En fantastisk bok, jeg var fanget fra første side! Boken har et jevnt driv og det er så spennende å følge Dinas utvikling og tingene som utfolder seg på Reisnes, både med hus og folk. Sitter likevel igjen med en følelse av at jeg ikke helt klarer å definere Dina som person Hun er ondskapsfull og kald, men samtidig er handlekraften, selvstendigheten og motet hennes beundringsverdig. At personligheten hennes skyldes hendelsen i barndommen, er en mulig forklaring, men likevel ser det ut som at ingenting kan lege dette såret. Er det fordi hun aldri har opplevd ekte kjærlighet? Eller har hun ikke evnen til å bli elsket? Uansett blir hun aldri fornøyd og ingenting er godt nok for henne. Er det noen eller noen som står for henne, rydder hun dem
unna. Jeg må uansett si at jeg ble fascinert over denne karakteren, og det er en bok jeg ikke kommer til å glemme med det første.
Viser 1 svar.
Et råskinn av et kvinnfolk, tenk å sende gubben utfor fossen bare for at han brakk benet på tunet til ei enke.
Sist sett
