En imponerende roman!

Om forfatteren og hans bokutgivelser:

Kjell Westö (f. 1961) er en av de fremste finlandssvenske forfatterne i dag, og han "står i en særklasse som en skildrer av vår moderne historie og hvordan storpolitikken griper inn i menneskenes innerste liv", kan man lese på bokas smussomslag. Han har ikke bare skrevet flere prisberømte romaner, men også dikt, noveller og essays, og bøkene hans er oversatt til rundt 15 språk. Tre ganger er han blitt nominert til Nordisk Råds litteraturpris - senest for "Svik 1938" i 2014, som i tillegg også er nominert til Finlandia-prisen og August-prisen. For "Der vi en gang gikk" mottok han Finlandia-prisen, og denne boka er dessuten filmatisert (følg linkene og les mine omtaler både av bok og film). "Faren ved å være Skrake" (2000), "Lang" (2002" og "Gå ikke alene ut i natten" (2009) er tidligere oversatt til norsk, mens de øvrige åtte bøkene han har utgitt ikke er det.

Kommer på Litteraturhuset:

I anledning lansering av "Svik 1938" i Norge, vil Kjell Westö bli å treffe på Litteraturhuset i Oslo onsdag 12. mars kl. 19.00. Jeg har skaffet meg billett til arrangementet, og ser frem til å høre på samtalen mellom Westö og Åsa Linderborg (forfatteren av selvbiografien "Meg eier ingen"). (Jeg var der - og har i ettertid skrevet om kvelden på Litteraturhuset.)

Om Svik 1938:

I bokas åpningsscene - 16. november 1938 - har advokat Claes "Klabben" Thune ankommet kontoret, og registrerer at sekretæren hans - fru Wiik - ikke har dukket opp. Fru Wiik pleier alltid å være presis, og etter å ha ringt henne uten å få svar, bestemmer Thune seg for å dra hjem til henne for å se hva som har skjedd.

Mer får vi ikke vite før vi rykkes åtte måneder tilbake i tid - nærmere bestemt til 16. mars. Advokat Thune har nylig ansatt fru Wiik som sekretær i firmaet sitt. Han vet ikke mye om henne fra før av - bare at hun er dyktig og at hun har de kvalifikasjoner han er på jakt etter. Hun er dessuten 37 år og er diskret, slik det sømmer seg for datidens underordnede. Ingen ønsket egentlig å få vite noe som helst om sekretæren. Hun bare var til stede, gjorde det hun ble satt til og sørget hele tiden for at egne behov kom i annen rekke.

Fru Mathilda Wiik dukker av og til opp i boka som Miljafrøken, og det er når vi er tilbake i 1918, under den finske borgerkrigen. I små glimt får vi innblikk i hva som skjedde med henne mens hun var fange i en leir opprettet av "de hvite" (dvs. de borgerlige, som et stykke på vei hadde støtte av tyskerne), fordi hun havnet på feil side av konflikten (hun var nemlig barn av en "rød" familie - de røde representerte venstresiden, som ble støttet av russerne). Det var med nød og neppe at hun i det hele tatt overlevde. Ca. 37 000 finner døde og de fleste var "røde" som befant seg i de "hvites" leire, leste jeg i en svensk bokanmeldelse av "Svik 1938". Fru Wiik sliter med å holde traumene fra den gangen under kontroll, fordi det skjedde så mye skamfullt som hun ønsker å glemme og fortrenge, like mye for egen del som av redsel for at andre skal få rede på hvem hun egentlig er.

Hver tredje onsdag i måneden har Thune møter med sine kamerater i deres såkalte Onsdagsklubb. Da kjøper de inn mat og drikke, diskuterer det som rører seg i samfunnet og drikker seg på en snurr. Fru Wiik registrerer hvor oppslukt medlemmene av Onsdagsklubben er når de møtes, så oppslukt at de knapt merker at hun kommer og rydder unna oppvask og annet underveis. Belysningen er dunkel, det brenner i kakkelovnen og bare det beste er godt nok.

I tur og orden presenteres vi for de andre medlemmene av onsdagsklubben. Det er ikke de samme seks som startet klubben, for ikke bare er Bertel Ringwald død, men Hugo Ekblad-Schmidt giftet seg i sin tid med en pariserinne og flyttet fra landet. Psykiateren og barndomsvennen Robert Lindemark, mannen som senere skulle stikke av med Thunes kone Gabi, journalisten Guido Röman og poeten Joachim "Jogi" Jary er fremdeles med, og i mellomtiden har også forretningsmannen Leopold Grönroos og legen Lorens "Zorro" Arelius blitt tatt opp i kretsen.

"Thune presenterte klubbmedlemmene for henne i tur og orden, alle så nær som Grönroos. Han presenterte Robert Lindemark med tittelen overlege, men kunne ikke la være å føye til "og levemann". Thunes tonefall var svakt ironisk. De andre mennene som visste hvordan tingene lå an, oppfattet det og tittet forsiktig på hverandre. Lindemark holdt masken, og fru Wiik lot ikke til å merke noe.

Så presenterte han henne for mennene, ikke uten stolthet: Vår utmerkede nyervervelse her på kontoret. Fru Wiik har ikke vært mer enn syv uker, men har allerede rukket å gjøre seg uerstattelig." (side 26)

Da klubbmedlemmene reagerer på Thunes "vi", forteller han at nevøen Rolle Hansell skal begynne i firmaet til sommeren. Dette skal bli et vendepunkt i firmaet, tenker Thune.

Det er ikke til å komme forbi at etter hvert som advokat Thune og fru Wiik tilbringer en del tid på kontoret, blir de mer fortrolige med hverandre enn noen av dem kanskje hadde tenkt på forhånd. De er begge svært ensomme mennesker, som trenger medmenneskelig kontakt. Men uansett hvor frilynt og liberal Thune forsøker å innbilde seg at han er, merker vi et klasseskille mellom de to, skjønt mye handler om forutinntatte holdninger om hvordan den andre egentlig lever. Og mens Thune nesten forgår av savnet etter sin eks-kone og vanskene med å forholde seg til Lindemark, konetyven, sliter fru Wiik med sin fortid og ikke minst broren Konni og hans ustyrlige temperament. Mens hun har hemmelige stevnemøter med den mystiske Kapteinen, og er livredd for at dette skal komme ut ... Ektemannen har hun ikke sett siden han forsvant for atskillige år siden. Ja, hva skjedde egentlig med ham?

Jogi Jary er en sart kunstnersjel av en jøde, som går ut og inn av psykiatrisk, og vi aner at han er manisk-depressiv. Og i klubben viser det seg at Arelius har noen holdninger om Nazi-Tyskland og Hitler som de andre finner nokså lite spiselige ... Riktig ille blir det imidlertid først da Thunes etterlengtede nevø Rolle omsider begynner i advokatfirmaet, og ting ikke utvikler seg riktig slik Thune hadde tenkt. For han liker heller ikke Rolle Hansells holdninger til det som skjer i Europa, der krigen kommer nærmere og nærmere - mens befolkningen enda ikke har slikket alle sårene etter borgerkrigen 20 år tidligere ...

"Advokatfirma Thune & Hansell. Det lød slagkraftig, det lød solid. Men dessverre gikk ikke advokat Hansell og Mathilda særlig godt overens. Hansell forholdt seg nedlatende til sekretæren og tiltalte henne i en kort og kommanderende tone. Og Mathilda reagerte med å bli stillere og stillere for hver dag som gikk.

Etter noen uker hadde hun begynt å lure på om sjefen virkelig ikke hadde lagt merke til at en kjølig taushet hadde senket seg over kontoret. Hansell var ingen vanlig ansatt, han var i tillegg medeier i firmaet. Men det var fortsatt Thune som bestemte, det hadde han understreket overfor Mathilda uken før Hansell ble ansatt. Men Thune var så konsentrert om sitt, dels om klientene, dels om denne artikkelen han hadde begynt på - den var for Svenska Pressen og handlet om den europeiske situasjonen, hadde han sagt da Mathilda dristet seg til å spørre - at han var nesten blind og døv for verden rundt seg. Mathilda savnet de åpne samtalene fra i vår og på forsommeren. Men samtidig var hun lettet. Jo mer de snakket, jo større var faren for at Thune fikk greie på ting hun ikke ville han skulle vite. " (side 208)

Min oppfatning av boka:

"Svik 1938" handler kort og godt om svik i alle ordets betydninger, mens Nazi-Tyskland ruster til krig uten at noen egentlig skjønner hva som foregår. Antisemittismen begynner så smått å blomstre også i Finland, noe som ikke minst merkes når den egentlige vinneren av 100-meteren under et idrettsstevne tildeles fjerdeplassen - til manges bestyrtelse. En hendelse som også er hentet fra virkeligheten, bare for å ha nevnt det!

Men aller mest er "Svik 1938" en roman om splittelse. Splittelse av verden, splittelse av familier, splittelse av vennekretser, splittelse av ekteskap - og sist men ikke minst: splittelse av jeg´et. Vi ønsker å fremstå samlet og troverdig, men hvem er vi egentlig når det kommer til stykket? Når vi settes under et tilstrekkelig press? Hva bor det i oss når det kommer til stykket? Hva er det som får oss til å reagere som vi gjør? Og hva er det som gjør at ondskapen kommer til syne hos noen, men ikke hos andre? Ikke minst når dette kommer på spissen i en brytningstid som i 1938, rett før andre verdenskrig er et faktum ...

Det som imponerte meg aller mest i "Svik 1938" er skildringen av persongalleriet, hvor forfatteren graver dypt i sinnene til noen av de mest sentrale personene i boka - som advokat Thune og fru Wiik, som helt klart må anses som romanens hovedpersoner. Lite er slik det kan se ut som, og uhyggen som bygger seg opp kulminerer til slutt i et klimaks ingen kunne ha sett for seg underveis. Selv om dette ikke er en thriller eller en krimroman, følte jeg at spenningen bygget seg opp på en måte som gjorde det vanskelig å legge fra seg boka.

Kjell Westö tegner for øvrig et meget troverdig tidsbilde av en forgangen tid, hvor det meste kunne skje, og det hele er fortalt på en nokså lavmælt måte, hvor vi bokstavelig talt kan ta og føle på stemningen. Jeg er rett og slett imponert over romanen, som tegner et meget interessant bilde av Finland i en brytningstid rett før utbruddet av andre verdenskrig. De språklige og litterære kvalitetene gjør denne boka til virkelig noe av det bedre jeg har lest!

En intens og til tider rystende fortelling med mellomkrigstidens Finland/Europa som bakteppe, og den peker på dystert vis fram mot den brutalitet som skulle utfolde seg i all sin gru med 2. verdesnkrig. Westö er en drivende god forteller som skaper et univers, der de store politiske prosessene i første halv del av 1900-tallet, setter sitt preg på miljøet og personene. Mye av dette er sett gjennom øynene til hovedpersonen, den middels gode advokaten Claes Thune med erfaring fra diplomatiet og sin vennekrets i "Onsdagsklubben", en herreklubb av borgerskapet som møtes 1 gang i måneden for å drikke og diskutere spørsmål av samfunnsmessig betydning. Det kompliseres ved at Thunes kone, Gabi, har forlatt ham til fordel for en av hans nærmeste venner.

Thunes sekretær, Fru Wiik, har også et viktig fortellerperspektiv i romanen, med sin noe uavklarte bakgrunn er hennes stemme en sentral del av fortellingen. Fru Wiiks relasjon til Thune er også noe som driver handlingen framover. Ikke overraskende har Den blodige finske borgerkrigen og polariseringen den skapte i det finske samfunnet en framtredende plass i Svik 1938. En av Thunes venner i "Onsdagsklubben" er jøde, noe som forståelig nok også har en viss betydning gitt tidsperioden hvor handlingen utspilles.
De sterke personskildringene i boken pirker stadig i de menneskelige livsbetingelsene. Anstrengte mellommenneskelige relasjoner og ulike former for svik, er noe det dveles grundig ved.

Beskrivelsen av Finland og Helsingfors anno 1938 er også gjort på en måte som gir handlingen forankring og fortellingen autensitet. Her er også mange språklige perler som bidro til å gjøre dette til en svært god opplevelse for denne leseren. Westö fikk Nordisk Råds litteraturpris for denne boken. Det virker veldig fortjent, vil jeg si.

Etter alle de gode omtalene og høye terningkastene her inne, i tillegg til Nordisk Råds litteraturpris, ble jeg litt skuffa. Ei god bok fra mellomkrigstida i Finland, men den fenget liksom aldri helt. Ikke helt litteraturpriskvalitet, syntes jeg.

De fleste land har et traume.

Vi er i mellomkrigstidens Helsingfors og møter hovedpersonen Matilda Wiik som er nyansatt sekretær hos advokaten Claes Thune. Under forberedelsene til en av de jevnlige sammenkomstene blant advokatens gamle studievenner hører plutselig Matilda en kjent stemme blant mennene som får henne til å fryse til is. Det Thune ikke vet er at Matilda (og broren) ble satt i en av de grusomme fangeleirene etter borgerkrigen, mellom de røde og hvite, for 20 år siden. Et opphold som har satt dype og uutslettelige spor i henne.

Dette er en spennende, historisk roman med elementer fra den psykologiske thriller. Forfatteren gir oss svært levende skildringer fra Finland, klasseskillene, og tidsepoken handlingen foregår i, og viser at den finske borgerkrigen i 1918 fremdeles er et traume i finsk historie.

Jeg synes denne boka delvis var veldig bra, eller rettere sagt delene om advokaten Thune og onsdagsklubben. Historien om Fru Wiik fenget meg ikke i det hele tatt, og jeg ble mer og mer utålmodig for hver del som handlet om henne. Jeg synes diskusjonene i onsdagsklubben og de ulike personene der var mer enn interessante nok til å fylle en bok i seg selv.

Fra tidligere bøker jeg har lest av Kjell Westö synes jeg generelt han er bedre på å skape interessante mannlige figurer enn kvinnelige.

En annen grunn til at det ikke ble helt toppscore fra meg er nok også de skyhøye forventningene jeg hadde etter den fantastiske Der vi en gang gikk.

Konklusjonen etter å ha lest romanen Svik 1938 er at jeg har lest en sjelden god roman.Mer om min leseopplevelse mv kan du lese i dette blogginnlegget

Foreløpig begeistret; godt språk gode maleriske skildringer spennende ulike menneskers skjebner og historie.

Rett og slett en veldig god bok! Spennende persongalleri, driv i handlingen og en for meg ikke så kjent Finsk historie.

Veldig gode troverdige personskildringer, fengende bok og samtidig lærerik.

Vi er i Helsingfors i 1938. Hitlers framgang diskuteres i Onsdagsklubben til advokat Thune. De er uenige, og en mulig splittelse er i emning.
Thunes nyansatte sekretær fru Wiik plages av vonde minner fra borgerkrigen, og under et møte i Onsdagsklubben hører hun en stemme fra fortiden. Fru Wiik må ta et vanskelig valg.
En fengende historie med en mørk undertone av spenning.
Boka fikk Nordisk Råds Litteraturpris i 2014.

Lista er laget i forbindelse med utstilling i biblioteket

Bøker kultursirkelen har lest.
Vi velger bøker etter anmeldelser og anbefalinger. Og leser noen klassikere inn i mellom.

Målet er å få lest ca 2 bøker pr måned, tilsammen 24 stk i 2014. kan inkludere comics hvis det kniper...

"rått og råde"

Bøker jeg har lest i 2014

Bøker vi har lest i lesesirkelen. Første bok var i mai 2009.

Bøker jeg har lest i 2015

Bøkene jeg har lest 2022. Del 1.