Lise Munthe
En enkes fortelling
av Joyce Carol Oates (forfatter), Tone Formo (oversetter) og Bente Klinge (oversetter).
Pax 2011 Innbundet
Kjøp boken hos
Lise Munthes eksemplar av En enkes fortelling
Lesetilstand
Har lest denneHylle
USALesedato
2021
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
I denne boka beskriver forfatteren hvordan det var da hun brått blei enke i 2008. Hun forteller hvordan hun plages av skyldfølelse og skam, og om hvordan vennene hennes gjør at hun unngår kollaps. Boka gir et bilde av forfatterens liv med ektemannen, kjærligheten, vennene hennes og sorgen.
Omtale fra forlaget
"Mannen min døde. Livet mitt kollapset." 14. februar 2008 kjørte Joyce Carol Oates sin ektemann til nærmeste sykehus med luftveisplager. Han diagnostiseres med lungebetennelse og legges inn. En uke senere, da Oates venter å få en rekonvalesent mann hjem igjen, pådrar han seg en hissig sykehusinfeksjon og er død før hun rekker til sykehuset for å ta farvel. Hun ris av skyldfølelse og savn mens hun forsøker å unngå kollaps. At hun holder ut, er takket være venner som nekter å gi slipp. Dette er en historie om å bli og å være enke, og om vennskapets verdi. Den faste nobelpriskandidaten Oates er kjent som en enormt presis forfatter, i alt hun ser og alt hun skriver. Her gir hun et sjeldent intimt, nakent og sårt portrett av sin ektemann, sin kjærlighet, sine venner og sin sorg.
Bokdetaljer
Forlag Pax
Utgivelsesår 2011
Format Innbundet
ISBN13 9788253034430
EAN 9788253034430
Omtalt person Joyce Carol Oates
Språk Bokmål
Sider 448
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
0 10 2 0 1 0Bokomtaler
Av en eller annen grunn har jeg ubevisst forestilt meg Joyce Carol Oates som et yngre menneske, trass i at jeg burde vite bedre. Kanskje det skyldes at hun først ble utgitt i norsk oversettelse etter flere tiår med suksess i hjemlandet. Jeg har tidligere lest Graverens datter, Niagara og Blond, og er nettopp ferdig med historien om hvordan hun taklet sjokket og sorgen da ektemannen plutselig døde.
Jeg har ikke vært i en slik situasjon sjøl, men kan naturligvis forestille meg at en del av reaksjonene hennes er ganske vanlige når man mister noen etter et langt og lykkelig ekteskap. Samtidig virket en del følelser, tanker og handlemåter tidvis litt fremmede for meg.
Men så var da også dette et ekteskap litt utenom det vanlige: Disse to var barnløse, hadde delt hjemmeliv og yrkesliv og knapt nok vært fra hverandre verken dag eller natt gjennom nesten femti år - et nærmest symbiotisk forhold der begge er fullstendig avhengig av den andre i alle livets situasjoner. I dagene og ukene etter dødsfallet er det en altoverskyggende tanke i Joyces bevissthet: "Hvordan kan JEG leve når HAN ikke lever?" Selvmordsfantasier får altså en framtredende plass i fortellingen, men takket være et nettverk av gode venner blir det aldri aktuelt å gjøre tankene om til handling.
Dette kunne lett ha blitt litt klamt, men når Joyce begynner å nøste opp livet med Ray for å hente fram og tviholde på lykken hun er blitt fratatt, må hun etter hvert erkjenne at de begge har hatt sine egne rom der den andre ikke fikk innpass.
Og hun lever fremdeles -!
En fascinerende erindringsbok, ifølge Oates sjøl delvis skrevet som terapi. Litt usammenhengende språk; det må ha vært tøft for oversetteren å jobbe seg gjennom ufullstendige setninger, innskudd og plutselige strøtanker. Saktens kan man vel unnskylde at det blir noen språk-glipper når råmaterialet er såpass "porøst".
Joyce Carol Oates er en fantastisk formidler av følelser og stemninger. En gripende bok om å miste sin nærmeste venn, og å gå videre - leve.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Godemine siterer En enkes fortelling av Joyce Carol Oates (side 23)
17:07, 11. desember 2011 Ingen har det som favoritt.
Så mye å si i et ekteskap, så mye usagt. Man tenker at det kommer en annen gang, en annen anledning. Andre år!
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
[ Slettet bruker ] siterer En enkes fortelling av Joyce Carol Oates (side 398)
23:10, 13. mai 2012* 2 har det som favoritt.
Alle erindringer er reiser, utforskninger. Noen erindringer er pilegrimsreiser.
kntschjrld siterer En enkes fortelling av Joyce Carol Oates (side 106)
22:38, 29. mai 2016 Ingen har det som favoritt.
Man tar aldri - virkelig - farvel.
kntschjrld siterer En enkes fortelling av Joyce Carol Oates (side 34)
22:41, 29. mai 2016 Ingen har det som favoritt.
Vi har ingen personlighet med mindre det er mennesker som kjenner oss. Med mindre det er mennesker vi håper å overbevise om at vi fortjener å være til.
[ Slettet bruker ] siterer En enkes fortelling av Joyce Carol Oates (side 188)
07:59, 10. mai 2012 Ingen har det som favoritt.
Håp er ofte en makaber vits ved tilbakeblikk.
Nora Hoel siterer En enkes fortelling av Joyce Carol Oates (side 25)
17:13, 27. april 2013 Ingen har det som favoritt.
Hagedyrkeren er innbegrepet på en optimist: Han tror ikke bare at fremtiden vil bære frem fruktene av hans anstrengelser; han tror på fremtiden.
kntschjrld siterer En enkes fortelling av Joyce Carol Oates (side 104)
22:39, 29. mai 2016 Ingen har det som favoritt.
For døden er ikke billig, om noen skulle lure på det.
ElinBe siterer En enkes fortelling av Joyce Carol Oates (side 237)
17:17, 27. februar 2012* 2 har det som favoritt.
Vertskapet mitt er kvinner: bibliotekarer. Veldig hyggelige mennesker. Uunngåelig, overalt - (ja, jeg kan siteres på dette) - er de hyggeligste menneskene du møter, sannsynligvis bibliotekarer.
[ Slettet bruker ] siterer En enkes fortelling av Joyce Carol Oates (side 87)
18:07, 7. mai 2012 Ingen har det som favoritt.
Enken er en som har oppdaget at det ikke finnes noe valg.
Nora Hoel siterer En enkes fortelling av Joyce Carol Oates (side 358)
17:41, 27. april 2013 Ingen har det som favoritt.
Når jeg leter etter Reynard ute, blir jeg fælen når jeg finner ham liggende bare noen meter fra bakdøren som han hadde sprettet ut gjennom kvelden før, utstrakt langs husveggen et sted jeg ikke kunne se inne fra huset.
Som om han ønsket å komme inn i huset igjen. Men døren var lukket for ham.
Nå gråter jeg, jeg hulker - "Reynard! Å, Reynard!"
Dette er en syk, hulkende sorg, som den som grep meg i Rays rom på sykehuset, dagen før han døde. På et tidspunkt da det ikke virket som om Ray skulle dø.
Enda fælere - Reynard er stiv, som en katt utskåret i tre. Tennene er blottet, øynene er halvt lukket, hvis det kan finnet et uttrykk i et katteansikt, uttrykker Reynard ekstrem pine, smerte.
Dette var ingen fredelig innsovning. Dette var en pinefull dyredød lidd i ensomhet.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
ØNSKER Å LESE ! ! ! Lista er stort sett et resultat av hva jeg finner her inne på bokelskere! Det er bøker jeg ikke har, og som jeg stort sett ikke finner på biblioteket her.
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
