2024
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Romanserien utspiller seg i Lafjorden i Vest-Finnmark på begynnelsen av 1900-tallet. Den 18 år gamle Maria er den eldste datteren av fire i en fattig familie. Faren Anton er stort sett på sjøen, mens moren passer dyrene og de små jordlappene deres. Livet er hardt, men de er stolte av det de har. Maria har fått en unik mulighet til å gjøre livet bedre for familien: Hun er doktorens assistent og drømmer om å bli sykepleierske. Men Maria drømmer også om den store kjærligheten. Da hun blir forlovet med den kjekke, staute Isak, tror hun de skal være sammen for alltid, men så dukker den mystiske, vakre Gabriel opp i bygda.
Omtale fra forlaget
Solveig kommer til Lafjord for å møte sin ukjente familie. Hun oppdager raskt at Megan er velstående, og gjør alt for å innynde seg hos moren. Men hun legger ikke skjul på sin motvilje mot Gabriel. Irma og Klara legger ut på et hemmelig nattbesøk som kan få fryktelige følger for dem begge
Forlag Schibsted
Utgivelsesår 2011
Format Heftet
ISBN13 9788251659529
EAN 9788251659529
Serie Gabriels hus (13)
Genre Romantikk Historisk litteratur
Omtalt tid 1900-1914
Omtalt sted Finnmark
Språk Bokmål
Sider 251
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Flere karakterer introduseres etter hvert som historien ruller frem - Mikkel og Megans datter Solveig kommer til Lafjorden som en nordvestkuling av uante dimensjoner. Samtidig står dramatikken sterk på flere fronter - og også denne boken er full av både gjenferd og dødsfall i tillegg til herlig hverdagsliv.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketI det samme gled døren til lillekammerset opp, og Sivert stakk hodet ut og så spørrende på Klara.
- Ja, ka det e, Sivert? spurte Klara.
- Æ trur æ e syk, hvisket han stakkåndet og gjemte seg bak døren.
Klara gikk bort til ham og kjente på pannen hans.
- Nei da, Sivert, det e ingenting som feile dæ. Gå og lægg dæ ijgæn. Du e litt forkjøla, det er det hele.
- Jo, æ e ordntlig syk, framholdt Sivert sta. - Da æ våkna, kom det masse snørr ut av tissen, og den va hovna opp. E det farlig? Kan man bli forkjølt overalt?
Større sorg enn å miste banet sitt finnes ikke!
Svaret finnes alltid i deg, aldri rundt deg.
[...]men enkelte ting får man bare ikke gjort nokka med, uansett kor gjerne man vil.
[...] det hjælp ikke åflykte fra minnan. Dæm vii alltid være der, uansett kor du befinn dæ.
[...] Men det spille ingen rolle hvor man drar, eller kor langt. Sorgen følge med. Det nøtte ikke fløkte fra sæ sjøl.
Folk reagere forskjellig i gitte situasjona - du på din måte, æ på min.
Sorgen har mange ansikt. At du e i stand til å glæde dæ over livet igjen, betyr at du e kommet et skritt videre, ikke at du ikke sørge. Det e jo ikke bra å dyrke sorgen, men det e viktig at man gir sæ sjøl tid til å bearbeide tanka og følelsa.
Fortia får du likevel ikke tilbake. Se heller til framtia, det e den vi må forholde oss til.
Øynene kunne fortelle mye om folk. Det var ikke for ingenting at de ble kalt sjelens speil.