2020
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2019
Format Innbundet
ISBN13 9788205515369
EAN 9788205515369
Genre Biografisk litteratur
Omtalt tid 2010-2019
Omtalt sted Norge
Omtalt person Haddy N'jie Trond Giske
Språk Bokmål
Sider 363
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
«Dagbok: 13. desember–13. februar» av Haddy Njie er definitivt en bok alle bør lese. Boken har fått hard medfart av mange fordi de mener hun behandler varslerne mot Trond Giske dårlig. Dette viser at mange fortsatt sitter fastlåst i den «blodtåka» som #metoo-bevegelsen satte i gang, der alt er svart eller hvitt, og alle forsøk på nyanser blir slått hardt ned på. Varslerne har fått fortelle sine historier, det er bare rett og rimelig at også Giskes versjon, formidlet via kona, bør høres. Vi lever tross alt i en rettsstat!
Det er lett å mislike Giske. Alle vet at han var mye på byen og sjekket damer, men jeg har aldri hørt noen beskylde ham for seksuelle overgrep. Når det gjelder varslene – som heller ikke dreier seg om overgrep – bestrider han alle, bortsett fra én hendelse. Giske var syk, og fikk aldri forsvart seg før Arbeiderpartiet fordømte han.
«Dagbok: 13. desember–13. februar» er en særdeles velskrevet bok som omhandler den fortvilte situasjonen Giske og familien havnet i. Hun beskriver godt det vanviddet de levde i, samtidig som hun på en god måte problematiserer varslene, og det faktum at de åpenbart – helt utvilsomt – ble benyttet som en del av en maktkamp i Arbeiderpartiet. Den enkelte varsler har sikkert hatt rent mel i posen, det er måten Arbeiderpartiet håndterte dette på som er sterkt kritikkverdig.
Uansett hva du mener om #metoo og Trond Giske, dette er en god og viktig bok du bør lese!
Terningkast 6!
Svært velskriven, personleg og engasjerande bok der vi får historia frå Haddy og Trond Giske sin ståstad. Men også mykje om det å vera i offentlegheitas søkelys og kva det gjer med dei som er det. Ngie har og evna til å reflektere vidare enn sin og familiens situasjon, og set ting inn i ein samfunnsmessig kontekst. Håper ho held fram som forfattar!