elsker det !

Man bør ikke skryte av at man er verken barn eller forelder. Enhver idiot kan bli født. Enhver idiot er faktisk født. Dessuten kan enhver idiot bli forelder. For menn kreves det ikke mer enn ereksjon. For kvinner holder det at de er tilstede. Når folk sier at det er de er mest stolt over i sitt liv er å ha blitt foreldre, viser det et gledelig lavt ambisjonsnivå.

Jeg er en romantiker og film appelerer til romantikere. Store ideelle forestillinger om verden. Vakre kvinner. Store forventninger og stor fallhøyde. Facinert av filmens nostalgiske elementer. Det sentimentale og melankolske. Lengselen etter enklere tider. Lengsel frem i tid, eller tilbake. Men alltid lengsel.

Jeg ser på menneskenes liv her på jorden som et endeløst stykke gruppearbeid. Oppgaven, formulert i tidenes morgen, er som følger: Grei ut om det dere ser rundt dere. Finn ut hvordan dere på beste måte kan organisere dere og ta naturen i bruk. Beskriv, med deres egne ord, hvordan det er å være menneske. Ta rede på hvordan alt henger sammen og hvorfor dere er her. Bruk den tiden dere trenger.

Kan satellittene se at jeg studerer mitt eget speilbilde i stedet for bøkene som står i butikkvinduet

føler meg som en skikkelig grinete gubbe når jeg sitter på trikken / maks to holdeplasser / jeg løper resten av strekningen / kaster meg ned på senga og skriker inn i puta så fort jeg er kommet hjem / seinere på kvelden drikker jeg grønn te / og hører på en lydbok av hanne ørstavik / iblant kjøper jeg melk og brød på bensinstasjonen / ingenting hindrer meg i å leve livet

De fleste var nå tause og innadvente mens leveren strevde for å få bukt med giftstoffene og hjernecellene døde som fluesvermer.

Jeg støtter hendene mot det kalde brurekkverket og lurer på hvor det ble av dere alle sammen. Mennesker jeg en gang kjente, mennesker som delte min verden.

Jeg kommer altså til å dø om noen flyktige årtier. Mitt legeme vil utslettes for tid og evighet. Det samme vil skje med jenta, vi skal alle snart vandre heden og forsvinne. Om tusen år er livene våre, alle våre vakreste drømmer og verste redsler, oppløst i jord og aske. Hvilken rolle spiller det da om hun er hoven og sier nei og ler deg rett opp i ansiktet? Takket være denne tøffe innstillingen har jeg fra tid til annen utrettet små mirakler på kjærlighetens område, våget å møte livsfarlige kvinner, for eksempel, og iblant også faktisk fått leke med dem.

Hvis du er ensom når du er alene, er du i dårlig selskap

Hvis du er ensom når du er alene, er du i dårlig selskap

Hvis du er ensom når du er alene, er du i dårlig selskap

Hvis du er ensom når du er alene, er du i dårlig selskap

Hun reiste seg, ydmyket og rasende, den skumleste av alle menneskelige kjemier, for mellom raseriet og ydmykelsen ligger den korteste av alle lunter...

Et menneske har aldri med et annet å gjøre
uten at det holder noe av dets liv i sin hånd

Noen vil ikke ha hele verden om de kan få den.
Noen vil ikke ha et eget land.
Og noen vil ikke engang ha en skole i Stavanger.
Noen vil bare være en del av det hele.
Nyttig, om enn unnselig.
Ikke alle trenger hele verden.
Jeg ville bare være i fred.

Forelskelsen er aldri redd. Var mennesket like fryktløst som forelskelsen, ville vi være uovervinnelige.

All romantikk er ekte. Romantikk utspringer av følelser. Og følelser er fakta. Å føle er den mest realistiske av alle måter å leve livet på. Romantikk er derfor klinke, skjære virkeligheten. Å tro på såkalte realiteter er den mest urealistiske av alle måter å leve livet på.

Han gikk og gikk, men ikke noe hendte,
skjønt det var fullt av folk på alle hold.
Og knøttet møtte ingen som han kjente,
for knøttet var et meget ensomt lite troll,
og altfor sky og blyg til å si : Hei!
Kan jeg få snakke litt med deg?