Omtale fra forlaget
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2022
Format Lydfil
ISBN13 9788205564787
EAN 9788205564787
Omtalt sted California
Språk Bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dette er den beste romanen jeg har lest i år og den er skrevet av en forfatter som bare var 17 år når hun begynte på den! Romanen er inspirert av en faktisk hendelse i USA i 2015 hvor en rekke politimenn mistet jobben når det kom frem at de hadde utsatt en 14 år gammel jente for gjentatte overgrep.
Romanens hovedperson er 17 år gamle Kiara som av omsorg for sin eldre bror og naboens ni år gamle sønn begynner å prostituere seg for å ha penger til mat og husleie. Faren er død og moren er i fengsel. Det er mildt sagt tøffe kår å vokse opp under og Kiara er man bare nødt til å bli glad i.
Hjerteskjærende og vond lesing dette,men jeg er imponert over hvor godt forfatteren skriver og hvor mye innsikt hun hadde i en alder av 17.
Hun er tidenes yngste forfatter som noen gang har blitt nominert til bookerprisen og etter å ha lest denne boken forstår jeg godt hvorfor. For et talent!
Les gjerne omtalen min her.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketHimmelen sender hvert utbrudd rett tilbake med bare en antydning til musikk hengende i ekkoet, et tut fra en usynlig trombone, den minste lille uttrukne tone fra et orgel. Lyd på lyd flommer ut av kroppen min som skudd i en krigssone en kjølig dag, mamma gnir det stramme ut av kjevene mine, smelter tårene inn i huden igjen, til det ikke er mer lyd igjen og jeg hiver etter pusten, hudløs, og mamma holder om meg og bilene har ikke stoppa, ikke senka farta, hele tida har de bare føket forbi oss mens vi står fast mellom himmelen og asfalten som ikke kjenner navnene våre […]
Smilet hans gjør det lettere å si til meg selv at det er verdt det når jeg hører en sirene og det knyter seg et nytt sted i kroppen; et helt tau stramma rundt hvert ribbein, som om beina forbereder seg på å bli brukket.
Camila fant en måte å overleve på og Marcus fant noe å leve for selv om det har gått skeis, ja, faen, til og med Trevor har funnet sin egen greie, sånn som han alltid har kursen mot nærmeste basketkurv. Men jeg venter fortsatt på å bli truffet av en glede som får hele universet til å stanse opp, som vrenger hele meg så alt det råtne kommer ut. Eller i hvert fall noe som kan gjøre livet utholdelig og som ikke dreier seg om at enda et menneske drar.