Harpiks

av (forfatter) og Cecilie Winger (oversetter).

Aschehoug 2017 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.77 (30 terningkast.)

1 bokelsker følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp bøker hos haugenbok.no

Heges eksemplar av Harpiks

Lesetilstand

Har lest denne

Hylle

Mysterier/ spenning

Lesedato

2017

Favoritt

Favoritt!

Terningkast

Min omtale

Ingen omtale


Omtale fra forlaget

«Det var mørkt i det hvite rommet da far drepte farmor. Jeg var der. Carl var også der, men ham oppdaget de aldri. Det var om morgenen julaften, og det snødde litte grann, men en skikkelig hvit jul ble det ikke det året.»

Slik starter historien om Liv, som vokser opp på en liten øy sammen med mor og far.

Mor er for stor til å komme seg ut av soverommet. Far fyller opp hjemmet med skrot, og melder sin levende datter død. At han også kveler sin egen mor virker helt naturlig for Liv, som i begynnelsen ikke setter spørsmålstegn ved den verden hun lever i. Hun tviler heller ikke på at hun er elsket av sin far, som holder henne skjult i en gammel container.

HARPIKS er en sanselig vakker fortelling om kjærlighet, lojalitet og omsorg. Men det er også en gysende fortelling om angsten for å miste, om ikke å gi slipp, om splittelse og paranoia og om utilsiktet ondskap.

Bokdetaljer

Forlag Aschehoug

Utgivelsesår 2017

Format Innbundet

ISBN13 9788203371769

EAN 9788203371769

Omtalt sted Danmark

Språk Bokmål

Sider 279

Utgave 1

Tildelt litteraturpris Glassnøkkelen 2016

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

4 19 6 1 1 0

Bokomtaler

Harpiks er ikke en krimkrim. En psykologisk thriller vil nok være en mer treffende beskrivelse. Den trekker oss inn i menneskets mørke dype, uten å bli blodig og skummel. Den beskriver så godt mange av de følelsene mange av oss bærer på; redsel for å miste, splittelse og angst. Men den inneholder også kjærlighet, lojalitet og omsorg. Alle følelsene glir inn i og om hverandre. Riel kan kunsten å føre de sammen i en harmoni, som kanskje ikke er perfekt, men som er troverdig.

Jeg klarte nesten ikke å legge fra meg boken. Harpiks dro meg videre, i sitt rolige tempo, fordi den er så godt skrevet, så intens, at jeg måtte lese mer. Hele tiden mer. En fantastisk spennende bok. Grusom og fin. Kjærlig og ondskapsfull. Den er alt på en gang.

For lesere som liker mer psykologiske thrillere enn ren krim anbefaler jeg denne på det sterkeste.

For full anmeldelse, se: Edge of a Word: Harpiks

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Liv vokser opp på en øy sammen med moren og faren. Det er kun de som bor på øya. Liv tror at alt som skjer på øya er tilnærmet normalt. Moren har vokst seg så stor at hun ikke kommer seg ut av soverommet, faren samler på så mye at det er fullt både ute og inne. I tillegg blir hun vitne til at faren kveler sin egen mor, og melder Liv død til myndighetene, så hun skal slippe å gå på skolen på fastlandet.
Da Liv våger seg inn til landsbyen, og opplever det virkelige livet som folk flest lever, begynner alt å rakne.

Skremmende og samtidig fascinerende å lese om hva total isolasjon kan gjøre med mennesker.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Denne var merkelig og merkeligere og mørkere ble den gitt. Men jeg klarte ikke å legge den fra meg...!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Den nye julen besto altså i at farmor nylig var død. Det hadde vi ikke opplevd før, og det hadde hun tydeligvis ikke selv heller. Hun så i hvert fall temmelig forbauset ut der hun satt i den grønne lenestolen og stirret opp på treet uten å blunke.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Jens hadde besøkt morfar nede i Sønderby et par ganger. Han ante ikke at han hadde katter. Bare at han hadde en liten hund som fulgte ham overalt og kunne spille død på kommando. Det gikk fint helt til den dagen den ikke reiste seg opp igjen. Deretter ble den kalt øyas lydigste hund, og morfaren til Jens sluttet å si noe. Og så døde han også.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Silas kjente de fleste nede på hovedøya, og ellers kjente han noen som kjente dem. Ikke at han sladret. Han fortalte alltid bare fine ting om de døde. Det kunne være ting som at bakeren alltid hadde sørget godt for rottene sine, eller at postmesteren hadde hatt så mye kjærlighet til sin kone at han var nødt til å fordele hengivenheten på hele tre andre damer nede på sørøya.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket