Utdrag fra omtale på bloggen min:
En bagatell av ei bok, dette. Drøye hundre sider, små sådanne, med illustrasjoner i sort/hvitt. Så det er fort gjort å pløye igjennom – en drøy time så er det hele over.
Og det gjør i grunnen ikke så mye.
Jeg kunne forsåvidt fråtset i ordkløverier her, om at boka er djevelsk god eller helvetes dårlig, gudbenådet litteratur eller gudsjammerlig kjedelig. Men Erlend Loe har brukt de fleste allerede, i sin velkjente stil, så jeg lar det være.
Den var forøvrig ingen av delene. Noen tørrvittigheter, noen ordspill som treffer, det var omtrent det hele. Hadde egentlig sett fram til litt høyere temperatur der nede …

Grei nok. En del morsomheter, noe å tenke over om en er interessert i religion, men jeg skjønner ikke helt hva han vil med denne boka. Illustrasjonene ga meg ikke noe. Så... tja.

Rakel er nyskilt. Hun har flyttet fra enebolig til rekkehus. Her gjelder helt andre regler - man må holde en lav profil de første årene. Annenhver uke har hun fri til å gjøre hva hun vil. Ungene er da hos den svikefulle faren sin. Da våren kommer, kommer også den lille hageflekken fram, og de forrige eierne vant ikke akkurat prisen for beste hage. Rakel setter i gang med å grave et bed, men det hun finner, får henne til å stusse. En lem i metall, og under lemmen en trapp! Hun går ned, og det viser seg at trappen ender i helvete... I og med at Rakel er økonomisk, kjøper hun klippekort, og allerede ved første besøk møter hun Satan selv. Språket der nede er selvsagt nynorsk!

Herlig, og typisk Loesk humor. Tror det kan by på problemer å lese denne i det offentlige rom, med tanke på latterutbruddene :-D Tapte seg noe på slutten.

Pluss for at de snakker nynorsk i helvete, og noen morsomme poeng her og der. Men jeg føler virkelig at Erlend Loe kan mye bedre.

Jeg vil nødig fornærme Erlend Loe, men jeg kan ikke helt skjule min skuffelse etter å ha lest om himmel og helvete i denne boken. Jeg har lest et sted at Loe skriver mange av bøkene sine på ren intuisjon og at han sjelden har veldig peiling på hvor han skal. Dette ligger åpenbart til grunn for denne boken. Jeg aner ikke hvor eller hva han vil med denne boken, og lurer egentlig på om han vet det selv. Den gir meg lite eller ingenting, som å se en film uten spenningstopp og med irriterende slutt. De første 20 sidene virket lovende, men så blir det intetsigende. Den er ikke spesielt av noe. Den er ikke morsom, underfundig, provoserende, spennende eller original. Om noe, så kan den sies å være gjenkjennelig for alle dem som har opplevd ekte kjærlighet og tap av den.

Erlend Loe har blitt voksen.

Helvete. Erlend Loe.
Dette er ei bok om å kunne lære seg å se litt lyst på livet, selv om det meste ser litt lite lyst ut, fortalt på en måte som bare Loe kan - og det er nok en fordel å ha lest litt Loe tidligere, sånn at man allerede har akseptert hans dribling med virkelighet og fiksjon.
Dro litt på smilebåndet, av og til, men at Loe ikke fikk meg til å le mer, tror jeg skyldes at dette må være et hastverksarbeid. Han kan så mye bedre, og med ei sånn ramme burde han fått meg som aksepterer hans litterære virkemidler til å småhumre hele veien; tur/retur.

Ingen leser Erlend Loe slik Erlend Loe gjør det!
Dette ble også den første lydboken jeg har hørt som er spilt inn live, med publikum. Det ville nok ikke funket med alle bøker, men i denne settingen følte jeg det var med på å skaffe et ekstra øye på terningen. For historien er ikke allverden, skråblikket på kjente karakterer og steder er så mye bedre.

Lettlest morsom bok

Denne var utrolig morsom og lettlest! Lest på et par timer, med artige illustrasjoner og et levende språk. Setningsoppbygging som gjør det lett å lese. En underholdende og kort historie som hele tiden drives fremover uten kjedelige partier. Liker godt måten Loe skriver på. Gleder meg til å lese mer av han. En favoritt i bokhylla!

Kjører på med samme plan som tidligere, med å lese 52 bøker i året.

Bøker jeg har lest og vil lese i 2019.

Uthevet tekst

Bøkene jeg kan huske å ha lest i 2020.

Bøker eg har lest/hørt i 2023.
2023 var dessverre eit år med dårlig leselyst,
men då er det godt at det finnes lydbøker.

En oversikt over bøker Marianne bak bloggen EBOKHYLLA MI har gitt meg lyst til å lese. Hun er meget belest. Trykk her for å komme til bloggen hennes.

Bøker jeg har lest/hørt i 2020.