Lyden av ting som faller

av (forfatter) og Christian Rugstad (oversetter).

Aschehoug 2015 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.89 (18 terningkast.)

54 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp boka hos Akademika Kjøp boka hos ark.no

Anita Ness' eksemplar av Lyden av ting som faller

Lesetilstand

Har lest denne

Hylle

Latin-Amerika

Lesedato

2015

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Min omtale

Ingen omtale


Omtale fra forlaget

Juan Gabriel Vásquez er en av de mest originale stemmene i latinamerikansk litteratur i dag. Vinner av IMPAC-prisen 2014.

Da den unge colombianske juristen Antonio Yammarra blir kjent med Ricardo Laverde, forstår han at det finnes en hemmelighet i Laverdes fortid. Kanskje til og med flere hemmeligheter. Men en dag blir Ricardo drept på åpen gate, og Antonio blir hardt skadet. Nå blir Ricardos fortid en besettelse for ham. Helt uventet får han en telefon fra Laverdes datter Maya. Hun viser ham bilder og brev fra en far hun aldri kjente. Sammen prøver de å nøste opp i fortidens hemmeligheter, og Antonio forstår etter hvert hvor sterkt historien til disse menneskene er del av hans egen historie.
"Lyden av ting som faller" er en roman om et uventet vennskap som brått tar slutt. Men det er også en roman om kjærlighet og storpolitikk - en spennende, melankolsk og opprørende historie.

Bokdetaljer

Forlag Aschehoug

Utgivelsesår 2015

Format Innbundet

ISBN13 9788203370571

EAN 9788203370571

Omtalt sted Colombia

Språk Bokmål

Sider 268

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

2 12 4 0 0 0

Bokomtaler

"Ny" Latin-Amerikansk fortellerstemme!

Juan Gabriel Vásquez (f. i Bogotá i 1973) er en colombiansk forfatter med fire romaner, en samling med fortellinger og litterære essays bak seg. Hans mest kjente roman er "El ruido de las cosas al caer" (2011) eller "The Sound of Things Falling" som er den engelske tittelen på boka. Boka utgis for tiden i 25 land, og den norske utgaven - "Lyden av ting som faller" - utkom tidligere i år. For boka vant han i 2014 Impac-prisen (i konkurranse med bl.a. Karl Ove Knausgård).

Forfatteren, som er utdannet jurist, er meget prisbelønt, og han har også oversatt bøker av bl.a. Joseph Conrad og E.M. Forster, kan jeg lese på Aschehougs nettsider. Han skriver for den colombianske avisen El Espectatodor og regnes som en av de viktigste latinamerikanske samtidsforfatterne. Med andre ord på høy tid at denne forfatteren ble tilgjengelig for norske lesere, tenker jeg!

Bokas jeg-person er den colombianske juristen Antonio Yammarra. En gang ble han kjent med Ricardo Laverde i en bar. Uten at han på noen måte kan forutse det som senere skjer, skal denne mannen og hans hemmeligheter komme til å få avgjørende betydning i hans eget liv.

"Mens jeg skrev poengene mine på tavlen, kom han bort til meg og spurte om jeg visste hvor han kunne låne en kassettspiller, slik at han kunne høre på en kassett han nettopp hadde fått. I ettertid har jeg ofte spurt meg selv hva som villa ha skjedd hvis Ricardo Laverde ikke hadde henvendt seg til meg, men til en annen av biljardspillerne. Men det er et meningsløst spørsmål, som vi alle stiller oss selv om fortiden. Laverde hadde gode grunner til å spørre meg. Ingenting kan endre på den saken, slik heller ingenting kan endre på det som skjedde etterpå." (side 14)

Historien fortelles med en rekke frempek på det vi senere skal få vite, men ikke før dette faller naturlig inn i historien. Ricardo har nettopp sonet en lang fengselsstraff og fordi ingen vet for hva, er mannen omspunnet med ikke rent lite mystikk. Antonio og Ricardo fortsetter å treffes i baren, hvor biljardspillet står i fokus. Etter hvert får han vite at Ricardo Laverde venter på kona si Elena Fritts, en amerikanerinne som i sin tid flyttet tilbake til USA. Han får også vite at Ricardo er en pensjonert pilot.

"Hun er alt for meg. Hun er det eneste jeg har. Ikke be meg om å gå i detaljer, Yammara, det er ikke lett for noen å snakke om sine egne dumheter. Og jeg har begått mine, som alle andre. Jeg rotet det noe jævlig til. Skikkelig jævlig. Du er så ung, Yammara, så ung at du kanskje fortsatt er en jomfru når det gjelder bommerter. Nå snakker jeg ikke om å bedra kjæresten din, om å feie over jenta til bestevennen din, det er barneleker. Jeg snakker om de ordentlige feilskjærene, Yammara, de som du ennå ikke vet hva er. Og godt er det. Nyt det, Yammara, nyt det så lenge du kan: Man er lykkelig når til man går på trynet, og da er det ikke lenger mulig å finne tilbake til det man var. Vel, det er i hvert fall det jeg vil få et svar på i løpet av de nærmeste dagene. Elena kommer, og jeg vil forsøke å finne veien tilbake. Elena er mitt livs kjærlighet. Og vi kom bort fra hverandre. Vi ville det ikke, men sånn ble det. Livet skilte oss, det er sånt som skjer. Jeg tabbet meg ut. Jeg tabbet meg ut, og vi kom bort fra hverandre. Men det viktigste er likevel å forsøke å bøte på dumheten. Selv om tiden er gått, samme hvor mange år, er det aldri for sent å lappe sammen det som er ødelagt. Og det er det jeg skal gjøre når Elena kommer, og det er det jeg skal gjøre. Ingen bommerter kan vare evig ..." (side 29-30)

Så en dag forsvinner Ricardo Laverde, og tilbake sitter Antonio Yammara som angrer over at han sa nei til å bli med Ricardo hjem for et siste glass. Deretter introduseres vi for Aura Rodriquez, kvinnen som ved en tilfeldighet (en graviditet) blir hans kone.

En dag dukker Ricardo opp igjen og spør altså det ulykksalige spørsmålet om kassettspilleren - et spørsmål som skal føre til at Antonio er sammen med ham da noen skyter og dreper Ricardo ... I samme seanse skades Antonio selv for livet. Denne hendelsen fører til at han blir besatt på å finne ut av Ricardo Laverdes fortid. Kassetten, som viser seg å inneholde noe helt essensielt i forhold til Ricardos kone Elena, fører ham i kontakt med deres datter Maya ... Sammen forsøker de å nøste i Mayas foreldres fortid. Og om Ricardo tenkte at denne familiens påvirkning av hans liv og skjebne tok slutt da Ricardo døde, må han tro om igjen ...

"Opplevelsen av å være voksen fører med seg den usunne illusjonen av kontroll, og kanskje er den også avhengig av den. Det jeg mener å si, er at det er denne forestillingen om at vi har herredømme over vårt eget liv som lar oss føle oss som voksne, for vi forbinder voksenhet med autonomi, den suverene retten til å avgjøre hva som skal skje med oss. Før eller senere vil vi se at dette er et blendverk, for desillusjonen innhenter oss enten vi vil eller ei; den svikter aldri, har aldri gjort det. Når den kommer, tar vi den imot uten synderlig overraskelse, for ingen som lever lenge nok, kan la seg overraske av at ens egen biografi er formet av fjerne hendelser, av andre menneskers vilje, uten at våre egne valg og beslutninger har hatt stort å si for utfallet. Disse lange prosessene som ender med å støte mot vårt eget liv - iblant for å gi deg det puffet du trenger, iblant for å knuse våre mest storstilte planer til pinneved - ligger som oftest skjult som underjordiske elver, som ørsmå bevegelser i de tektoniske platene, og når jordskjelvet omsider er et faktum, klamrer vi oss til ord som vi har lært å bruke for å berrolige oss selv, ulykke, slump, iblant skjebne. I dette øyeblikk finnes det en kjede av omstendigheter, av feiltagelser og lykkelige beslutninger, hvis konsekvenser venter på meg rundt neste hjørne." (side 221)

I "Lyden av ting som faller" kommer vi tett på forholdene i Colombia, og alt som gjør at dette landet sliter med kriminalitet og nærmest anarki. Her er det ikke først og fremst rettsvesenet som gjør opp med folk, men narkotika-kartellene. Man legger seg ikke ut med disse kartellene ustraffet - verken på den ene eller den andre måten. Underveis støter vi på flodhester på flukt fra dyrehagen som narkobaronen Pablo Escobar i sin tid anla, fly som styrter, terror, vilkårlig vold og narkotikasmugling i stor stil. Romanen speiler med andre ord forholdene i Colombia, slik de har vært gjennom mange år. Forhold som har gjort at forfatteren selv valgte å oppholde seg utenlands fra midten av 1990-tallet og frem til nokså nylig. I dag er han tilbake i fødebyen Bogotá.

"Lyden av ting som faller" er en slik bok man bør få med seg. Det er ikke ofte det kommer bøker fra Colombia (ikke siden Gabriel García Márquez, så vidt jeg kan erindre), og dét i seg selv trigger i alle fall min interesse. Boka har sterke litterære kvaliteter, og oversettelsen sitter som støpt i forhold til den historien som fortelles. Selv om fortellingen beveger seg frem og tilbake i tid, var det aldri vanskelig å følge den røde tråden i historien. Her er det mange historier flettet inn i hverandre, og med et større bakteppe, nemlig storpolitikken og forholdene i Colombia på den tiden hendelsene fant sted - etter Pablo Escobars død (f. 1949 d. 1993). Og selv om noen av gåtene blir stående nettopp som gåter også etter at siste side i boka er vendt, så var det helt greit. Noen ganger finnes det ikke eksakte svar og løsninger. Man må bare akseptere at enkelte ting er utenfor ens kontroll, uten noen spesiell begynnelse eller slutt. Tilfeldigheter skjer og noen rettferdighet finnes ikke. Og bare for å ha nevnt det, så er ikke dette en thriller, men mer en stillferdig roman.

Jeg anbefaler denne boka varmt - og håper samtidig at flere av bøkene til forfatteren blir oversatt i tiden som kommer!

Godt sagt! (1) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (1) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Opplevelsen av å være voksen fører med seg den usunne illusjonen av kontroll, og kanskje er den også avhengig av den. Det jeg mener å si, er at det er denne forestillingen om at vi har herredømme over vårt eget liv som lar oss føle oss som voksne, for vi forbinder voksenhet med autonomi, den suverene retten til å avgjøre hva som skal skje med oss. Før eller senere vil vi se at dette er blendverk, for desillusjonen innhenter oss enten vil vil eller ei; den svikter aldri, har aldri gjort det.Når den kommer, tar vi den imot uten synderlig overraskelse, for ingen som lever lenge nok, kan la seg overraske av at ens egen biografi er formet av fjerne hendelser, av andre menneskers vilje, uten at våre egne valg og beslutninger har hatt stort å si for utfallet. Disse lange prosessene som ender med å støte mot vårt eget liv - iblant for å gi deg det puffet du trenger, iblant for å knuse våre mest storstilte planer til pinneved - ligger som oftest skjult som underjordiske elver, som ørsmå bevegelser i de tektoniske platene, og når så jordskjelvet omsider er et faktum,klamrer vi oss til ord som vi har lært å bruke for å berolige oss selv, ulykke, slump, iblant skjebne. I dette øyeblikk finnes det en kjede av omstendigheter, av feiltagelser og lykkelige beslutninger, hvis konsekvenser venter på meg rundt neste hjørne. Og selv om jeg vet det, selv om jeg har den ubehagelige vissheten om at det er sånn og at det vil påvirke meg, er det umulig for meg å forutse dem. Det eneste jeg kan gjøre, er å bakse med virkningene, reparere skadene, gjøre det meste ut av fordelene. Vi vet det, vi vet det godt, og likevel rystes vi når noen gjør oss oppmerksomme på denne kjeden som har gjort oss til dem vi er, det er alltid ubehagelig å måtte konstatere - når det er et annet menneske som åpner øynene våre - at vi har liten eller ingen kontroll over våre egne erfaringer og opplevelser

Godt sagt! (5) Varsle Svar

"[...] ingen som lever lenge nok, kan la seg overraske av at ens egen biografi er formet av fjerne hendelser, av andre menneskers vilje, uten at våre egne valg og beslutninger har hatt stort å si for utfallet. Disse lange prosessene som ender med å støte mot vårt eget liv- iblant for å gi deg det puffet du trenger, iblant for å knuse våre mest storstilte planer til pinneved- ligger som oftest skjult som underjordiske elver, som ørsmå bevegelser i de tektoniske platene, og når så jordskjelvet omsider er et faktum, klamrer vi oss til ord som vi har lært å bruke for å berolige oss selv, ulykke, slump, iblant skjebne."

Godt sagt! (3) Varsle Svar

In the darkness of the bedroom I thought of that, although thinking in the darkness is not advisable: things seem bigger or more serious in the darkness, illnesses more destructive, the presence of evil closer, indifference more intense, solitude more profound.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Hun hadde de klareste grønne øynene jeg noensinne har sett, og i ansiktet hennes møttes en ung jentes hud og en moden og prøvet kvinnes uttrykk. Ansiktet hennes var som en fest som alle hadde forlatt.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

So you fell out of the sky, too?" the Little Prince asked the pilot who tells the story, and I thought yes, I'd fallen out of the sky, too, but there was no possible testimony of my fall, there was no black box that anybody could consult, nor was there any black box of Ricardo Laverde's fall, human lives don't have these technological luxuries to fall back on.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

Kapittel - Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet går av stabelen 16. - 20. september 2015. Her er en liste med aktuelle bøker fra en del av forfatterne som kommer.


Godt sagt! (6) Varsle Svar

Jeg gjentar suksessen fra i fjor, og setter meg som mål å lese 52 bøker i løpet av 2015. Hver fullførte bok legges fortløpende til listen. Har du en bok å anbefale, eller et lignende prosjekt, må du gjerne legge igjen som en kommentar :)


Godt sagt! (3) Varsle Svar

Reading the World: Read a book from every country in the world. Here's my growing list of titles and recommendations.


Godt sagt! (2) Varsle Svar

Her vil jeg legge alle bøkene jeg leser i 2015


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ved årsskiftet satt jeg som mål å lese variert, både med hensyn til geografi, genre og epoker.

Mål:
- Minimum to bøker fra Sør-Amerika
- minimum en bok fra henholdsvis Afrika og Asia
- Minimum en bok fra hver av de amerikanske statene vi skal besøke i sommer oversikt (da vi enda trodde 2020 skulle være normalt)
- Minimum en bok fra de siste århundrene
- Minimum to bøker fra 2020
- Minimum en diktsamling
- Minimum en novellesamling
- Minimum to bøker av en Nobelprisvinner
- Minimum to prisvinnende bøker


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Du vil kanskje også like

  • "Ruinenes form" av Juan Gabriel Vásquez
  • "Gormley - roman" av Runar Mykletun
  • "Tilgivelse" av Patrick Flanery
  • "Motstanderens død - roman" av Hans Keilson
  • "Normalia - noveller" av Jan Grue
  • "Gjenforeningen" av Stephan Enter
  • "Fedreland" av Fernando Aramburu
  • "Sophie Starks liv og død" av Anna North
  • "Det er jeg som er Torvald - roman" av Mattis Herman Nyquist
  • "Navnenes hus" av Colm Tóibín
  • "Flyktningene - noveller" av Viet Thanh Nguyen
  • "Parallelle historier - bind III" av Péter Nádas
Alle bokanbefalinger for dette verket