Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Forfatteren tilbrakte sin barndom som elev på en spesialskole for autister i New York. I dag jobber han som rådgiver for den britiske regjeringen. I 2002 dro han tilbake til USA for å få kontakt med klassekameratene fra spesialskolen. Av de tre han møtte var en dataingeniør, en jobbet som sykkelbud, en var taleskriver for amerikanske senatorer, mens den siste hadde tatt selvmord. Boka tar opp autisters varierte livserfaring, og gir samtidig ny innsikt i forholdet mellom språk og kommunikasjon på en måte som gjelder oss alle.
Omtale fra forlaget
I 1982, da Kamran Nazeer var fire år, begynte han på en spesialskole for autistiske barn i New York. I dag har han en PhD i filosofi og jus og har en toppjobb som rådgiver for den britiske regjeringen. Han kaller seg selv en høyt-fungerende autist, mens hans gamle lærer antyder at han kanskje ikke er autist lenger. I denne selvbiografiske boka oppsøker Nazeer sine tidligere klassekamerater fra spesialskolen for å se hvordan det har gått med dem. Boka handler særlig om fire av klassevennene: Kwame, som er blitt dataingeniør; Randall, som er sykkelbud og skriver dikt; Craig, som er blitt taleskriver for amerikanske politikere; og Elizabeth, som begikk selvmord i 2002. Boka følger barna fra tiden på førskolen, og gir blant annet et innblikk i hvordan lærerne brukte lek til å utvikle språk, intuisjon og empati, og hjalp dem til å utvikle metoder og knep for å ikke trekke seg inn i seg selv, men klare å takle sosiale situasjoner. Dette er en velskrevet, bevegende og opplysende bok om autistenes verden og autistene selv - som verken er idioter eller genier, sier Nazeer, men mennesker som må jobbe ekstra hardt for å klare å delta i verden.
Forlag Pax
Utgivelsesår 2007
Format Innbundet
ISBN13 9788253029856
EAN 9788253029856
Omtalt person Kamran Nazeer
Språk Bokmål
Sider 187
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!