Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Med denne boken har forfatteren skrevet en slags innføring i sin egen filosofi, og peker mot den selvbiografiske Ecce Homo. Han kritiserer både Platons og kristendommens dualisme og hele den vesteuropeiske kulturens fundament. Denne boken var en av de siste han skrev før hans sammenbrudd i 1889. Har noter.

Omtale fra forlaget

I Avgudenes ragnarok bryter Nietzsche med den filosofien som vil bygge tilværelsen på en hinsidig, "sann" verden. Det er den dennesidige, den reelle og empiriske verden som er den eneste ene, hevder han. Både Platons og kristendommens dualisme blir her revet i filler. De store fortellingene, de overhengende verdisystemene, ja hele den vest-euopeiske kulturens fundament, blir gjenstand for Nietzsches harme. Undertittelen til Avgudenes ragnarok sier sitt: Hvordan filosofere med hammeren? Denne lille boken, som ble skrevet på kort tid i 1888, favner bredere enn mange andre av Nietzsches verker. Her reflekterer han over sin egen tenkning, og Avgudenes ragnarok peker mot den selvbiografiske Ecce Homo. For den som vil lese Nietzsches samlede verker, er Avgudenes ragnarok et glimrende utgangspunkt.

Bokdetaljer

Forlag Spartacus

Utgivelsesår 2008

Format Innbundet

ISBN13 9788243004436

EAN 9788243004436

Språk Bokmål

Sider 128

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Sitater fra dette verket

Omar Zavala siterer Avgudenes ragnarok av Friedrich Nietzsche (side 86)

17:04, 4. februar 2019 Ingen har det som favoritt.

For hva er frihet! At man har viljen til selvansvarlighet.

Godt sagt! (3) Varsle

×

Varsle om et upassende innlegg

Bokelskere.no skal være et vennlig og åpent møtested for bokelskere.

Er denne teksten i strid med denne enkle retningslinjen?

Svar

Omar Zavala siterer Avgudenes ragnarok av Friedrich Nietzsche (side 75)

16:25, 4. februar 2019 Ingen har det som favoritt.

Vi skatter oss ikke lenger tilstrekkelig høyt når vi meddeler oss. Våre egentlige opplevelser er ikke pratsomme. De kunne ikke meddele seg om de ville. Det skyldes at de mangler ord. Vi har allerede kommet hinsides det vi har ord for. I all tale ligger det et gram forakt. Det synes som om språket kun er oppfunnet for det gjennomsnittlige, jevne, meddelsomme. Allerede med språket vulgariserer den talende seg selv.

Godt sagt! (2) Varsle

×

Varsle om et upassende innlegg

Bokelskere.no skal være et vennlig og åpent møtested for bokelskere.

Er denne teksten i strid med denne enkle retningslinjen?

Svar

Stian Dalberg siterer Avgudenes ragnarok av Friedrich Nietzsche (side 81)

14:47, 24. juni 2011 Ingen har det som favoritt.

Den syke er en parasitt på samfunnet. I en viss forstand er det uanstendig å leve videre. Å vegetere videre i feig avhengighet av leger og praktikere, etter at livets mening, retten til liv, er gått tapt, burde medføre en dyp forrakt i samfunnet. Legene på den annen side burde være formidlere av denne forakten, - ikke resepter, men hver dag en ny dose vemmelse overfor sine pasienter...

Godt sagt! (0) Varsle

×

Varsle om et upassende innlegg

Bokelskere.no skal være et vennlig og åpent møtested for bokelskere.

Er denne teksten i strid med denne enkle retningslinjen?

Svar

Stian Dalberg siterer Avgudenes ragnarok av Friedrich Nietzsche (side 50)

14:52, 24. juni 2011 Ingen har det som favoritt.

Kristendommen, som har jødiske røtter og kun er forståelig som en vekst fra dette jordsmonnet, representerer motbevegelsen til enhver oppdrettets, rasens, privilegiets moral: - Den er den antiariske religionen par excellence.

Godt sagt! (0) Varsle

×

Varsle om et upassende innlegg

Bokelskere.no skal være et vennlig og åpent møtested for bokelskere.

Er denne teksten i strid med denne enkle retningslinjen?

Svar

Omar Zavala siterer Avgudenes ragnarok av Friedrich Nietzsche (side 74)

16:21, 4. februar 2019 Ingen har det som favoritt.

Hva gjør all kunst? Velger den ikke ut? Trekker den ikke frem? Med alt det styrker eller svekker den visse verdsettelser ... Er dette bare noe perifert? En tilfeldighet? Noe som kunstnerens instinkt slett ikke skulle være delaktig i? Eller er ikke det forutsetningen for at kunsteren kan ...? Retter hans laveste instinkt seg mot kunsten eller snarere mot kunstens mening, livet? Mot en ønskverdighet av liv? Kunsten er livets store stimulans: Hvordan kunne man forstå den som formålsløs, målløs, l'art pour l'art?

Godt sagt! (0) Varsle

×

Varsle om et upassende innlegg

Bokelskere.no skal være et vennlig og åpent møtested for bokelskere.

Er denne teksten i strid med denne enkle retningslinjen?

Svar