Hvorfor så dyster? Etter alle de gode anmeldelsene høsten 2015 gledet jeg meg veldig til å lese denne boka som jeg pakket ut på julaften. Men akk så trist og treg... Det er selvfølgelig leit og skummelt å tenke på at biene kan dø ut, men de tre paralellhistoriene trengte ikke være så mørke allikevel. Alle i dysfunksjonelle familier som ikke kunne kommunisere?! Den er forsåvidt godt skrevet, bra research og veldig interressant tema! Men jeg ble så irritert over all denne tristessen at det ødela boka for min del. Det ble mye skumming gjennom sørgelige hendelser og dialoger som jeg ikke alltid så hadde sammenheng med historiene til de ulike karakterene.
Viser 3 svar.
En lettelse for meg å finne en som ikke er full av lovord over denne boken. Noen ganger tror jeg det er meg, for jeg ble mer begeistret som ung. Denne synes jeg er, ja, trist og treg, kjedelig.
Denne er vel ikke helt uten håp, mot slutten - tror jeg har nevnt det i bloggen
Jeg må innrømme at jeg ofte har undret på hvem det er som får enkelte bøker til å framstå slik at du bare MÅ lese dem. God markedsføring heter det vel kanskje? Jeg er i hvertfall ofte svært uenig i kritikkene(omtalene) Kritikk er for meg et svært negativt ladet ord. Men mange forfattere gjør at hver enkelt av oss kan finne ei bok vi liker. Vi er jo så forskjellige alle sammen. Heldigvis!
Sist sett
