Jeg var lamslått da denne boka var ferdiglest! For en fantastisk velskrevet bok. Den er så lavmælt og god og spennende uten at man liksom merker det. Den skaper et univers jeg aldri har tenkt kan eksistere, men som både antakelig gjør det, og som er føles helt naturlig når man leser.
Teknisk god bok. Denne skal jeg lese igjen seinere, og jeg gleder meg allerede.
Johan Theorin blir bare bedre og bedre og i denne overgår han seg selv! Stor fan!

Dette er den første boken av Theorin som jeg har lest, og jeg har fått med meg at flere som har lest det meste av han har blitt skuffet over denne. Jeg likte den i grunnen ganske godt, jeg synes den var litt spesiell, med et tema som var litt uvant, for det finnes vel ikke så mange førskoler med tilknytning til psykiatriske kliknikker som har fast besøksordning for de innlagte og barna deres som går på førskolen?

Likevel handler boka først og fremst om førskolelæreren Jan som får jobb på denne førskolen, og grunnene til at han søkte jobben akkurat der.
Jan har i tillegg to forhistorier, en fra da han som 14 åring selv var innlagt på en psykiatrisk ungdomsklinikk, og en fra da han som 20 åring var nyutdannet førskolelærer. Disse historiene sammen med nåtidshandlingen flettes fint sammen, og sammenhengene mellom disse blir etterhvert tydeligere.

Jan er en usikker fyr på 29 år, han liker egentlig ikke så godt å omgås andre mennesker, hverken privat eller på jobb, men han elsker barn, og sammen med dem føler han seg akseptert som den han er.

Men det er en ting ved boka jeg ikke liker, og det er avslutningen. I denne boka er det en veldig åpen slutt, og jeg vet at da er det meningen at leseren selv kan fantasere og spinne videre på avslutningen, men i denne boka var det altfor mange løse tråder på slutten, og flere avgjørende hendelser som aldri ble avsluttet. Dette trekker ned en god del for meg, for jeg er ikke så veldig begeistret for slike åpne avslutninger, jeg liker at ting blir avklart, og at jeg faktisk får vite hva som skjer med hovedpersonene til slutt. Synd egentlig, for resten av boka likte jeg godt.

Jeg gir boka terningkast 3

Hadde store forventninger til denne boken, siden jeg slukte de første tre av Theorin. Ble egentlig ganske skuffet, og slet med å gjennomføre første del. Den tok seg opp etterhvert, og slik vil jeg beskrive hele historien. Den gikk veldig i bølger, og noen deler ble for lange for å holde intensiteten vedlike.

Ser at det er delte meninger om denne. Jeg bestemte meg akkurat for å bryte etter ca. 150 sider - dette synes jeg var kjedelig. Og ikke som de andre bøkene hans, jeg er ganske skuffet.

Har prøvd å få med meg alle bøkene til Johan Theorin, - Nattefokk var en skikkelig gyser og "pageturner", så når denne forfatteren klinker til med noe nytt er det bare å kaste seg over produktet. Har litt blandede følelser vedrørende Sankta Psyko, absolutt spennende og godt skrevet, - for all del. Men er ørlittebittegrann skuffet, da jeg synes litt av engasjementet og "driven" som skinner så godt gjennom hans andre bøker, ikke viser seg annet enn som små glimt i denne. Likevel solid håndtverk, og lesverdig, - det er det ikke noen tvil om. Terningkast? Tja, en god firer.....

Dette er den første romanen jeg har lest på mange år, og den første jeg har lest av Johan Theorin. Jeg ser at det er mange delte meninger blant de som har lest andre bøker av samme forfatter, noe som gjør meg litt skuffet - for det betyr jo at de andre bøkene kanskje ikke er i samme stil som denne.

Det var flere ting som gjorde at jeg fortsatte å lese. Mystikken i hovedpersonen Jan, for eksempel. Jeg har sansen for når forfattere kun følger én person hele tiden, da man kommer svært godt inn under huden på dem, men selv om tankene hans kom på rekke og rad, var det akkurat som om man ikke forstod helt hvem han var likevel - spesielt med tanke på kapitlene fra Gaupen, hvor han skal kidnappe William uten at det med en gang avsløres hvorfor. Jeg får likevel ikke en følelse av at jeg holdes unna kjernen av Jan fordi forfatteren ikke kjenner ham godt nok, men fordi han ikke kjenner seg selv tilstrekkelig - litt som de fleste mennesker sikkert har det. Dette gjør at jeg faller for hovedpersonen på en måte annerledes enn hva jeg vanligvis synes forfattere får til.

En annen ting som holder mine ofte distre og flaksende tanker på plass i boken hele tiden, er tredeligen av den. Vi fordyper oss jo i tre mysterier på én gang, og det gjør at dersom jeg mister interessen for ett av dem i en periode, leser jeg videre på grunn av ett av de andre. I begynnelsen av boken, hvor interessen min begynte å dale, falt jeg hardt på plass igjen på grunn av Gaupen - den første barnehagen han jobbet i. Når det samme skjedde igjen på et senere tidspunkt, ble jeg holdt fast av den grusomme mobbingen på ungdomsskolen.

Jeg synes boken treffer sjangeren perfekt, med den langsomme - nesten Steven King-aktige oppbygningen, Jan Hauger sitt hode som jeg ikke vet om er trygt eller farlig, og en kjærlighetshistorie som ikke er for romantisk eller dominerende.

Slutten var et slags PANG for meg. Den gjorde meg veldig frustrert, og jeg sitter selvfølgelig også med en følelse av at ting ikke ble "løst" - men det passet fint. Det gjorde meg opprørt, og dermed følelsene rundt boken enda sterkere.

Langt fra like bra som bøkene fra Øland. Forhåpentligvis et sidespor. Thrilleren blir sjelden interessant og spennende.

I denne boken tar Johan Theorin oss nok en gang til en liten svensk forstad. Boken følger hovedpersonen Jan som søker jobb på en førskole. Det er imidlertid ikke en hvilken som helst førskole. Det er en forskole for barn av pasienter innlagt på den psykiatriske klinikken Sankta Patricia - på folkemunne omtalt som "Sankta Psyko". Etter hvert forstår man at det ikke er tilfeldig at Jan søker seg jobb nettopp på denne forskolen, og at han har en sterk tiltrekningskraft til Sankta Psyko - eller til pasientene der inne.

Boken er velskrevet og trekker leseren med seg fra start til slutt. Theorin evner å skape en mystisk og mørk stemning, samt pirre vår nysgjerrighet på en måte som gjør det vanskelig å legge boken fra seg. Innledningsvis tar det noe tid før man blir kjent med hovedpersonen og hans hensikter. Handlingen suppleres imidlertid med stadige tilbakeblikk på tidligere hendelser i hovedpersonens liv, noe som danner et viktig bakteppe for å forstå bokens hovedhistorie. Overgangen mellom hovedhandlingen og de historiske tilbakeblikkene er elegante, og denne formen er tiltalende for den leseren som liker at forfatteren holder igjen vital informasjon til siste side.

Anbefales som lettlest skjønnlitteratur.

N.K.W

Litt annerledes Theorin, som er bra. Det var på tide han kom med en bok som skilte seg mer ut fra de andre han har skrevet. Synes allikevel det var noe amatørmessig over måten boka er skrevet på og oppbygningen av handlingen. Periodevis spennende! Ikke en av mine bokanbefalinger, men heller ikke så dårlig at jeg fraråder folk å lese den. Potensialet i historien er stort og jeg ble veldig skuffet over at han ikke har utnyttet dette helt og fullt. Jeg vet jo at han kan skrive fengslende og mye mer spennende enn dette.

Det kan virke som forfatteren vil tilføre kompleksitet og spenning ved å koble nåtidens hendelser med barndomsminner og tidligere hendelser (noe det til dels gjør). Men mer enn det skapes et hakkete handlingsforløp som bruker fryktelig lang tid på å komme videre. Boken virket nesten uvirkelig lang.

--En bok basert på et eventyr
--En bok som har vunnet National book award
--En Young Adult bestselger
--En bok du ikke har lest siden ungdomsskolen
--En bok med handling fra ditt hjemsted
--En bok oversatt til engelsk
--En kjærlighetshistorie med handling i fremtiden
--En bok hvor handlingen er i Europa
--En bok på under 150 sider
--En New York Times bestselger
--En bok som blir til film dette året
--En bok anbefalt av noen du akkurat har møtt
--En selvutviklingsbok
--En bok du leser ut på en dag
--En bok skrevet av en kjendis
--En politisk memoar
--En bok som er minst 100 år eldre enn deg
--En bok på mer enn 600 sider
--En bok fra Oprah's bokklubb
--En science- fiction roman
--En bok anbefalt av et familiemedlem
--En tegnet roman
--En bok publisert i 2016
--En bok hvor hovedpersonen har samme yrke som deg
--En bok hvor handlingen er om sommeren
--En bok og dens prequel
--Et mordmysterium
--En bok skrevet av en komiker
--En dystopi
--En bok med blått omslag
--En diktsamling
--Den første boken du ser i en bokhandel
--En klassiker fra det 20 ende århundre
--En bok fra biblioteket
--En selvbiografi
--En bok om en roadtrip
--En bok om en kultur du er ukjent med
--En satirisk bok
--En bok hvor handlingen foregår på en øy
--En bok som garantert vil gi deg glede

Det er noen bøker som man aldri glemmer.. noen bøker som rører deg dypt - eller som er så spennende at man ikke klarer å legge dem fra seg.

Andre igjen er gode oppslagsverk - som man stadig må se i. Jeg elsker å høre hva andre liker å lese, og jeg finner stadig nye forfattere på denne måten.

Legg gjerne igjen din favorittliste som kommentar! :)

Hilsen Ann Magritt.

Dette er en liste med bøker jeg har lest i 2013. Målet er 20 000 sider.

Mål nådd 19. november (20 154 sider)

Bøker jeg har lest av forskjellige grunner i år. Alle hjerter gleder seg! :)

Bøker kjøpt pr 24/11. Må bare få nok tid til å lese... Prioriteringer, prioriteringer.... ;)

Her følger en oversikt over bøker jeg har lest i 2012.

Alt jeg har lest i mai 2023

Bøker med et krim-plot som har noe overnaturlig i seg