Klikk på en bok for å legge inn et sitat.

Viser 1 til 20 av 39 sitater

De hadde snakket hver om sitt. Sammensvor de seg om noe og brygget på ondskap? Det gjorde de ikke, men de var begge i ulag, var vrange og utilfredse med seg selv og andre. Hvorledes går det? Det går ikke, det er ondt å være til! Nei, de raste ikke og svor, de var maktesløse og stille [...]

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Var det ikke aldeles klart? Gresset det vokser og skuta ho flyter på vannet og himmelen den har stjerner, det var så forståelig. Men nu var det en annen ting, og naturligvis kunne ingen mennesker på jordens rund forklare ham at Frank - at et barn - han er ikke mere enn så lang, og så har han alt vett!
Tomt prat, funderinger fra lugaren. Det var som kvinnfolkprat over hekletøyet.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

"Men bare Gud kan dikte trær"

Godt sagt! (2) Varsle Svar

(Gustav) Flaubert kunne arbeide i timevis med én enkel setning, og han brukte nesten fem år på å skrive sitt mest kjente verk, romanen Madame Bovary. Under skriveprosessen gikk han ofte rundt i arbeidsværelset sitt i familiegodset i Croisset (Normandie) og brølte setningene han nettopp hadde skrevet, for å sjekke om de hadde den rytmen og musikaliteten han søkte. Dette kalte han brøletesten (l'épreuve du gueuloir).

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Og slik er det: den blotte nåde at man får livet er den rike forhåndsbetaling for livets alle elendigheter, hver eneste en.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg begynner å nynne, men jeg hører det knapt selv, mitt nynn suses tildøde av fossen.
[...]
En foss midt inne i landet gjør samme gagn for øret som en brenning. Men brenningen den velter i sterkere og svakere fremstøt, suset fra en foss derimot det er som en hørlig skodde, det er urimelig i sin enstonighet, uten all fornuft, et mirakel av idioti. Hvormange er klokken? Nei ingenlunde! Er det dag eller natt? Ja! Det er som å legge en sten på tolv taster på et orgel og så gå sin vei.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Å de byens kjøpmenn!

Hver dag henger de ut sine ferdigsydde klær og utstiller sine tøyer og varer i vinduene; men sjelden ser jeg en kunde åpne deres dører. Det kommer vel nu og da en bonde oppe fra dalen som har ærend derinn, tenkte jeg i førstningen. Jeg tenkte rett: i dag så jeg bonden, og hvor det var morsomt og forunderlig å se ham!

Han var kledd som i våre eventyr, i rundtrøye med sølvknapper og i grå bukser med sort skinnbak. Han kjørte en bitte liten høyvogn med en bitte liten hest og i vognen stod en liten rødsidet ku, den skulle vel til slakteren. Alle disse tre liv, mannen, hesten og kua, var så små og stenalderske, de var som underjordiske på en liten tur blant menneskene, jeg ventet å se dem forsvinne for mine øyne. Plutselig setter kua i et raut fra sin lilleputtvogn. Og selve denne urimelige lyd var som fra en annen verden.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Men gud hvor han hadde lynet av skarpsindighet i det øyeblikk galskapen slo sammen over ham! Jeg minnes ham nu og da, han gav meg en leksjon: det er vanskelig å forstå seg rett på mennesker, hvem som er gal og hvem klok! Gud hjelpe oss alle fra å bli gjennomskuet!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Synet av Hitler der oppe på scenen gjorde professor Müller nesten svimmel av glede. Ludendorff så også rørt ut. Ansiktet hans røpet en overbevisning om at dette var et epokegjørende historisk øyenblikk, og samtidig en fast beslutning om å overkomme de utfordringene framtiden ville bringe. Publikum brøt ut i en energisk versjon av "Deutschland, Deutschland über alles", som hadde blitt nasjonalsang året før. Ernst Pöhner, som sto på podiet sammen med Hitlers nye regjering, sa at dette var den mest begeistrede applausen han hadde hørt siden krigserklæringen i august 1914.
Det var ikke alle som lot seg rive med av hysteriet. En politiinformant overhørte noen si sarkastisk at det eneste som manglet, var en psykiater.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Fruen kom ut igjen i kjøkkenet og sa:
- Og De da som taler fransk. Det er mere enn jeg gjør.
Gudskjelov, så ble det ikke mere derav. Det ville også fra min side mest ha dreiet seg om omeletten og forstyrrelsen, om hvor er kvinnen og staten er meg.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Rolandsen hadde regnet feil når han håpet at fruen skulle gjøre ham tjenester, han fikk sin sunne fornuft igjen og tenkte: La oss holde oss til jorden, vi har altså ikke bedåret noen.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Knut hadde alltid stått i et nært personlig forhold til ovnen og veden. Vinterveden på Nørholm skulle nødig hugges av fremmede, som kanskje ikke hadde føling med skogens sinn og vesen. [...]
Med hensyn til tørkingen i de forskjellige etasjer i ovnen hadde han et system som lå over enhver kvinnfolkbegripelse. Derfor måtte ingen kone eller pike noensinne røre hans ovn, hans ved, fliser eller never, som lå på den og rundt den.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Hverdagens aller minste småting kunne opphisse ham.
Jeg fant en gul ert på kjøkkengulvet da vi skulle til å spise, jeg tok den fort opp og kastet den i søppelbøtten.
Han sendte meg et blikk som om det først i denne stund gikk opp for ham hva slags menneske han dessverre snart skulle gifte seg med:
"Har du ikke en boks, det foresvever meg at jeg har malt en boks til deg, det står Æ R T E R på den..."
Beskjemmet fisket jeg erten opp av søppelbøtten igjen, skyllet den under springen, tørket den, hentet boksen ned fra øverste hylle og la erten oppi.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det hendte, at i stedet for godmorgen når han kom, og noen passende ord til en kjæreste, kunne han si: Har du nå dradd opp det rullegardinet skakt igjen! Har jeg ikke sagt at alt skal være vannrett? Eller loddrett.
Nå måtte det ikke svares: Ikke grin for en sånn bagatell!
En måtte heller ikke la gardinet snerre opp og ned til det ble rett. En kunne redde meget hvis en lovet bot og bedring og sto og så lærvillig på men gardinet forsiktig ble dradd til rette av den som kunne det.
Jeg husker også en leksjon i støvtørking. Det "kom på" at jeg visket vekk en liten trepinne så stor som en halv fyrstikk en ulykkelig morgenstund. Jeg ante ikke hva jeg hadde gjort. Jeg tilbød å skaffe akkurat maken. Men nei. Det var nemlig en tannpirker, og maken kunne ikke skaffes.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Mens jeg skriver dette, er den makeløse snevinteren 1951 gått til ende.
For et par måneder siden brøt snetyngden ned den store uthusbygningen på Nørholm, den Knut bygde for 30 år siden. Mot tunet står to møner igjen, og i dag sitter det en blank stær på hvert av dem og kan likevel ikke kjenne seg igjen.
Men hver gang jeg ser ut av vinduet, så ligger den store ruinen der, litt halm har begynt å skyte grønne spirer i solen mellom avbrukne bord og bjelker. Det går inn på meg.
Knut kan også se disse meningsløse konturer, han skimter ting på noen avstand, det er nær ved at han er blind.
Han sier rolig og langsomt - og stemmen har nøyaktig samme klang og bøyelighet som dør, det er ingen oldingrøst -:
"Gråt ikke, Marie, det er ikke dine tårer verdt. Snart dør vi, livet er så kort Og likevel vil det gjerne bli for langt."
Jeg sier i hans øre: "Hvis du ikke var blitt så døv og blind, så ville aldri du funnet det for langt."
"Å," svarer han i samme resignerte tone, "vi er alle døve og blinde i dette liv. Men kjære, ikke gråt, det er så ondt. Fröding har et sted noe slikt: En mann går overbord. Jaså -, sier Vårherre. Så skjer det noe med en annen mann. Jaså,- sier Vårherre.
Så betydningsløst er det hele. Og livet er så kort, en harselas."

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Arild kom hjem og skulle hjelpe til med jordbruket, nå da det var så vanskelig å få folk. Det første han gjorde var å kjøpe et nytt økseskaft uten å spørre sin far. Da slo lyn og torden ned i et brak.
Om sommeren pleide jeg å stoppe strømper ved et bord på Nørholms grønne, vakre tun. Jeg pleide også, når jeg gikk fra arbeidet, stikke nålen i husveggen til jeg kom tilbake. Enten det nå var krig eller fred.
Men en uheldig stund oppdaget han (Knut) nålen i veggen "Gud i himmelen!" ropte han, "er det rart det går den veien høna sparker!"

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Da hun var gått satt jeg tilbake og tenkte. Et velsignet møte for meg. En hørlig stillhet efter henne. Og nu ligger Topsøes bok der på bordet og er like uoppklart, men jeg bryr meg ikke mere om å vite hvem som har eiet den i forrige århundre. Intet er som er å bli pustet på av det levende liv.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sølibat og selvmord står på et lignende erkjennelsestrinn, selvmord og martyrdød på ingen måte, men kanskje ekteskap og martyrdød.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Vi snakket om forholdet mellom tsjekkere og tyskere. Jeg sa at det ville være godt for forståelsen mellom de to nasjonene om man utga tsjekkernes historie på tysk.
Kafka forkastet forslaget med en resignert håndbevegelse.
"Det har ingen hensikt" sa han. "Hvem kom til å lese den? Bare tsjekkere og jøder. I hvert fall ikke tyskerne, for de vil ikke erkjenne, forstå, lese. De vil eie og regjere, og da er forståelse vanligvis bare en ulempe. Man undertrykker sin neste meget bedre når man ikke kjenner ham. Man glemmer stikket i samvittigheten. Det er derfor ingen kjenner jødenes historie."

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg gjorde Franz Kafka oppmerksom på en stor artikkel om gjenreisningsproblemet. Han så bort fra avisen, skjøv underleppen litt frem og bemerket: "Alt det der er i grunnen ganske enkelt. Virkelig vanskelig eller umulig å løse er bare de problemene som man ikke kan formulere, fordi de inneholder hele livets problematikk".

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Libraritas vHarald KAnne-Stine Ruud HusevågTralteSigrid NygaardKay NilsenFride LindsethØyvind BjørnerudBjørg Marit TinholtEster SAnne ÅmoKari ElisabethTone SundlandBoktimmyLeseaaseReadninggirl20Andreas BokleserGVThina NordtveitInger Johanne SæterbakkKaren RamsvikRunar BMRisRosOgKlagingMonica CarlsenEivind  VaksvikMarte OnarheimBerit B LieGroBjørn  BakkenLine DahleVannflaskeLisbeth Kingsrud KvistenTuridRandi FramnesFrode KinserdalNinatuhamreKirsti Vettran Nederhoelkjell kTatiana Wesserling