Wow. Art Spiegelman forteller sin fars historie om hvordan han overlevde holocaust, og skildrer samtidig arbeidet med serien og forholdet til sin far.
Såvidt jeg vet den eneste tegneserien som noen gang har vunnet Pulitzerprisen, men rett meg om jeg tar feil. Et godt eksempel på tegneseriemediets mulighet til å fortelle historier som ikke ville kommet til sin rett i noe annet format, etter min mening.
Viser 8 svar.
Jeg har lest den på engelsk, og må si meg enig i at det er en glimrende tegneserie. Sterke saker!
Jeg er egentlig ikke så glad i den naivistiske tegnestilen, men i denne sammenhengen funker det utrulig bra.
Jeg er helt enig med deg, men jeg syntes den nynorske oversettelsen var elendig, og det ødela litt av leseopplevelsen. Så jeg anbefaler heller folk å lese den på engelsk.
Jeg ble også veldig forstyrret av den krøkkete ordstillingen på nynorsk.
Vel, jeg synes det blir altfor direkte oversatt når setningene er noe sånt som "Om kvelden, vi fann eit hus", og setninger som "Eg var ferdig til å [gjøre et eller annet]" er ikke god norsk etter min mening. (Nå har jeg ikke boka selv, så eksemplene er fritt etter hukommelsen.) Jeg forstår ikke hvorfor han har oversatt sånn, prinsvinnende eller ei.
(Forresten heter det omsetjing med én t...)
Jeg synes oversettelsen er god, og tro mot originalen. Eksemplene du oppgir er ting Vladek sier, og han snakker like krøkkete engelsk i originalen som norsk i oversettelsen. Han hadde jo polsk som førstespråk, så jeg formoder at han aldri ble helt stø i engelsk.
Sist sett
