Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Stendhals selvbiografiske tekst Henry Brulards liv er en fortelling om barndom og ungdom, fra han som Henri Beyle blir født i Grenoble i januar 1783, til han i sitt attende år kommer til Milano, med Napoleons hær, i juni 1800. Det er en fortelling om sorg og ulykke, opprør og frigjøring, sanselighet og intellektuell vekst. Her formes den personlighet som skulle bli Stendhal, en av Frankrikes største forfattere, grunnleggeren av den moderne realistiske roman og en av de skarpeste observatører av så vel menneskesjelens som historiens paradokser. Beyle/Stendhal skaper personen Henry Brulard som kritisk vitne til sitt eget liv, der beretning, analyse og erkjennelse drives frem av et overordnet behov, nemlig å bli kjent med seg selv før det er for sent. Døden er hele tiden present i denne fortellingen om et liv. Teksten åpner med at forfatteren blir slått av tanken på sin forestående femtiårsdag, og dermed ikke så fjerne død, mens han står og ser utover Roma en dag i oktober 1832. På denne bakgrunn foldes livet ut i en tilbakeskuende akt. Henry Brulards liv er en enestående tekst, både betraktet som selvbiografi og som litteratur, og boka har hatt innflytelse på mange senere forfattere, noe man bl.a. kan lese ut av W.G. Sebalds bok Vertigo(2005). «...overbevisende og uanstrengt skrevet ... en skikkelig fest.» Johnny Halberg/Dagbladet «Henry Brulards liv skaper en ellevill leseglede, og et viltert bilde av forfatterens tid og steder.» (Vårt Land) «... et forfriskende møte med en av tidenes beste prosaforfattere» (NRK/P2)
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2006
Format Innbundet
ISBN13 9788205312975
EAN 9788205312975
Serie Gyldendal klassiker
Omtalt tid 1800-tallet 1700-tallet
Språk Bokmål
Sider 359
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Kritikerprisen for beste oversettelse 2006
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketHva intelligens angår, var Clémentine alle andre overlegen. Métilde var best på edle, spanske følelser; Giulia hadde mest karakterstyrke, tror jeg, selv om førsteinntrykket var motsatt. Angela Pietragrua var sublimt horete på italiensk vis, à la Lucrezia Borgia, mens Madame Azur var horete uten å være sublim, à la Du Barry.
I over en måned var jeg stolt over å ha hevnet meg, og det er en egenskap jeg liker godt hos et barn.
På meg gjorde dette et overdrevent høflig inntrykk, jeg som var vant til det kalde, uvennlige og på ingen måte kultiverte vesen som preger de utspekulerte dauphinerne (som gamle Sorel i Rødt og Svart, men hvor pokker er Rødt og Svart i 1880? Langt inne i dødsriket).
Kort sagt, jeg følte det da som nå: Jeg elsker folket, jeg avskyr undertrykkerne, men det ville være tortur for meg å leve blant folket hver dag.
To av vinstokkene kom fra haven til vår nabo Monsieur Périer-Lagrange, en god og snill idiot.
Morfar hadde fått laget rekkverk av buede kastanjelekter. Det var et stort stykke arbeid som ble utført av snekkeren: en tredve år gammel fyllik, alltid i godt humør. Han ble min venn, for sammen med han følte jeg meg på like fot.
Fordi jeg nesten aldri har hatt slike kvinner (de virkelig borgelige), er jeg ikke det minste blasert selv om jeg har passert de femti. Jeg mener blasert i åndelig betydning, for fysikken er betydelig sløvet, i den grad at jeg godt kan greie meg uten kvinne i fjorten dager eller tre uker. Det er bare den første uken jeg plages av det.
Her er alleboktitlene nevnt i boka Livet! Litteraturen! av Tor Eystein Øverås.
Bøker jeg ikke finner på Bokelskere: