2011
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Sibylla fins egentlig ikke. I femten år har hun levd utenfor samfunnet. Hun har vært en del av Stockholms uteliggermiljø og prøvd å overleve dag for dag. Alt hun eier og har, ligger i ryggsekken hennes. All hennes tid og alle hennes krefter går med til å skaffe mat for dagen og finne et sted å sove. Det hjelper henne å holde tankene borte fra fortiden, fra spørsmålene om grunnen til at livet hennes er blitt som det er blitt. Men så skjer det som ikke skal skje. En natt er hun tilfeldigvis på helt feil sted. En mann blir drept, og altfor mange spor peker mot Sibylla som den skyldige. Ingen har spurt etter henne på femten år, men plutselig er hun Sveriges mest ettersøkte person. Da boken utkom i Sverige, fikk Karin Alvtegen den prestisjetunge prisen Glasnyckeln for den beste nordiske spenningsromanen, og i 2002 fikk hun utmerkelsen Silverpocket for mer enn 30 000 solgte eksemplarer av boken. Hennes debutbok Skyld (Damm 2002) forbløffet anmelderne, og Karin Alvtegen ble raskt omtalt som et ytterst sjeldent skrivetalent. At hun fortjener en slik omtale, beviser hun også med denne boka som utgis i 16 land.
Forlag Damm
Utgivelsesår 2003
Format Innbundet
ISBN13 9788249603893
EAN 9788249603893
Genre Spenning
Språk Bokmål
Sider 231
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Glassnøkkelen 2001
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Det var som om alle menn i dyre dresser var klonet fra samme stamfar. Så fort en mann fikk snakke om sin vellykkethet, glemte han det han hadde vært opptatt av bare et øyeblikk tidligere.
Men hvis man innstiller seg på å mislykkes hver gang man skal prøve noe, blir det å mislykkes selve målet til slutt.
Har dere noe å klage over, så ta dere en jobb, ta dere sammen. Et sted å bo? Tror dere at vi fikk boligen vår tilsendt i posten? Hvis det er det som er problemet, så går det vel an å bygge et hjem et eller annet sted der sånne som dere kan bo. I vårt strøk? aldri i livet. Vi må tenke på barna våre. Vi kan ikke ha en masse berme som stjeler og doper seg og kaster fra seg sprøyter i vårt boligområde. Men gjerne et annet sted. For det er jo virkelig ille at folk ikke har noe sted å bo.
Mannen som ville at hun skulle snakke, kom heller ikke så ofte. Han hadde vel sykere pasienter som trengte ham. Hun var jo ikke gal lenger, bare gravid. Han kunne jo ikke noe for at det gikk ut på ett i det hjemmet hun kom fra.
Var det sånn moren hadde hatt det da hun fødte henne? Var det derfor hun aldri hadde godtatt henne? Hvordan kunne man forvente å bli elsket når man hadde forårsaket så mye smerte for noen?
Var hos ene søskenbarnet mitt dag som har kjøpt seg hus med masse innhold, bl.a. en MASSE bøker som jeg fikk plukke fritt det jeg ville av.
Jeg var i himmelen en stund! Her er bøker nok for en god stund fremover!!