Klikk på en bok for å legge inn et sitat.

Viser 1 til 20 av 50 sitater

Blant gjestene var Aleksander Danilevskij og hans kone Uljana, som snart fødte en sønn. Han fikk navnet Nikolaj til ære for sin dikter-gudfar. Presten var full da gutten skulle døpes, og Gogols mor ble en smule betenkt. Men for en gangs skyld fant hun sønnen overbærende: "Kjære mamma, det er da helt urimelig å forlange at en prest skal være edru på en søndag! Nei, dette må vi tilgi ham!"

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Men dette enmannsopprør mot sosial ulikhet kan umulig bringe forandring i hans [hovedpersonens] stilling. Han må pent finne seg i å tåle alle krenkelser og fornedrelser. Som kompensasjon bygger han seg en verden av ønskerdrømmer [....] :

"Mange ganger har jeg brent etter å finne ut hva alle disse forskjellene egentlig bunner i. Hvorfor er jeg titulærråd, hva skyldes det at jeg er titulærråd? Kanskje er jeg en eller annen greve eller general som bare silsynelatende er titulærråd? Kanskje jeg ikke selv vet hvem jeg er?"

Her aner vi atter en samfunnskritisk side ved Gogols novelle:
Popristsjin synes å være en sosial opprører som ønsker å rette nakken og løfte hodet. Men det betyr ikke at han reiser seg mot samfunnsinstitusjonene for å forandre dem. Han gjør ikke opprør mot det byråkratiske system, bare mot sin underordnede stilling i systemet. Popristsjin er fortsatt en drømmer som søker erstatning for sitt nederlag i fri fabulering.

I sin syke fantasi finner han seg så en rang som er høyere enn alle andre: han utroper seg til kong Ferdinand VIII av Spania. Den virkelige verden trer nå frem som blendverk.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det var smått med verdslige bøker på Vasiljevka (godset han vokste opp på). Noen få 1700-talls diktere som Lomonosov, Kheraskov og Karamasin, - det var alt. Hyppigst brukt var nok en bok med råd for husholdningen. "Hvordan skal man slukke en pipebrann?" lyder et av spørsmålene i boken. I en tid uten sans for dyrebeskyttelse måtte svaret bli såre enkelt: "Avhengig av pipens bredde skal man stappe en levende gås, en and eller en høne ned i pipen. Etterhvert som fuglen flakser nedover, slukker den brannen med vingene."

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Enda viktigere for hans litterære utdannelse ble besøkene på de kjente markedene i Mirgorod og Sorotsjintsy. Her ble han kjent med den lokale fortellertradisjon og ikke minst med det ukrainske dukketeater. [....] Med sine maskefigurer fikk dukketeateret stor innflytelse på typetegningen hos Gogol. Ja, stundom kan det virke som om hans karikerte personer er sprunget rett ned fra dukketeaterets scene. Mens H.C. Andersen besjeler sine ting, gjør Gogol sine mennesker til livløse objekter, til "døde sjeler". - "Gogols typer er små voksfigurer," skriver Rosanov, "og likevel er de så dyktige til å lage sine grimaser at vi lenge har trodd at de beveger seg. I virkeligheten vokser de hverken i seg selv eller i forfatterens sjel, - de er alle tegnet statisk."

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Allerede her røper Gogol sin senere "maksimalisme", sitt kompromissløse krav til mennesket og samfunnet. Mens andre har slått seg til tåls med et grått liv, har han til hensikt å avsløre menneskene som "døde sjeler". Det er med gru han tegner disse farveløse "vegetasjonsmennesker" som tomsjelet trives i usle omgivelser.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Og det beste av alt var at han ingen gratis tjeneste hadde mottatt av hr. Holmengraa, men bare handlet med ham. Slik skulle det være. Gå og være evig forbunden for en gratis tjeneste? Intet kjøp er så dyrt som gaver.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

[...]Hvor vil man plassere ham [Hamsun]?
Han har røttene sine i det naive liv og er samtidig tilværelsens sensitive utlending i en verden av kjærlighetsløse spissborgere. Han er skandinav i sin suverenitet overfor alle doktriner. Han avviser å være vismann, men det han vil fortelle oss, faller sammen med ordene av en en av verdenshistoriens viseste tenkere, som har forstått livets paradoks bedre enn senere tiders læremestre, nemlig med ordene til Heraklit:
"Gutter kaster sitt leketøy når de blir voksne. Et slikt leketøy er menneskenes meninger".

(fra "Det ironiske forhold til fremskritt og død hos Hamsun i "Siste kapitell" og hos Thomas Mann i "Trollfjellet" " av Hans Burkhardt)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Men ute i saltsteppen lever en tistel under enda verre vilkår. Jorden den står i er av leire og salt, og vind og sol svir den - der står tistelen i små flokker. Den er hård, bustet, den er som metalltråd med ragg på. Man ser på disse småpletter med tistler med stor glede. De står der som små folk i tross. I tross. Får de regn bøyer de seg - som mennesker bøyer seg i takk for et mildt ord; men i den lange og ulidelige tørke reiser de seg bare mere opp og blir ranke, urokkelige, hårde - som mennesker i tørke.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

En hest står i solsteken da vi kommer, den er mankebrutt, den har store sår og utallige fluer sitter i sårene. Hesten enser intet, den står der mager til det ytterste og henger med hodet dypt ned og lar fluene sitte. Den er fullkommen sløv; jager vi bort fluene av den synes den ikke å finne noe lise derved, den står bare og brenner opp i solen og blinker dorsk. Da den er forspent en arbeidsvogn venter den vel på sin herre. Det lukter av sårene på den.... Det er en overlegen hest, en stoisk hest. Ved å gå noen skritt kunne den frelse seg over i skyggen; men den står. Og heller ikke vedkommer det den at fluene sitter der, så toppmålt er dens ødeleggelse nu.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Selv Moltke forvirredes litt i denne by, han skriver at Moskva er en by "som man kan forestille seg i tanken, men som man aldri får se i virkeligheten." Og da haddde han nettopp stått i Ivan Velikij-tårnet og sett på virkeligheten.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Siden skriver Zweig ned hele drømmen, i en tekst som får tittelen Das Buch als Eingang zur Welt (Boken som inngang til verden): "Og jeg forsto at evnen til eller nådegaven av å kunne tenke store, frie tanker som knytter an til mangt, at denne herlige og eneste riktige måten å se verden på, liksom fra mange flater, kun er den forunt som utover egne erfaringer en gang har tatt til seg erfaringer av det slaget som finnes i bøker, som skriver seg fra mange land, mennesker og tider, og jeg var rystet ved tanken på hvor trang verden må fortone seg for den som ikke leser. [...] "

Godt sagt! (2) Varsle Svar

De hadde snakket hver om sitt. Sammensvor de seg om noe og brygget på ondskap? Det gjorde de ikke, men de var begge i ulag, var vrange og utilfredse med seg selv og andre. Hvorledes går det? Det går ikke, det er ondt å være til! Nei, de raste ikke og svor, de var maktesløse og stille [...]

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Var det ikke aldeles klart? Gresset det vokser og skuta ho flyter på vannet og himmelen den har stjerner, det var så forståelig. Men nu var det en annen ting, og naturligvis kunne ingen mennesker på jordens rund forklare ham at Frank - at et barn - han er ikke mere enn så lang, og så har han alt vett!
Tomt prat, funderinger fra lugaren. Det var som kvinnfolkprat over hekletøyet.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

"Men bare Gud kan dikte trær"

Godt sagt! (2) Varsle Svar

(Gustav) Flaubert kunne arbeide i timevis med én enkel setning, og han brukte nesten fem år på å skrive sitt mest kjente verk, romanen Madame Bovary. Under skriveprosessen gikk han ofte rundt i arbeidsværelset sitt i familiegodset i Croisset (Normandie) og brølte setningene han nettopp hadde skrevet, for å sjekke om de hadde den rytmen og musikaliteten han søkte. Dette kalte han brøletesten (l'épreuve du gueuloir).

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Og slik er det: den blotte nåde at man får livet er den rike forhåndsbetaling for livets alle elendigheter, hver eneste en.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg begynner å nynne, men jeg hører det knapt selv, mitt nynn suses tildøde av fossen.
[...]
En foss midt inne i landet gjør samme gagn for øret som en brenning. Men brenningen den velter i sterkere og svakere fremstøt, suset fra en foss derimot det er som en hørlig skodde, det er urimelig i sin enstonighet, uten all fornuft, et mirakel av idioti. Hvormange er klokken? Nei ingenlunde! Er det dag eller natt? Ja! Det er som å legge en sten på tolv taster på et orgel og så gå sin vei.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Å de byens kjøpmenn!

Hver dag henger de ut sine ferdigsydde klær og utstiller sine tøyer og varer i vinduene; men sjelden ser jeg en kunde åpne deres dører. Det kommer vel nu og da en bonde oppe fra dalen som har ærend derinn, tenkte jeg i førstningen. Jeg tenkte rett: i dag så jeg bonden, og hvor det var morsomt og forunderlig å se ham!

Han var kledd som i våre eventyr, i rundtrøye med sølvknapper og i grå bukser med sort skinnbak. Han kjørte en bitte liten høyvogn med en bitte liten hest og i vognen stod en liten rødsidet ku, den skulle vel til slakteren. Alle disse tre liv, mannen, hesten og kua, var så små og stenalderske, de var som underjordiske på en liten tur blant menneskene, jeg ventet å se dem forsvinne for mine øyne. Plutselig setter kua i et raut fra sin lilleputtvogn. Og selve denne urimelige lyd var som fra en annen verden.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Men gud hvor han hadde lynet av skarpsindighet i det øyeblikk galskapen slo sammen over ham! Jeg minnes ham nu og da, han gav meg en leksjon: det er vanskelig å forstå seg rett på mennesker, hvem som er gal og hvem klok! Gud hjelpe oss alle fra å bli gjennomskuet!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Synet av Hitler der oppe på scenen gjorde professor Müller nesten svimmel av glede. Ludendorff så også rørt ut. Ansiktet hans røpet en overbevisning om at dette var et epokegjørende historisk øyenblikk, og samtidig en fast beslutning om å overkomme de utfordringene framtiden ville bringe. Publikum brøt ut i en energisk versjon av "Deutschland, Deutschland über alles", som hadde blitt nasjonalsang året før. Ernst Pöhner, som sto på podiet sammen med Hitlers nye regjering, sa at dette var den mest begeistrede applausen han hadde hørt siden krigserklæringen i august 1914.
Det var ikke alle som lot seg rive med av hysteriet. En politiinformant overhørte noen si sarkastisk at det eneste som manglet, var en psykiater.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Omar ZavalaAnita NessJohn Glenn RobertsenHildeE .VersionMarianneJulie StensethAtmanKine Selbekk OttersenNils PharoJenny Dahl BakkenGitte FurusethAstrid Terese Bjorland SkjeggerudQi AiTorill Elisabeth RevheimNatalieAlice NordliAnjaHeidi Nicoline ErtnæsLine DahleAstrid PedersenLeseberta_23SverremgeGro-Anette SlettebøBenedicte Sønsteby AndreassenSynnøve H HoelmoiraKarin  JensenHeidi BMartine (@martineleser)RisRosOgKlagingLisbeth Kingsrud KvistenBjørn BakkenReidun SvensliOdd HebækLinda RastenIdaKarin BergCtinaBeathe Solberg