Marian deler leilighet med Ainsley. De to unge kvinnene har lite til felles, men de går greit sammen. Begge har noe odde jobber - Ainsley jobber med reklamasjoner av elektriske tannbørster, mens Marian jobber med diverse markedsundersøkelser.
Ainsley er singel, mens Marian er kjæreste med Peter. Han er kjekk, men litt skjør. Han kollapser totalt hver gang hans single kamerater går i «fella». For Peter er nemlig ekteskap en felle. Overraskelsen er derfor stor da han, ut av det blå, frir til Marian. Hun overrasker seg selv ved å svare ja, for hun vil jo egentlig noe mer med livet sitt. Noe som får hennes normalitet til å sprekke.

Atwoods debut, som først nå foreligger på norsk. Treg start, men tok seg opp i andre halvdel. Litt sær og rar, men ok leseropplevelse.

Margaret Atwoods debut fra 1969 er (selvsagt) like aktuell i dag.

Marian har en meningsløs jobb, og en dag kommer hun i skade for å forlove seg med ekstremt kjedelige Peter. Snart slutter hun å spise det ene og det andre, uten at hun helt skjønner hvorfor. Til slutt spiser hun ingenting, men til gjengjeld treffer hun Duncan. (Lena Dunham MÅ ha lest denne boka før hun skapte karakteren Adam i TV-serien Girls. Adam er ekstremt lik Duncan.)

"Den spiselige kvinnen" er full av morsomme situasjoner og treffende metaforer. Det er et sprudlende oppgjør med de trange rammene som kvinner måtte leve livene sine innenfor på 1960-tallet.

Litt underlig i starten, men en god og lettlest historie

Nytt år nye muligheter for nye lese opplevelser. Vet ikke om jeg klarer å slå 2021