Ingen hylle
2018
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2017
Format Innbundet
ISBN13 9788205494350
EAN 9788205494350
Serie Millennium (5)
Genre Politi og detektiver Krim
Omtalt sted Sverige
Språk Bokmål
Sider 372
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dette var skuffende ! Likte den første boka han skrev i denne serien, men dette var for dårlig. Tynn suppe.
Virker nesten som han angrer på at han tok på seg denne oppgaven, at det er blitt et slags pliktløp. Boka er best i de bolkene som IKKE omhandler Salander og Blomquist. Når han skriver om dem virker han veldig uengasjert, nærmest som om han er lei av figurene, spesielt Salander. Selve plottet er heller ikke særlig spennende med en 70 år gammel kreftsyk dame som hovedskurk.
Nei, dette var veldig skuffende.
Synd å si; ingen sterke minner et halvt år etterpå.
En ok bok, men ikke den store spenningen. Forfatteren beskriver hva Salander gjør og får frem hevn og hat, men synes likevel ikke at han klarer å bringe meg inn i hodet på Salander. Det klarte de 3 første bøkene...... Litt skuffende.
Denne boken er enda bedre enn forrige bok og jeg tror at grunnen til at jeg synes det er at den handler om en autistisk gutt, i tillegg til alt det andre rabalderet med Lisbeth Salander, Michael Blomquist og de "vanlige" hovedpersonene. David Lagercrantz er flink til å beskrive karakterer .
En rotete bok som tok seg opp på de siste femti sidene. Jeg vet ikke om jeg skal lese den siste boka i Millenium-serien.
Det hele begynner spennende nok med Lisbeth i fengsel, omgitt av en frykt inngytende medfange og slappe, unnvikende fengsel betjenter. Men lynende intelligent som hun er får hun raskt kontroll på det meste, inklusive fengsels ledelsen. Fysisk er hun like småvokst som tidligere, men med raskt skritt til siden og en albu smelt inn i ett eller annet vitalt organ, havner selv fengselets skrekk i horisontalen.
Ute i friluft blir vi på omstendelig vis introdusert til en rekke personer fra Lisbeths oppvekst og yngre dager. Her er det mange som har mye å skjule, ikke minst i helsevesenet, hvilket forklares gjennom endeløse redegjørelser. Litt av dette er greit, men for meg ble dette altfor dominerende i boka. Rett og slett kjedelig. Vi spares heller ikke for ulogiske handlinger eller lite troverdige hendelser:
Lisbeth er på sporet av noe og sniker seg forsiktig fram i mørket, da hun på enkelt vis blir overmannet og får en "illeluktende klut" foran munn, bedøves og dras inn i en bil, bastet og bundet, samtidig som hun på nesten overnaturlig vis i andre situasjoner nesten ser rundt hjørner og gjør akkurat det rette for å nøytralisere sin(e) motstander(e).
En av de mistenkelige og skumle aktørene slippes under tvil inn i en leilighet. Døra låses selvfølgelig ikke, og da er det jo bare for muskelbunten og spasere rett inn etter ankomst.
Og mobilene er selvfølgelig slått av når det gjelder, eller forlagt ett eller annet sted, slik at advarsler eller viktige opplysninger ikke kommer fram før det er for sent.
Osv. osv..
Nei, dette var ikke noe for meg.