"Gledens bok" tar utgangspunkt i Dalai Lama's åttiårsdag, som feires med en uke i dialog med biskop Desmond Tutu.

De to spirituelle lederne møtes for å drøfte glede, med utgangspunkt i personlige erfaringer gjennom eget liv og arbeid, og spørsmål knyttet til hvordan man kan oppleve og ha glede i en verden full av utfordringer.

Personlig visdom, spørsmål fra folk som lever vanlige liv, iblandet vitenskap og praktiske tips om glede, er med på å gjøre denne boka verdt å lese. "Gledens bok" tar ikke side når det kommer til livssyn, tvert om.

Ta deg tid til denne boka i år. Den anbefales varmt. :)

Til å verte klok og glad av!

Dette er virkelig Gledens bok.

En bok om to store personligheter som attpåtil skriver om glede, dette må jo bli bra! Nei, ikke helt, og det føles nesten litt ukorrekt å si, men dette fortjener ikke noe mer enn en firer.

Nå skal det sies at boken er ført i pennen av medforfatter Douglas Abrams, som har gjengitt dette møtet og skapt øyeblikkene på bakgrunn av forhåndsbestemte spørsmål fra tilfeldige mennesker. Jeg oppfatter ikke Tutu og Dalai Lama som forfattere av boken.
Jeg synes dette har blitt en bok med alt for mange selvfølgeligheter presentert av to menn som tilsynelatende ikke får skrytt nok av hverandre.

Det er kjempekult at to så innflytelsesrike og mektige menn oppfører seg så annerledes enn verdens andre mektige menn, og nettopp derfor hadde jeg kanskje ventet meg noe mer eller noe annet. Jeg gir hele ansvaret for min opplevelse til Abrams, måten han skriver på og hvordan han velger å skildrer sammenkomsten treffer meg ikke.

Boken er likevel ikke helt uten lærdom, og det føles ikke bortkastet å ha lest den. Kanskje retter den seg mot et publikum en del år yngre enn meg.
Glede er muligens ikke så innviklet og komplekst at det går an å si så mye nytt om den. Det handler mye om perspektiv og fokus. Boken kan om ikke annet gi deg en følelse av smarthet, for mye av dette har du antagelig tenkt selv allerede.