Et dikt av KRISTOFER UPPDAL:

EI BRUR

Lita veik,
redd og bleik
stig du inn
i stua.

Framandt alt,
uvant, kaldt.
Sjø mot
styrebrua.

Kjære deg,
livsens veg
ingen fram
kan skua.

STÅLET ER HARDT

Eg er mjuk.
Det er eg
som formar stålet.

Arvid Hanssen
fra samlingen Slipesteinstankar, som kom i 1983,

Liz Highland:

It was man that put names on everything and said "This season is fall". In nature there's no names And simple is the law Everything belongs to It All.

when night falls down on the forrest And the oon rises high on the sky And the man becomes small and the world grows so great The man then walks scared and asks "why?"

"Am I scared in my very own kingdom? Aren't I the lord of it all?" Nature can't understand, Is he really that dumb? Of course he's tiny and small

We all are small against the nightsky Why won't you just understand? You too are just a part Of the nightsky so cold Of the sunwarmed and growing land

So you see, it is really that easy We are all apart of eachother But the man has forgot To understand and to get The language of the very first mother.

Et dikt av Torunn Borge:

Hvor er du? Du er ikke i graven og har heller ikke oppstått derfra.
Jeg finner deg ikke.
Likevel vet jeg du er til, som balansestaven i bruk på linen; og i angsten for å blikke nedover lever du i meg, i trapèsartisteriet uten sikkerhetsnett er du tilstede som nødvendig frykt.
I dette voldsomme klaprende hjertet, inne i den kroppen som utfører halsbrekkende manøvre med tilsynelatende stor sikkerhet, der er du nærværende, som sprengt, stammende kjærlighet.

Og jeg faller ikke, for du er med meg

Jeg velger et dikt av Hans Børli i dag:

Ord og liv

Jeg har drømt om at

én gang - en eneste -

skulle ord og liv

bli ett.

Slik skulle det skje:

som når speilbildet av en lom

svimler gjennom vårblått vatn

og treffer den levende fuglen

i en sprut av sølv, ytterst

i spissen av et svimlende

crescendo-tegn.

"The star and the sea"

What is between the star and the sea?

A bird is bright as a bird can be

What is between the bird and me?

Only a star only the sea

Mike Scott

Inger Hagerup skuffer aldri:

TO TUNGER

To tunger har mitt hjerte. To viljer har mitt sinn. Jeg elsker deg bestandig, og jeg blir aldri din

Dypt i det røde mørket fikk livet dobbel form. Der kurrer det en due. Den hvisler som en orm.

To tunger har nitt hjerte. Hør på det likevel. Bli hos meg og gå fra meg og frels meg fra meg selv.

Ser det er mye norsk poesi i tråden, men prøver meg med en amerikaner; Anne Sexton. Hun slet med psykiske problemer mye av livet, og endte opp med å ta sitt eget liv. Med det i tankene gjør i hvert fall dette diktet inntrykk på meg:

POET OF IGNORANCE

Perhaps the earth is floating, I do not know. Perhaps the stars are little paper cutups made by some giant scissors, I do not know. Perhaps the moon is a frozen tear, I do not know. Perhaps God is only a deep voice heard by the deaf, I do not know.

Perhaps I am no one. True, I have a body and I cannot escape from it. I would like to fly out of my head, but that is out of the question. It is written on the tablet of destiny that I am stuck here in this human form. That being the case I would like to call attention to my problem.

There is an animal inside me, clutching fast to my heart, a huge carb. The doctors of Boston have thrown up their hands. They have tried scalpels, needles, poison gasses and the like. The crab remains. It is a great weight. I try to forget it, go about my business, cook the broccoli, open the shut books, brush my teeth and tie my shoes. I have tried prayer but as I pray the crab grips harder and the pain enlarges.

I had a dream once, perhaps it was a dream, that the crab was my ignorance of God. But who am I to believe in dreams?

En dikt som passer godt til tråden:

Poetikk
Du vet ikke hva et dikt er, før
du har hørt det, for et dikt er et dikt
når du med en gang kjenner deg igjen i det
og samtidig vet, dette har jeg aldri lest før
Det finnes ingen regler for gode dikt
utover den orden hvert dikt setter seg selv
Et dikt er en tilstand i språket
der hvert ord er stemt til akkurat dette
diktet. Uovervinnelige, ikke usårlig
Evig, ikke udødelig

Stein Mehren

Vinteren er på hell og sola begynner å varme så da passer vel
Jeg velger meg april av Bjørnstjerne Bjørnson.

Jeg velger meg april!
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,-
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.

Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,-
i den blir somren til!

Fint dikt! Og etter vår kommer sommer. Her er et dikt av Hans Børli som jeg setter stor pris på:

Junikveld

Vi sitter i slørblå junikveld

og svaler oss ute på trammen.

Og alt vi ser har dobbelt liv,

fordi vi sanser det sammen.

Se - skogsjøen ligger og skinner rødt

av sunkne solefalls-riker.

Og blankt som en ting av gammelt sølv

er skriket som lommen skriker.

Og heggen ved grinda brenner så stilt

av nykveikte blomsterkvaster.

Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,

• det er som om noe haster...

Å, flytt deg nærmere inn til meg

her på kjøkkentrammen!

Den er så svimlende kort den stund

vi mennesker er sammen.

Hans Børli liker jeg veldig godt og jeg har lest endel av diktene hans. Dette diktet har jeg lest og det er veldig fint :-)

Mange vårdikt av Bjørnson, dette er en nær slektning:

Åbne vande, åbne vande!
Hele vintrens lange længsel,
nu den bliver helt til trængsel:
Næppe ses en sjø-blå strime; -
som en måned er hvær time.

Åbne vande, åbne vande!
Solen smiler, isen trodser,
nyder den som skamløs frådser:
Knap har solens mund forladt den,
og den fryser til om natten.

Åbne vande, åbne vande!
Storm må til, og stormen kommer,
skyller fræm fra andres sommer
frie bølger, stærke bølger, -
brag og bråt og synkning følger.

Åbne vande, åbne vande!
Atter luft og bærg sig spejler;
der en damper, her en sejler,
in ad bruser bud fra verden,
ud ad mod en kamp-stor færden.

Åbne vande, åbne vande!
Solen ildner, regnen svaler,
jorden rejser sig og taler.
Sjælen svarer, skælver, lyer,
kraften er der, som fornyer.

"SEBRA" av Shel Silverstein:

Jeg spurte en gang en sebra:

Er du sort med hvite striper eller hvit med sorte striper?

Og sebraen så på meg og sa:

Er du sterk med svake sider Eller svak med sterker sider?

Er du god med onde påfunn eller ond med gode påfunn?

Er du glad med triste dager eller trist med glade dager?

Er du flink med dumme innfall eller dum med flinke innfall?

Og slik fortsatte og fortsatte og fortsatte den,

og aldri, aldri, aldri, aldri spør jeg en sebra om striper igjen.

Har du meldt deg på E-diktet? Gratis dikt på mail hver uke. En fin måte å oppdage noe nytt på. :-) Sjekk e-diktet.no.

Wow, dette har jeg aldri hørt om. Så spennende, den siden skal jeg sjekke ut. Takk for at du sa fra til meg :-)

Den her og da

En dag døde min far

Det var mandag Klokken var som den pleier å være den gikk og rundt meg var trafikken og alt var som vanlig så ganske helt som vanlig utenom far for han hadde sluttet å leve og ingenting ingenting ingenting var som det var.

-.-.-.-

Personlig fenger slike korte dikt meg, de diktene som bare forteller deg hva og hvordan det har skjedd og det er det. Fantastisk.

Helt enig med deg. Sånne typer dikt setter seg veldig, korte og budskapet er veldig eksakt :-)

På skitur i lett snøvær kom jeg på dette lille nydelige diktet av Rolf Jacobsen.

BERØRINGER

De små berøringer må også med.

Humlen som setter seg fast i håret ditt.

Snefnugget ytterst på nesen

og tusenbenet som vil opp på hånden,

forsiktig

som kjærtegnet til en sky pike.

Vedrørande poesi, poesiens plass og vesen, her er eit dikt av Stein Versto, frå samlinga Snø i partituret:

Til dørseljaren
(3.april 2000)

Eg er ein mann
som skriv dikt; du er ein mann
som sel støvsugarar.

Eg skal ikkje prakke mine dikt
på deg, men så får heller ikkje du
prakke dine støvsugarar på meg.

Eg har ein gammal AEG Vampyr 402;
kvafor dikt har du ?

Men enno er det ikkje for seint,
for om du les desse dikta,
kjøper eg kanskje ein støvsugar av deg.

Dette diktet tar meg, for hver gang jeg leser det så håper jeg det får en lykkelig slutt - men slik ender det jo aldri.

Av Lise Myrhe

Under måneskinnets regn av sølv ble det født en liten møll I hjertet av et tornekratt i sommerfuglenes skog, en natt.

Den håpefulle, lille sjel skulle skjebnen snart forandre den var ikke vakker, ikke hel: den var ikke som de andre!

Purpur, rødt og himmelblått- det svøp den bar var askegrått! Sommerfuglene var kledt i gull møllens drakt var sne og muld.

Dens ytre vakte en dyp forakt " vi er bedre enn deg, la det være sagt! Heslig og fælt er ditt vingestøv- du er høst, du er død, du er et vissent løv!"

"Soldugget er vårt - du er for stygg! Du må drikke av stjernebrygg! Fly under månen, fly under sølv!" For ut i natten forviser man møll!

Forstå det du, eller den som kan slik er det for møll, slik er det for mann. Tåpene ler, ignorantene snakker og livet gir mer til den som er vakker.

Et tungt lodd å bære, det er visst - alltid i livet kom møllen sist. Sjelden snakket noen til den lille skjønt, mye ble jo sagt...i det stille.

Men så fikk den høre en midtsommerskveld: "Det finnes jo andre møll som deg selv! Se lyset som skimrer i det fjerne- de holder til på en vakker stjerne!"

Den lille møllen fyltes av glede- og tok til vingen på stedet! Etter mange tunge timer var den fremme - endelig ett sted som var hjemme!

Den landet - og tok fyr med det samme lyset den hadde sett var en flamme! Møllen brant opp - og døde alene. Verden gir mest til den pene.

Dette tok meg også. Satt med tanken om at det ender godt, men det gjorde det jo ikke. Et flott dikt :-)

Noen som kjenner til Bjørn Nilsen? Jeg gjør det ikke, men har et lite, fint dikt av han i en av diktbøkene mine, siste del "gjør" hele diktet... Vær så god:

SMÅTING
Det ble aldri slik vi trodde
mens drømmen ennå grodde
i vår hage

Vi gjenfant aldri stien
Øret mistet melodien

Derfor fyller vi vårt liv
med små ting.
Et nytt slips
og tippekupongen hver onsdag

en velsignet ting å huske
for å glemme

Fantastisk. Jeg liker slike dikt, korte og ærlige.

Det er jo morsomt at det kommer inn så mange dikt av Bjørnson, noen mener jo han er helt utdatert og ikke verdt å feire :-)

Ett av favorittdiktene mine er av Astrid Hjertenæs Andersen, det heter "Hestene står i regnet" og gjør godt å tenke på nå i februars frosne hvithet:

Når mitt sinn er fylt av drømmer,

mere dunkle, mere fjerne

enn min tanke kan forklare,

mere ville, mere hete

enn mitt hjerte kan forstå,

vil jeg bare stå i regnet

slik som hester står i regnet

på en bred og saftig slette

mellom tunge fjell som her.

Stå og kjenne kroppen suge

dette svale, sterke, våte,

som i strie strømmer siler

over ansikt, hår og hender.

Likne skogen der den suger,

som et barn av himlens bryster.

Likne sletten, full av sødme,

sitrende av fromt begjær.

Slik som hester står i regnet,

lutende, med våte flanker,

og lar duft av muld og væte

drive sterkt og søtt i sinnet,

vil jeg stå og bare være,

og la himmel-yret falle,

inntil tanken fri for feber

følger drømmene til klarhet

i en steil og stille ro.

Flott, minner meg litt om et dikt av Herbjørg Wassmo som jeg la inn tidlig i denne tråden her. Men det kan hende det skyldes mine "minner" og forståelse av diktene :-)

Ja, nå fant jeg det, og det minner litt! Men Wassmos er mer direkte :-)

Et veldig fint dikt, Ellen! Diktet er også et av mine favoritter!

Ja, et av mine også! Er ikke så lenge jeg "oppdaget" det heller. Jeg skulle lest mer lyrikk, men tiden strekker ikke til dessverre.

Morsomt at du også har det som favorittdikt, Tordis! :-)

Men ergerlig at det ble så stygt og galt satt opp! Hallo der ute, hva skulle jeg gjort, jeg ser jo at andre klarer det!

En tilføyelse: Diktet består egentlig av tre vers, men jeg klarte ikke å legge inn ytterligere linjeskift, og jeg måtte lage dobbelt linjeskift for at det hele ikke skulle komme på én linje! Dette har sikkert noen strevet med før meg, og det er vel mulig at det står beskrevet hva jeg skulle ha gjort ett eller annet sted, men jeg gadd ikke lete nå!

Det er to Bjørnson-dikt i tråden allerede, men siden det er Bjørnson-år, prøver jeg med et tredje:

Han tvær over bænkene hang;
hun lystig i dansen sig svang.
Hun legte, hun lo
med en og med to; -
hans hjærte var nærved at briste,
men det var der ingen, som vidste.

Hun gik bag ved laden den kvæld,
han kom for at sige farvel.
Hun kasted sig ned,
hun græd og hun græd,
sit livs-håb, det skulde hun miste.
Men det var der ingen, som vidste.

Ham tiden faldt frygtelig lang.
Så kom han tilbage en gang.
- Hun havde det godt;
hun fred havde fåt;
hun tænkte på ham i det sidste.
Men det var der ingen, som vidste.

Ser det er mange som liker Tove Ditlefsens dikt her inne. Det gjør jeg også. Her er et ...

SAA TAG MIT HJERTE Tove Ditlefsen

Saa tag mit Hjerte i dine Hænder, men tag det varsomt og tag det blidt, det røde Hjerte – nu er det dit.

Det slaar saa roligt, det slaar saa dæmpet, for det har elsket og det har lidt, nu er det stille – nu er det dit.

Og det kan saares og det kan segne, og det kan glemme og glemme tit, men glemmer aldrig, at det er dit.

Det var saa stærkt og saa stolt, mit Hjerte, det sov og drømte i Lyst og Leg, nu kan det knuses – men kun af dig.

Dette er desidert mitt favorittdikt av T.D. Takk skal du ha!

Mann i måne eg kan sjå deg no
der du sveva i di digre glo
dei kalla deg et eventyr
for meg e du en klok og snodig fyr

Mann i måne har du nåken der
har du nåken du er e nær
sjøl strekke eg hende i tom luft
fortell meg at sant ska ha fornuft

Mann i måne slepp ned lyset ditt
og lag en vei for ustø skritt
la det bli en lettbeint vei å gå
la der ver´ ei bommulseng å nå

Mann i måne e du endå der
natta vekse i et blålig skjær
eg e redd for å leve og for å dø
eg e redd for rom og stille sjø

Mann i måne før eg går te sengs
gje meg en god draum, eg trur han trengs
la det bli en mångefarga skatt
ser deg i måra, ha god natt!

Dette var fint. Hvem har skrive det?

Dagene blir langsomt lysere, våren titter snart rundt hjørnet, og dette diktet av Hans Børli oppsummerer vel noe av det vesentligste, i hvert fall for meg ...

JUNIKVELD

Vi sitter i slørblå junikveld og svaler oss ute på trammen. Og alt vi ser har dobbelt liv, fordi vi sanser det sammen.

Se - skogsjøen ligger og skinner rødt av sunkne solefalls-riker. Og blankt som en ting av gammelt sølv er skriket som lommen skriker.

Og heggen ved grinda brenner så stilt av nykveikte blomsterkvaster. Nå skjelver de kvitt i et pust av vind, det er som noe haster...

Å, flytt deg nærmere inn til meg her på kjøkkentrammen! Den er så sviende kort den stund vi mennesker er sammen.

Mange flotte dikt i denne tråden, også noe helt nye. Like spent hver gang det er nytt innlegg.
Børli er en av mine favoritter. Han setter livet i perspektiv for meg. Dette diktet synes jeg passer en februardag der solen smelter snøen og beseirer kuldegradene og vårfornemmelsen siger på.

Du lever

Du rusler gjennom skogen,

med sol på hendene dine,

som varmen av blyge kjærtegn.

Da trår du på en kongle på stien,

kjenner det mjuke trykket av den

gjennom sålen på skoen din.

En liten hendelse, så liten at

den nesten er ingenting.

Men vær hos den

med hele ditt menneske.

For det hender deg på jorden dette.

Du lever. Lever.

Hans Børli

Fint dikt:-)

Hans Børli har mye bra, liker diktene hans :-) Dette var et fint vårdikt :-)

Min nye venn Olav H. Hauge:

KOM IKKE MED HEILE SANNINGI

Kom ikkje med heile sanningi,
kom ikkje med havet for torste,
kom ikkje med himmelen når eg bed um ljos,
men kom med ein glimt, ei dogg, eit fjom,
slik fuglane ber med seg vassdropar frå lauget
og vinden eit kort av salt.

Det var på tide du har fått Olav som venn,jeg lover deg et rikt vennskap. Her er et av Ulvens tatt fra "Forsvinningspunkt" (1981); noe som viser hvordan få ord KAN si mye og lage bilder:

Snøen, hvitheten

blir aldri

hysterisk,

tror jeg

Nydelig:-)

TILL SMÄRTAN

Jag vet ej om fullare fröjd står att nå
än när läpparna skälva av gråt,
om vi någonsin läva så gränslöst som då,
när pannan av ångest är våt.
Och ingen kom så hel och ren
till lyckans vardagssal,
som den som var med sig själv allen
en natt i skakande kval.

   DAN ANDERSSON

Jeg tør ikke tale til dig,
du tør ikke se ned på mig,
men altid så sidder du der,
og altid spadserer jeg her.
Imellem kan tankerne listende fare,
men ingen tør spørge og ingen tør svare:
O, vidste du bare!

Dengang du bestandig mig fant,
da var du lidt kostbar iblant;
men nu, når jeg sjeldnere går,
nu ser jeg, du ventende står!
To øjne, to øjne kan flette en snare,
men den, som vil vidre, får ta sig ivare!
O, vidste du bare!

Ja, dersom du anede sligt,
jeg gik her og skrev dig et digt,
at netop det bølgende fløj
ditop, du står yndig og høj.
Men ser du, den kunskab, den bør vi
nok spare,
jeg længer vil fare, dig Himlen bevare, -
o, vidste du bare!

Bjørnstjerne Bjørnson (som "noen" ikke synes høres hjemme i norskopplæringen til den oppvoksende slekt...)

Starter dagen med et dikt fra den nye diktsamlingen min av Stein Mehren: :-) Skrev først ned hvorfor akkurat dette diktet betyr noe for meg, - men det ble veldig personlig og ble et offer for "delete-knappen". Men diktet har jeg hentet fram jevnt og trutt de siste årene; - det er vondt, - og vakkert...

Jeg holder ditt hode
i mine hender, som du holder
mitt hjerte i din ømhet
slik allting holder og blir
holdt av noe annet enn seg selv
Slik havet løfter en sten
til sine strender, slik treet
holder høstens modne frukter, slik
kloden løftes gjennom kloders rom
Slik holdes vi begge av noe
og løftes
dit gåte holder gåte i sin hånd

Vakkert og nydelig :-) En klok mann og en ordkunstner :-)

Ser det er mange som setter stor pris på Rolf Jacobsen her inne. Jeg er absolutt en av disse.

Mitt favorittdikt er som følger:

Kjente jeg deg?

Kjente jeg deg egentlig. Noe du aldri fikk sagt eller vi lot ligge. Halv- tenkte tanker. En skygge som strøk over ansiktet. Noe i øynene. Nei jeg vil ikke tro det. Men det kommer igjen. Natten har ingen lyd, bare rare tanker. Ord som stiger opp av søvnen: Kjente jeg deg?

Dagens dikt: "Kor lenge har du sove" av Olav H. Hauge. Det fine med dikt er at man legger ulik betydning i diktene, - alt etter egen dagsform og stemning. Da jeg var yngre leste jeg veldig "bokstavlig" og fikk ikke så mye ut av diktlesning, - i dag, med flere år på baken og med livserfaring deretter, - -ja da kan et lite dikt på få ord romme veldig mye.

Ver så god og les, - og se hva DU får ut av det:-)

Dette vågar du,
slå augo upp
og sjå deg ikring?
Jau, du er her,
her i denne verdi,
du drøymer ikkje,
ho er slik du
ser henne, tingi her
er slik.
Slik?
Ja, nett slik,
ikkje annleis.
Kor lenge har du sove?

Jøye meg... Når du har lest svaret mitt på meldingen fra deg vil du skjønner at et mer perfekt dikt kunne du ikke ha finne :-)

Takk for diktet Hilde. Jeg har lest det før og det betyr masse for meg. Det er dypt og det ligger masse visdom og klokskap i dette diktet her :-)

Dette diktet bør folk lese flere ganger og tenke over.

Dagbladets diktkammer er en spennende port til nye og ukjente poeter. Her er et som jeg tror ble årets dikt for et par år siden. Jeg synes det er et flott dikt med nyskapte bilder :

Vi er åremålsdirektører i vårt eget sirkus

å se langsomt opp mot taket
i ditt eget sirkustelt
på svimlende tomme trapeser
forankret i Melkeveien

med hendenes grep rundt den trådløse telefonen
med føttene på kanten av en storslått ravine
med en teatralsk stemme uten gjenlyd
i annet enn vår egen underbevissthet

vi er drømmer på en luftig arena
bygget av tid
og sagflis

vi er et nysgjerrig folk
på en utvidet forestilling
der gjøglere og akrobater leker i magen
med grimaser og små baller
av angst

vi ler når noen faller
vi hjelper de rystede ut av sikkerhetsnettet
vi elsker våre temmede elefanter
vi blir tause når det rykker i bardunene
vi synker på setet når barna forlater teltet
vi gråter når forestillingen brått må avlyses

vi er direktører til siste øyeblikk
med håp om applaus
fra de oppmerksomme ansiktene
i vår egen erindring

når lyset slukkes
til trommevirvler og nye sprang
i trapeser uten forankring
ser du langsomt opp mot taket
i et sirkustelt
du aldri skal finne veien
ut av

vi er drømmer på slak line

Audun Bakkerud

wow, nok engang kommer du med spennende ukjente dikt. Det er så gøy. Dagbladets diktkammer har gått meg hus forbi...

Kjærligheten er stor

Kjærligheten er stor
større enn alt.
Kjærligheten er kommet hit
og jeg er hjelpesløs.
Klarer ikke å omfavne den.
Klarer ikke å temme den.
Klarer ikke å få kontroll.
Den lever sitt eget liv og jeg må
bare følge med.
Det er så skummelt.
Det er så deilig.

Endelig februar, det går mot vår. Da synes jeg dette diktet passer. Rolf Jacobsen har vært en av mine favorittlyrikere siden gymnaset, og aldri er jeg så nære barndom som om våren.

KOM IGJEN

Dypt der inne,

bakenfor det tunge kneet mitt i dag

ligger et annet kne,

litt skittent og med skrubbsår på.

Og inne i fingrene mine, alle fem,

ligger en liten hånd, en annen,

ennå litt engstelig, men varm.

Og langt inne i skallen min,

helt innerst der,

kribler det av andre tanker,

rare og små,

nesten med hyssing rundt,

men de puster ennå.

Fulle av forventning, nesten av fryd.

Det hender det klør i dem

de vil ut og leke gjemsel med meg. Ofte -ofte

Men da er de borte plutselig.

Jeg finner dem ikke igjen.

Det har gått så mange år,

og blitt så mange svære lag av tid utenpå alt.

Men kom igjen da dere.

Kom igjen, så løper vi og gjemmer oss alle, alle.

~Rolf Jacobsen~

Nydelig dikt :-)
Elsker diktene til Rolf Jacobsen jeg også :-)

TILSTEDE

Vi er tilstede over alt. Forsøker
å være samtidige med alt. På dypet
av alle hav og nede i vulkanens ild.
Vi reiser gjennom blodårer og titter inn
til fosteret. Vi betrakter baksiden av månen
og Tritons flekk, deltar i oppstand og kriger
og følger den døende helt inn i døden.
Likevel er det som vi hele tiden kommer forsent
og alt dette har skjedd før vi kom til.

Stein Mehren

Takk for hyggelig kommentar. Ja, jeg får aldri nok av dikt! Hadde tenkt at en nettside som dette burde ha sin spalte med Dagens Dikt, og da kan vi jo bruke denne tråden her.

Tomheit

er noe vi berre kan snakke om
frå ein stad utanfor tomheita
Tomheit finst ikkje
i naturleg
tilstand
I atmosfæren vil tomrommet
øyeblikkeleg
invaderast
av det som ligg omkring

Syns vi dette høyrest abstrakt ut
kan vi opprette eit tomrom
på plenen og sjå
kva som skjer

Eldrid Lunden

Fint dikt og god idè.

Helt enig. Elsker dikt jeg også :-)
Skal finne et fint et til i morgen.
Hvorfor har du ikke svart på diktkonkurransen som jeg har lagt ut? Var sikker på at du ville sende et svar :-)

SPØR IGJEN

Tallerekken ler av oss
og vil forklare alt.
Den har kjever av jern og tenner
som det klirrer i.

Vi spør og vi spør
og tallene svarer
men ikke om fiolinene
eller om lykken mellom to armer.
Da hoster det å skjermen:
- uklart spørsmål
Spør igjen.

    Rolf Jacobsen

Rolf Jacobsen er fantastisk og har mye bra. Dette diktet hadde jeg ikke hørt før.
Du legger ut mye bra :-)

Jeg har en liten nydelig sak av ei bok (10x7cm)jeg fant en gang som bærer tittelen: "Norske Kjærlighetsdigte" - i utvalg av Francis Bull og utgitt av Gyldendalske Boghandel i året MCMXXI (1921?) og var som ny da jeg kjøpte den. Nå begynner den å slites... Fra denne har jeg hentet fram "Det første møde" av Bjørnsstjerne Bjørnsen:

Det første mødes sødme
det er som sang i skogen
det er som sang på vågen
i solens siste rødme, -
det er som horn i uren
de tonende sekunder,
hvori vi med naturen
forenes i et under

Det er et fint dikt. Liker Bjørnstjerne Bjørnsen veldig godt. Han har skrive et som heter:

INGERID SLETTEN

Ingerid Sletten af Sillegjord havde hverken sølv eller guld; men en liden hue af farvet uld, som hun havde fåt udaf mor.

En liden hue af farvet uld, havde hverken stas eller for; men fattigt minne om far og mor, der skinned langt mer' end guld.

Hun gemte huen i tyve år, måtte ikke slide den ud! Så bærer jeg den så glad som brud, når jeg for alteret går.

Hun gemte huen i tredive år, måtte ikke skæmme den ud! Så bærer jeg den så glad som brud, når jeg for vor Herre står.

Hun gemte huen i fireti år, hugsede endnu på sin mor, "vesle min hue, forvist jeg tror, vi aldrig for alteret står."

Hun ganger for kisten at tage den, hjærtet var så stort derved; hun leder frem til dens gamle sted, da var der ikke tråden igen.

SEBRA

Jeg spurte en gang en sebra:

Er du sort med hvite striper
eller hvit med sorte striper?

Og sebraen så på meg og sa:

Er du sterk med svake sider
Eller svak med sterke sider?

Er du god med onde påfunn
eller ond med gode påfunn?

Er du glad med triste dager
eller trist med glade dager?

Er du flink med dumme innfall
eller dum med flinke innfall?

Og slik fortsatte og fortsatte
og fortsatte den,

og aldri, aldri, aldri, aldri
spør jeg en sebra om striper igjen.

Shel Silverstein

Denne var jo helt fantastisk! Verken hørt om mannen eller diktet før, men jammen skal jeg bringe dette videre... Takk!

Shel Silverstein (1930-1999) var en amerikansk vitsetegner, sanger/låtskriver og dikter av barnerim. Dette er er originalen:

I asked the Zebra,

Are you black with white stripes?

Or white with black stripes?

And the zebra asked me,

Are you good with bad habits?

Or are you bad with good habits?

Are you noisy with quiet times?

Or are you quiet with noisy times?

Are you happy with some sad days?

Or are you sad with some happy day?

Are you neat with some sloppy ways?

Or are you sloppy with some neat ways?

And on and on and on and on

And on and on he went.

I'll never ask a zebra

About stripes

Again

Utrolig morsom og bra. Ikke hørt om forfatteren så dette var nytt for meg :-)

Jeg er jo en Ibsen elsker så her er et dikt fra han:

BRÆNDTE SKIBE

Han vendte sine skuders
stavne fra nord,
søgte lysere guders
legende spor.

Snelandets bauner
slukned i hav,
solstrandens fauner
stilled hans krav.

Han brændte sine skibe,
blånende røg
som en bro-banes stribe
nordover føg.

Mod snelandets hytter
fra solstrandens krat,
rider en rytter
hver eneste nat.

Sitter og koser meg med de nye diktsamlingene mine. Ønsket meg jo dikt av Olav H. Hauge og fikk det. Mange fine og her er et:

Kor lenge har du sove?

Dette vågar du,
slå augo upp
og sjå deg ikring?
Jau, du er her,
her i denne verdi,
du drøymer ikkje,
ho er slik du
ser henne, tingi her
er slik.
Slik?
Ja, nett slik,
ikkje onnorleis.
Kor lenge har du sove?

Sitter og koser meg med en av høstens diktsamlinger : Denne Kjærligheten av Johann Grip.

KJÆRLIGHETEN STÅR FOR DØREN

Å, jeg har ventet
så lenge

sier Kjærligheten

Hørte du ikke
at jeg ringte på, du da?

En kveld - nei, to,
følger du Kjærligheten hjem

Å,det skulle jeg visst,
sier Kjærligheten,

at det var meg.

For en herlig tråd! Av norske diktere liker jeg veldig godt Inger Hagerup. Men også et dikt av en svensk dame, Karin Boye:

Ja visst gör det ont

Ja visst gör det ont när knoppar brister. Varför skulle annars våren tveka? Varför skulle all vår heta längtan
bindas i det frusna bitterbleka? Höljet var ju knoppen hela vintern. Vad är det för nytt, som tär och spränger? Ja visst gör det ont när knoppar brister, ont för det som växer och det som stänger.

Ja nog är det svårt när droppar faller. Skälvande av ängslan tungt de hänger, klamrar sig vid kvisten, sväller, glider - tyngden drar dem neråt, hur de klänger. Svårt att vara oviss, rädd och delad, svårt att känna djupet dra och kalla, ändå sitta kvar och bara darra - svårt att vilja stanna och vilja falla.

Då, när det är värst och inget hjälper, Brister som i jubel trädets knoppar. Då, när ingen rädsla längre håller, faller i ett glitter kvistens droppar glömmer att de skrämdes av det nya glömmer att de ängslades för färden - känner en sekund sin största trygghet, vilar i den tillit som skapar världen.

Jeg er også glad i Karin Boye, spesielt i dette:

Den mätta dagen, den är aldrig störst. Den bästa dagen är en dag av törst.

Nog finns det mål och mening i vår färd- Men det er vägen, som är mödan värd.

Det bästa målet är en nattlång rast, Där elden tänds och brödet bryts i hast.

På ställen, där man sover blott en gång, Blir sömnen trygg och drömmen full av sång.

Bryt upp, bryt upp! Den nya dagen gryr. Oändligt är vårt stora äventyr.

oj det har jeg aldri lest... det var kjempefint

Mange fine dikt, - flott å oppdage nye forfattere. Gunvor Hofmo er vel ikke akkurat ukjent, men kan ikke huske å sett dikt av henne her inne. Hun har mange fine dikt, - ett er "Mennesket og boken".

Bitter, bitter spør en
mennesket over bok:
Tror du all din lesning
gjør deg mere klok?

Og det smiler stille:
"Nettopp ikke, venn!
Jeg leser for å finne
et barnesinn igjen.

Jeg leser for å finne
et barn jeg aldri var,
som roper for å rope
og ikke venter svar."

Jo mer jeg dykker inn i poesiens verden jo flere fantastiske diktere finner jeg. Gunvor Hofmo er et av mange eksempler. Har også kommet over en kvinnelig dikter til, Åse Marie Nesse.
Presenterer et dikt fra henne:

Årgangar

Vi blir den vi er
med åra
berre enda meir enn før
vi blir skarpare i kanten
eller rundare, mildare
noen blir som fin gammal vin
andre minner mest om malurt
alt etter jordsmonn og temperatur
eventuelt tidlige frostskader
mor, du er mjølk og honning
ein rest av den opphavlege uskyld
i skaparverket
sjølv nå
når alle daglege demningar er borte
fløymer dine kjelder utan grums

Jeg hadde et dikt av Nesse nedskrevet en gang, men har mistet det. Og jeg husker ikke hvordan diktet var, - må nok sjekke på biblioteket. Husker bare at det var et "sterkt" kjærlighetsdikt og at det rørte meg langt ned i sjela!

Har sitte og lest litt i diktboka til min sønn og mimret over diktene vi leste da han var liten. Har derfor oppdaget mange fine dikt av Inger Hagerup. Her kommer 3 stykker:

Han tør

Jeg våknet av at noe
var utenfor i natt.
Det surklet og det sukket
så underlig forlatt.

Det var den gamle vinter
som gikk og sa farvel.
Han stabbet rundt på støle bein
og snakket med seg selv.

Han famlet mot mitt vindu
et valent øyeblikk.
Jeg så den store blinde hånd
mot ruten før han gikk.

Så spyttet han og harket
et gammelt rustent: Hø!
og labbet ingensteder hen
dypt i sin egen snø.

Gjøken

Du
Som er lengsel og avstand,
sankthans og ensomhet
sommer og høst
samtidig:
La meg få komme
under ditt ønsketre
og
ønske!

Dompapen

Ingen har lettere halefjær
og rødere silkeskjorte.
Og ingen kan være så plutselig nær
og bli så plutselig borte.

Hvile seg litt på et lubbent nek
og muntert på vakt med blikket:
Mennesket er et ufarlig krek,
for fly kan det heligvis ikke!

Jeg koser meg med denne tråden og bidrar gjerne til å holde den i gang.

Her er et lite dikt som jeg tenker bokelskere kan forstå:

Vi kan ikkje eige kvarandre

Vi kan ikkje eige kvarandre
tusen dikt har fortalt oss
at vi ikkje kan eige kvarandre,
men vi kan låne kvarandre
og gløyme levere tilbake

    Arne Ruset

Koser meg med tråden jeg også :-)
Flott dikt forresten. Jeg fikk to diktsamlinger igår, Olav Hauge og Hans Børli.

Her kommer et fra Hans Børli:

PÅ HARMONIKK
Versa mine låter veikt og vemodig,
som tonene fra en utslitt harmonikk
en kveld i ei drengestue,
der musikanten er en halvgammal
peppersvenn
med store, trælete hender
og en håpløs drøm om kjærlighet
gjømt inni mørket i hjertet.

Kjempefin tråd! Jeg leser mye poesi og har mange favoritter. En av dem er Jacob Sande. Han har skrevet mye vakkert - "Det lyser i stille grender" for eksempel. Legger ved et annet av mine favorittdikt fra hans hånd. Mer intenst kan det nesten ikke bli :-)

TIL -

Hjarta mitt fylt av deg,

hugen min trylt av deg

i meg du er.

Trøyt under dagsens bør,

sveipt under draumeslør

du er meg nær.

Gøym meg i armen din

stryk over hår og kinn,

sei du er mi!

Barndommens bleike vår,

hungrande ungdomsår

stilt går forbi.

Opn dine augo att!

Blå som ei sommarnatt

ser eg dei no.

Dogga av draum dei er,

sloknandne stjerner der

stilt går til ro.

Sansevill brenner eg!

Håret ditt kjenner eg

mjukt mot mitt kinn

Viljen din bøyer seg,

munnen din tøyer seg

tyrst imot min.

Evige undermakt,

alt er deg underlagt,

dagen din renn.

Eld du som nærer oss,

eld du som tærer oss:

brenn!

Liker tråden jeg også hehe Takk forresten :-)
Veldig, veldig fint dikt. Han har jeg ikke lest mye av så det må jeg notere meg.

hm. jeg sliter litt med formateringen dessverre. Får ikke til riktige linjeskift mellom versene. Kan noen hjelpe?

Här följer ett utdrag från en dikt av Bruno K. Öijer som jag tycker mycket om:

jag väntar tills du når mig

och du når mig från långt håll där

sorlet av röster och steg stannar av

och förvandlas till ekande minnen

här finns inte ett tecken på liv

bara vinden

vinden genom dom tomma salarna som

slutit sig samman

och gömmer på en avbruten svart ljusveke

som en gång färgat av sig

mellan en människas fingrar

och bäddats ner

bland bilderna i en rymdfarares gener

inte en rörelse av liv

här finns bara vinden

vinden och ett avlägset dröjande rop

ur själva landskapet

som påminner om en bön om hjälp

från någon som skadats utan återvändo men inte

lyckats göra slut på sitt lidande av egen kraft

ur "Jag delar den rymd" från "Det förlorade ordet" (1995), Bruno K. Öijer

Det var fint, likte måten ordene og språket ble brukt på. Her kommer et tilbake fra Stein Mehren som jeg syntes har veldig mange flotte dikt:

JEG ER DEN LYSENDE

Jeg er den lysende skjermen
ditt ene svimlende øyeblikk er svøpt inn i
som et avtrykk av tiden selv
Jeg er den mørke tonen
som kommer fra et stort dyp inne i husets indre
Jeg er den enslige pæren som lyser
i det nakne rommet du skal sove i
Jeg er tiden som du roper
på evigheten og jakter på øyeblikket i
Jeg er den sult som fortærer ditt liv
Jeg er labyrinten
alt det du prøver å forstå utenifra
Men som du må leve og dø
fra innsiden av deg selv og ditt eget liv
Jeg er den store tidevannsbølgen Glemsel
klagene, bønnene som er ditt vrakgods
Og jeg er strendene vrakgodset vasker mot
når alt skyller over alt
Jeg er det mørke som til slutt skal åpne deg

Jeg liker godt dette nydelige diktet av Halldis Moren Vesaas. Leser det ofte.

Å vere i livet

Halldis Moren Vesaas

Dette: Å vere i livet,

open for alt ikring,

bunden med sterke røter

til menneske og til ting,

gi både hjarte og hender

i omsorg som aldri svik,

var det som gav meining til ferda di

og let deg få kjenne deg rik.

Og den som er rik vill ha seg

eit hus som er såleis bygt

at alle som høyrer til huset

kjenner det godt og trygt,

og såleis at framande gjerne

kjem innom dørene der

og aukar den rikdom som finst der før

med alt det dei sjølve er.

Fattig var du om aldri

i livet du kjenne fekk

at mellom deg og dei andre

levande straumar gjekk

av tillit og varme som styrkte

kvart band som til livet deg batt,

og lar deg få kjenne, når alt blir gjort opp,

at meir enn du gav, fekk du att.

Jeg liker Halldis Moren Vesaas veldig godt selv. Nydelig dikt du har skrive her. Det er så mye fint å velge i når man skal plukke ut et dikt fra henne, men jeg har valgt,

Hende det no i natt

Tungt og trøytt er mitt hjarte i kveld,
så tungt det ber.
Eg dekker andletet med mine hender
og sit her og veit av einast mitt hjarte,
kor tungt det er.

Slik luter kvart strå på åkren no,
med fulle aks,
slik bognar kvar grein under bører av frukt.
Er hjartet mitt, tru, for veikt for si grøde?
Ver endå velsigna, gode sommar,
for alt som vaks!

Hende det no i natt at mitt hjarte
slutta å slå -
å så veit eg; når dei som held av meg
kom for å bera den døde bort -
i auga som brast, i min sløkte smil,
ja i mine opne kalde hender
kom lyset frå lykka mi til å stå
og skine imot dei, varmt og klårt,
og all deira gråt laut stanse då!

I tider som disse trenger vi bål på tundraen:

DIKTET

Et dikt er en rystelse
En vindrosse i blodet

Hvor kommer vinden fra
Skriv og vær lydig

Ingen kjenner strømmene
i luften og i havet

Et dikt er en ensomhet
Et bål på tundraen

En albatross i stuen
Uventet inn fra havet

• Arnold Eidslott,
  fra "Flukten til katakombene", 1982

Det er viktig å gjøre det beste ut av det man har, det er kanskje noe vi bør tenke på i dette mer og mer materialistiske samfunnet..

FATTIG-JUL

av:Ingeborg Refling Hagen

Fattig jul har jeg aldri hatt
for ser du, vårt tre rakk til taket.
De fattige hadde en liten topp
eller et lys i en stake.

Fattig jul er noe skittent grått
hvor ongene ikke fikk bade.
Vi dukket i stampen en etter en
og kleddes i julegaver.

Fattig jul var ei nedklemt seng
hvor halmsekken ikke var skiftet.
Vi lå på en trone av årets halm
og drømte at aksene glitret.

Fattig jul kom på sokkelapp
så frossen i tynnslitt kjole.
Vi hadde "nytt" og "oppattsydd"
og linduk på julebordet.

Fattig jul har jeg aldri kjent
for mor hadde alladinsgaven
og henne tjente den mektige ånd
som henter juveler fra haven.

Anton og Matja var med oss til kvelds
og ringen vart vid omkring treet.
Fattig jul har jeg aldri kjent.
Den stanset nok utenfor leet.

Ingen som har lagt inn dikt av Tor Jonsson her; prøver meg med det diktet jeg kjenner best av alt (og så skal jeg prøve meg på litt bedre tekstformatering med det samme:-)

Når du er borte

Nærast er du når du borte.
Noko blir borte når du er nær.
Dette kaller eg kjærleik -
Eg veit ikkje kva det er

Før var kveldane fylte
av susing frå vind og foss.
No ligg ein bortgøymd tone
og dirrar imellom oss.

Aasmund Olavsson Vinje har et nydelig dikt som fortjener å få plass på denne tråden her. Dette diktet husker jeg også fra Tobben og Ero (visegruppe en gang i tiden:-); en nydelig versjon!

Den dag kjem aldri at eg deg gløymer,
for om eg søver, eg um deg drøymer.
Om nott og dag er du like nær,
og best eg ser deg når myrkt det er.

Du leikar kringom meg der eg vankar.
Eg høyrer deg når mitt hjarta bankar.
Du støtt meg fylgjer på ferdi mi,
som skuggen gjeng etter soli si.

Når nokon kjem og i klinka rykkjer,
d'er du som kjem inn til meg, eg tykkjer:
Eg sprett frå stolen og vil meg té,
men snart meg sig atter ende ned.

Når vinden lint uti lauvet ruslar,
eg trur d'er du som gjeng der og tuslar!
Når sumt der burte eg ser seg snu,
eg kvekk og trur det må vera du.

I kvar som gjeng og som rid og køyrer,
d'er deg eg ser; deg i alt eg høyrer:
I song og fløyte- og felelåt,
men endå best i min eigen gråt

Vakkert og flott :-) Atter en dikterforfatter som jeg ikke har hørt om. Navnet er notert og forfatteren vil bli sjekket ut. Har vært innom et par bokhandlere for å kjøpe noe av Olav Hauge, men ingen av dem hadde noe. Får vel bruke nettet og bestille noe der.

Må dele et Olav H. Hauge dikt til:

I dag såg eg

I dag såg eg
tvo månar
ein ny
og ein gamal.
Eg har stor tru på nymånen.
Men det er vel bare den gamle.

Må forsøke meg, jeg også

Hu hei hvor det smeller
fra loft og til kjeller
for nå er det selveste
Bjørnson det gjelder.

Og om hu som gjemte lua
ja, Ingrid Sletten hette frua.
Men da hu lette den opp
etter førti år, hei og hopp
da var der ikke traaden igjen.

Vidèo Jensen

Han var ingen optimist, den godeste Hauge nei!

Ja den dikteren har jeg blitt glad i. Kun her inne jeg har lest dikt om han. Ditt var flott som de andre. Du får få et Hauge-dikt tilbake:

Det er den draumen

Det er den draumen me ber på
at noko vedunderleg skal skje,
at det må skje -
at tidi skal opna seg,
at hjarta skal opna seg,
at dører skal opna seg,
at berget skal opna seg,
at kjeldor skal springa -
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.

Det samme diktet har jeg lagt inn helt i starten i denne tråden, - også med link til webside i NrK der du kan høre Hauge lese diktet selv; nydelig!

Beklager, Hauge har gått meg til hodet. Surfet rundt på nettet og kom over det og falt pladask. Syntest det virket kjent, skal innrømme det :-)

Jeg har lest dikt av ekteparet "Vesaas" og må bare innrømme at jeg setter Halldis Moren Vesaas mye høyere enn ektemannen... Her får dere et nydelig kjærlighetsdikt fra diktboka "Lykkelege hender" (1936).

Eg kviskrar ditt namn

Eg kviskrar ditt namn i den store natt

Det er alt eg eig.

Det er alt det lys eg veit om i natt,

eg tenner det no, ditt namn, ditt namn,

Men natta er mørk som før.

Mitt sinn er ein loge avdi du er til

• er til, men er ikkje her -

og blodet ein blome, heit og still,

utsprungen fullt i natt

til fåfengt å ange, for ingen.

Ustanseleg gir eg, berre med det at eg er,

mitt sinns lys, mitt blods eld

til natta aleine.

Men natta er kald som før.

Halldis Moren Vesaas

Har diktsamlinger fra de begge, men liker Halldis Moren Vesaas best jeg også. Flott dikt du har valgt fra henne.
Her kommer et fra mannen Tarjei som jeg syntes er fint:

Vi stod ei natt om våren
framfor eit ore-tre.
Der skar vi inn med kniven
to namn i raude ved.

Og seint om sommarkvelden,
i sæterstoga sval,
vi skreiv med kol på veggen
tvo namn og årsens tal.

Når isen la om hausten
på logne Venetjønn,
vi skreiv tvo namn derutpå
med kalde skeisejønn.

Om vintren kom i lunden
ein stein av mørke grjot.
Eit einsleg namn er hoggi der
og lyser Gud imot.

Sneen daler

Sneen daler tyst og tæt
overalt derude,
pusler sommerfuglelet
bag den mørke rude.

Hvid er somrens grønne eng.
Alle buske sover.
Dukken ligger i sin seng
med en dyne over.

Stille hjærte. Stille nat.
Stille alt som blunder.
Ene går den sorte kat
i det hvide under.

Halfdan Rasmussen

NATTVERB

Jeg våkner og ser åndedrettet fra drømmen
som rim på ruta,
i rimet er det skrevet
et speilvendt brev.

av Espen Stueland

Da det går raskt mot Jul og alt hva det bærer med seg, også av materielt jag,fant jeg et lite gruk av Piet Hein som passer i den anledning.Han får sagt mye med få ord.

TINGENES TYRANNI Livsfilosofisk gruk

Jeg gaar og gør orden i 10.000 ting, som jeg mente tilhørte mig.- Midt i mit slid,ved et tankespring, sættes et dystert problem i sving: Ejer jeg dem eller ej? Sandheden ligger vel deromkring, at ejer du mere end 8 ting, saa ejer tingene dig.

Har hørt dette "ordtaket" før og det er jo noe i det. Godt sagt :-)

Siden jeg nå fant fram diktboka av Tove Ditlefsen, blir det flere dikt av henne. Jeg leser sjelden dikt, så jeg har bare diktbøker av henne, Stein Mehren, André Bjerke + Den store lyrikkboken. Men etter å ha lest denne tråden, blir det kanskje flere...

Dette diktet skulle vel passe på mange ekteskap/forhold?

Ensomme menneske

Ak, du der holder et levende menneske i din favn,
og tror dette elskede væsen kan dæmpe dit hjertes savn,
og tror han kan følge din tanke hvor ordene ikke kan nå
og gætte de vildsomme drømme ingen i verden så –

Du der smiler af glæde mod stjernernes ensomhed
og tror du har fundet en lykke som ingen i verden ved;
en jordisk og ren lille lykke, dyb og bestandig og god,
med rod i det levende hjerte du hviler din pande imod –

En dag der ligner de andre – kun er du lidt trist og træt –
skal du søge din elskedes øjne og se han er glad og mæt,
og mærke ham lukke sitt væsen om hygge og aftenfred,
mens mørket blegner i stuen, og stjernerne går i skræd.

Og lydløst brænder din lykkes flakkende flamme ned,
og ind i din gode stue slår bølger av ensomhed,
og ingen ved hvad som skete, og ingen har gjort deg fortræd,
kun er der et menneske hos deg, som ikke kommer deg ved.

Tove Ditlefsen

Du verden for noen dikt hun har. Jeg skulle jo i bokhandelen idag for å se om jeg fant noe av henne, men glemte det bort i jakten på julegaver til andre.

Tove Ditlefsen har mye erfaring å øse av, for hun var faktisk gift hele 4 ganger! Diktet viser tydelig at hun levde i den illusjon at noe utenfor henne selv skulle gjøre henne lykkelig - en illusjon hun deler med mange av oss.

Jeg hadde ikke tenkt å skrive inn flere av mine dikt her, men jeg har ett som passer så godt på Tove Ditlefsen og alle andre som forventer at andre skal gjøre dem hele. Og ofte kan et dikt si mer enn tusen ord!

Den ultimate løsning

Mitt liv var ganske tomt – det et hull i sjelen var,
og da det skulle tettes, var planen grei og klar:
Jeg ville ha en partner, og fant til slutt en mann
som tettet hullet ganske godt så jeg ble «hel og sann».

Men mannen hadde vilje – det hadde også jeg,
og når han seg beveget, det irriterte meg.
Han måtte ligge stille og tette hullet godt,
og heldigvis så hadde denne mannen det forstått.

Dessverre krympet mannen, så hullet var ei tett.
Å få en mann som passer, er neimen ikke lett(!)
Fremdeles må jeg lete – hvor finnes denne mann
som ligger musestille og som tette huller kan?

Så fikk jeg meg et barn som jeg fylte hullet med.
Oppdragelsen av barnet ble faktisk en suksess,
for barna kan lett formes, og formen barnet fikk
var bortimot perfekt – den passet nesten på en prikk(!)

På barnet satt jeg lenker: Jeg ble utrolig «snill»
og «ofret» alt og sa: «Det er meg du hører til»,
for ingen kan forlate den som har ofret alt.
Iallfall ikke hvis man «en god datter» vil bli kalt!

Men barnet dro i lenken og slet den faktisk av.
Det la meg dermed nesten i en for tidlig grav.
Mitt hull sto der og gapte – jeg lette uavbrutt,
og vet du hva som fylte dette hullet mitt til slutt?

Jo – jeg fant små butikker som tetter mine hull.
Der finnes godterier – der finnes sølv og gull.
Der får jeg «alt» jeg trenger, og hullet er nå tett.
Men å finne tetningsmiddel – det var neimen ikke lett!

-sn-

Wow.... Du er jo helt rå. Nå fikk du frem mange følelser hos meg. Jeg kjente meg igjen. Jeg smilte, jeg kjente jeg ble trist og smilte igjen. Du må ikke slutte med å legge ut dikt. Du inspirerer andre med dine fine dikt :-)

Vakkert, vakkert, vakkert.

Skal til byen idag og skal innom bokhandelen. Jeg har to forfattere på listen og det er Tove Ditlefsen og Olav Hauge. Gleder meg masse til å bli bedre kjent med disse to diktfortellerene :-)

Jeg liker så godt Guldhornene, av Adam Oehlenschlãger. (Håper jeg skrev navnet rett nå.)

Det er litt for langt til å skrive inn her, men her er en link: http://da.wikisource.org/wiki/Guldhornene

Jeg har gjemt på flere av norskbøkene fra både ungdomsskole og videregående. 3 bøker står i hylla mi og har blitt flittig lest i alle år! Den ene: Norsk for voksne; noveller og dikt var ei flott bok å få i hendene for en 14-åring som hungret etter annet enn "vanlige" ungdomsbøker.

Her er et dikt som passer godt i denne førsjulstid:

Arbeidsløs jul

Vi som er dømt til livet

i gråbeingårdenes by

vi feirer i dag en solfest

for ham som er født på ny.

Vi har fått tyve kroner

å feire hans komme med!

For dem har vi kjøpt en julegran

og en hel sekk ved.

For dem har vi kjøpt en bayer

og et stykke hestekjøtt.

Det siste skal minne om stallen

hvor frelseren ble født.

De fattiges herre og mester!

Det var ikke godt for ham.

Han hengtes til slutt på korset

midt mellom synd og skam.

Godt det er bare en skrøne

at Kristus er kommet på ny.

Så det det en fattig mindre

å nagle på kors i vår by.

Vi i de mørke gater

feirer i dag en fest.

Til jul får vi tyve kroner,

til påske; Korsfest! Korsfest!

(Rudolf Nilsen)

Her kommer et "saftig" dikt (vi har en annen tråd under om Herbjørg Wassmo, og i den anledning kom dette meg i hu):

Vet du?

Jeg samler øyeblikk med deg

som en sulten hund

eter med hele kroppen

og hver muskel i helspenn

Jeg vil ikke skjemmes

enda alle har sagt

jeg må.

Som en hest

med senket hode

og skjelvende flanker

uten dekke i regnet

stygge sår i skinn og hold

etter sporer

lengter jeg etter

mørk varm stall

med deg.

Herbjørg Wassmo

Det har blitt utrolig mange fine dikt her inne etterhvert. Er så glad for de poesi trådene som pågår. Jeg som leser så mye poesi og har så mange diktbøker og samlinger har skjønt hvor lite jeg har lest og hvor mange dikt og forfattere jeg aldri har hørt om.

Tord Foleson av Per Sivle

Dei stod paa Stiklestad,
fylka til Strid,
den gamla og so
den nya Tid,
det, som skulde veksa,
mot det, som skulde siga,
det, som skulde falla,
mot det, som skulde stiga.

So drog dei Sverdi
i sama Stund,
den bjarte Kong Olav
og den graa Tore Hund.
Og Herropet dunde,
so Jordi ho dirra,
og Spjoti dei suste,
og Pilarne svirra.

Men so er det sagt,
at ein gasta Kar,
Tord Foleson, Merket
hans Olav bar.
Og denne Tord Merkesmann,
honom me minnast,
solenge i Noreg
Merkesmenn finnast.

Daa Tord han kjende,
han Banasaar fekk,
der fram i Striden
med Merket han gjekk,
daa støyrde han Stongi
so hardt han kunde,
i Bakken ned,
fyrr han seig innunde.

Og gamla Soga,
ho segjer so,
at Tord han stupa,
men Merket det stod.
Og soleis maa enno
Mannen gjera,
skal Framgangs-Merke
i Noreg han bera.

Mannen kann siga;
men Merket det maa
i Noreg si Jord
som paa Stiklestad staa.
Og det er det stora,
og det er det glupa,
at Merket det stend,
um Mannen han stupa.

Jeg er veldig glad i diktene til Per Silve, de er skrive på slutten av 1800 tallet. Jeg liker det gamle språket i diktene hans. Dette diktet har blitt fornyet litt for jeg har det opprinnelige diktet og det består av eldre ord enn dette.

Dette liker jeg også veldig godt. Både på grunn av språket og temaet, men også fordi jeg selv oppdaget det første gang en sommer jeg var på Stiklestad selv (er med som statist i Spelet om Heilag Olav hver sommer). Og det er jo et morsomt sammentreff! :)

Her er et dikt som jeg synes er ganske nydelig. Selv om det er litt trist, så er det fortsatt fascinerende. Det som er dumt er at jeg ikke vet hvem som har skrevet det.

Everyday I’m lonely. I have no friends at all. Everyday I’m lonely. Autumn, summer, spring or fall. Everyday I’m lonely. Will it never end? Everyday I’m lonely. Please, be my friend.

Det minner meg litt om følgende lille epigram som jeg for mange år siden leste i "en som passer for meg" spalte i en tysk avis:

• don`t walk before me
• I might not follow
• don`t walk behind me
• I might not lead
• walk beside me and be my friend

Ja, det var ganske likt! Det var et søtt dikt.

Ja det var en fint dikt. Jeg kan ikke hjelpe deg med noen forfatter for jeg har aldri hørt det før. Kan jo være at noen andre her kan hjelpe deg med det.

Har du lest noe av Tove Ditlefsen? Hun har skrevet mange flotte dikt fra sitt vanskelige liv. Jeg finner bare et par av dem på nettet: Lykkesiden og de to første diktene på denne siden: Bremnes.

Det er lenge siden jeg leste noe av henne, men jeg husker at jeg syntes at hun hadde mange flotte, lett tilgjengelige dikt.

Her kommer et dikt av Tove Ditlefsen, det taler vel for seg selv...

DET EVIGE TRE (Tove Ditlevsen)

Det er to mænd i verden, der

Bestandig krydser min vej;

Den ene er ham jeg elsker,

Den anden elsker mig.

Den ene er i en natlig drøm,

Der bor i mit mørke sind,

Den anden står ved mit hjertes dør;

Jeg lukker ham aldrig ind.

Den ene gav mig en vårlig pust

Af lykke, der snart for hen,

Den anden gav mig sit hele liv

Og fik aldrig en time igjen.

Den ene bruser i blodets sang,

Hvor elskov er ren og fri,

Den anden er et med den triste dag,

Drømmene drukner i.

Hver kvinde står mellom disse to,

Forelsket, elsket og ren –

En gang hver hundrede år kan det ske,

De smelter sammen til en.

Kari Bremnes tolker tekster av Tove Ditlevsen på sin plate "Mitt ville hjerte". Dette diktet er tonesatt der. Blir ganske virkningsfullt når Kari synger tekstene til denne eminente dikteren.

Oi! Takk for dette diktet :) Jeg har aldri lest noe særlig dikt etter vgs og Universitetet, resultatet av altfor mange diktanalyser! Men dette likte jeg :) Henne må jeg sjekke ut.

Min beundring vokser stort her når det gjelder denne forfatterinnen. Har idag lest fem dikt av henne og alle har rørt meg på hver sin måte.

Ditt taler absolutt for seg selv. Takk :-)

Tove Ditlefsen har jeg ikke lest noe av. Gikk inn på linkene dine og leste det som lå der. Veldig nydelige dikt. Ho blir en forfatter som jeg noterer på "skal skaffe meg lista".

Så tag mit hjerte, var vakkert.

Per Sivle er en forfatter som jeg syntes har skrive mye bra. Jeg liker språket hans. Han lærte kun dansk på skolen, men det var viktig for han å skrive på dialekt.

Dette er hans første dikt:

Dan fyrste song eg høyra fekk,
var mor sin song atmed vogga,
dei mjuke vek til mit hjarta gjekk,
dei kunde gråten stogga.

Jeg synes Stenen av Olaf Bull kanskje er det mest fantastiske dikt jeg har lest. Jeg har tenkt fram og tilbake hva han egentlig mener. Det er jo menneskelivet han forsøker å fange, å stanse tiden, på en måte. Det er også noe skremmende ved denne "stenen som faller og faller -." Eller: "Jeg sår i ditt vesen en uro inn, en uro som aldri dør."

STENEN

av Olaf Bull

Jeg var i den yderste evighed,
bagom de synlige fjerners brand -
da var det, at nogen imod mig skred
frem paa en ukjendt stjernes rand.

Nogen, som bøiet sig frem og lo
bag slør, som hyllet dens hoved til,
og holdt en sten i sin ene klo
og hviskede kold og mild:

«Jeg slipper en sten i himmelrunden,
den golde sten, jeg her dig tér;
i næste sekund er den forsvunden;
den aflader aldrig at falde mer.

Begriber du, usle, hvad jeg gjør?
Jeg drypper en faldende sten i dit sind;
jeg saar i dit væsen en uro ind,
en uro, som aldrig dør.

Hvorhelst du forbrænder i lysets haller,
i elskov hos kvinder, blandt vaarhvide buske -
Stenen, som samtidig falder, falder
i ødets mulm, skal du huske"

Og billedet brast, og jeg sænkedes ned,
ned paa min seng - jeg vaagnet i sved;
i bølger av iskold stjernedugg
hamret mit hjerte, hug i hug -

Men drømmen forblev i mit hjertes nat;
fra ungdom til moden alder
søgte mit sind forgjæves at gribe
den sten, som bestandig falder -

STENEN er et flott dikt, men litt vanskelig for meg å tolke.
Du har sikkert rett i at lyrikeren forsøker å fange menneskelivet, men tiden lykkes han vel ikke i å stanse, jfr. " - - søgte mit sind forgjæves at gribe den sten, som bestandig falder-"

Noe av det fine med gode dikt er at de ofte IKKE lar seg tolke på prosaisk vis.

Johan Sebastian Welhaven, sier det treffende i sitt
DIKTETS AND,
jeg siterer de to første strofene (av ialt femten):

Hvad ei med Ord kan nævnes
i det rigeste Sprog,
det Uudsigelige
skal Digtet røbe dog.

Af Sprogets strenge Bygning,
af Tankeformers Baand
stiger en frigjort Tanke,
og den er Digtets Aand.

Enig i at "Stenen" er et flott dikt som det ikke er helt enkelt å tolke, men Bull har også skrevet enklere dikt som både er underfundige og fulle av poesi. Jeg husker særlig det som jeg tror heter "Våren" og som begynner slik:

• Eia, ja det var våren
• det gurgler i hver en bekk
• min vårfrakk i solen båren
• praler i flekk ved flekk
• og flekkenes milde vrimmel
• yngler blir stadig fler
• som stjerner på vårens himmel
• jo mer man ser og ser ...

sitert etter hukommelsen

Ja han har mange gode dikt og dette er virkelig et av dem. Enig at mange av dem er dype og kan være vanskelig og tolke.

For meg betyr diktet at man får overlevert samvittigheten, eller det går opp for oss mennesker at vi har en samvittighet, samt at den samvittigheten skal vi leve med og leve opp til.

Å spørre etter ett dikt er som å spørre etter én tone i symfonien. Men på denne tiden av året er det et dikt av Rolf Jacobsen som jeg stadig kommer tilbake til:

BARE TYNNE NÅLER

Det er så tynt, lyset.
Og det er så lite av det. Mørket
er stort.
Det er bare tynne nåler, lyset
i en endeløs natt.
Og det har så lange veier å gå
gjennom så ødslige rom.
Så la oss være varsomme med det.
Verne om det.
Så det kommer igjen i morgen.
Får vi tro.

    Rolf Jacobsen.

Jeg syns jeg hører Rolf Jacobsen lese dette diktet på sitt sonore, litt monotone vis. Han var en sann poet.

Har lest veldig lite poesi i forhold til romaner eller fagbøker. Men en favoritt jeg stadig kommer tilbake til er Edgar Allan Poes "The Raven" Link her: http://www.heise.de/ix/raven/Literature/Lore/TheRaven.html

Moro, virkelig moro å les "The Raven" igjen. Det er jo et utrolig dikt i rytme, form og innhold. Sist jeg leste det må ha vært en gang sent i 40-årene på gymnaset. Da lærte jeg det utenat og briljerte med sitere fra det i selskapslivet. "..and its separate dying ember wrought its gost upon the floor" - det er jo flott da !

Takk for at du la med link. Har lest diktet. Det tok sin tid da det er et stort dikt. Det var veldig gripende, trist og ensomt. Jeg likte det veldig godt og skjønner at det er en favoritt.

Det åpner seg en fantastisk dikt-verden for meg nå :-)

Dette blir et dikt jeg også kommer til å søke tilbake til.

Det første diktet jeg husker jeg hadde et bevisst forhold til var "Mauren" av Inger Hagerup. Siden var det en hel haug klissete som sto på trykk i Det Nye og lignende magasiner. Min storesøster gav meg en nydelig, styrkende følgesvenn i Dorothy Parkers Indian summer som hun til og med tonesatte! (Hun delte mange dikt med to lydhøre småsøstre.) Husker også fortvilelsen av å skulle tolke noe ut av noe jeg ikke forsto noe av i diverse skoleoppgaver - og de flaue diktene jeg skrev selv på engelsk da jeg led meg gjennom evige kjærlighetssorger. Det var den spede begynnelse for min interesse for dikt - slik jeg erindrer den.

Gjengir her det beste av diktene som jeg fant i Det Nye og som fenget en ung utgave av meg selv:

Hudløs
var jeg
da vi møttes
du omfavnet
min sjel
Ukjent

Mitt absolutte favorittdikt gjennom en årrekke nå er Under himmelen av Hans Børli! Jeg er i det hele tatt svært glad i hans diktning. Inger Hagerups lyrikk setter jeg stor pris på og Stein Mehren er jeg en stor beundrer av! Ofte finner jeg at jeg nyter noen få dikt utav en samling eller et helt forfatterskap, mens når det gjelder noen få (blant andre de jeg nevner i dette innlegget) kjenner jeg på gjenklang av ulik art nesten ved hver lesning av hvert et dikt.

Åse-Marie Nesse har skrevet de vakreste kjærlighetsdiktene jeg vet om, sammen med Til hjertene av Gunnar Reiss-Andersen!

Speaking of romance: Jeg har også stor glede av poesien i sangtekster: Sangene Emily med Vamp, Quite emotional med Madrugada og Another night in med Tindersticks treffer meg veldig, men det kan være at selve musikken styrker ordene/ordsammensetningen og at jeg ikke hadde funnet dem så sterke om jeg hadde hørt dem lest opp som dikt aller første gang.

Sophie B. Hawkins i sangen "Don't stop swaying":

And so, they find themselves
through the darkness, through the sadness,
making love, making peace, making music.
They find themselves,
through the chaos, making sense.
This is what they want.
This is who they are.
These are the things they need.

Herman Wildenveys I morgen heter vårt i dag er på et vis mitt valgspråk sammen med et lite sitat fra Eddakvad - slikt kan dikt også brukes til!

Stopper her, kjenner jeg kunne skrevet som Bertrand Besigye skriver sine dikt; som en foss!

Flott innlegg :-)

Leste Indian summer og det var fint. Tonesatt av en storesøster må jo ha vært veldig nært og rørende.

Jeg er overrasket over hvor mange som har Stein Mehren sine dikt som favoritter. Jeg skjønner jo godt hvorfor for de er jo fantastiske, men det har vært så lite fokusert på poesi her inne og han har jeg ikke sett blitt nevnt. Ellers kjenner jeg meg igjen i dine meninger.

Du har gitt meg et tips jeg skal sjekke og det er Åse-Marie Nesse. Takk for det :-)

Jeg er nok ikke den med størst diktsamling, men jeg har et favorittdikt.

Det var vel i 1995 og jeg satt totalt klistret til TV-skjermen og ventet på at Angela Chase og Jordan Catalano i "My so-called life" ENDELIG skulle bli kjærester :D Og i en av scenene har de høytlesning av William Shakespeare i klasserommet. Hele settingen rundt det har ført til at dette fremdeles er mitt yndlingsdikt. Og herregud for en fin ungdomserie det var, forresten!

*My mistress' eyes are nothing like the sun;
Coral is far more red than her lips' red;
If snow be white, why then her breasts are dun;
If hairs be wires, black wires grow on her head.
I have seen roses damasked, red and white,
But no such roses see I in her cheeks;
And in some perfumes is there more delight
Than in the breath that from my mistress reeks.
I love to hear her speak, yet well I know
That music hath a far more pleasing sound;
I grant I never saw a goddess go;
My mistress when she walks treads on the ground.
And yet, by heaven, I think my love as rare
As any she belied with false compare.*

Synes alltid at poesi er finere på engelsk... kanskje jeg går glipp av en vakker verden ved å ha denne holdningen?

Vakkert dikt :-) Norsk eller engelsk, jeg for min del foretrekker norsk. Jeg skriver selv dikt, hovedsakelig på norsk, men du verden hvor vakre kjærlighetsdiktene blir på engelsk hehe

Er nok ikke den største poesi-leseren,men har absolutt mine favoritter:Andre Bjerke,Inger Hagerup og Stein Mehren,bl.a.Amor Fati av Bjerke er en favoritt,Månekveld av Hagerup og Nærehet av Mehren.Dette var bare et lite utvalg, det finnes så mye, mye mer.Men føler jeg må være i en bestemt sinnsstemning for å få fullt utbytte av poesien.

Du har da lest endel, tiltross for at du ikke "er den største poesileseren". Amor Fati av Andre Bjerke er et nydelig dikt som også er et favorittdikt hos meg. Diktet minner meg litt om If av Rudyard Kipling som er et lite foredrag om livet.

Legger ut If av Kipling på engelsk, har lagt den ut på norsk tidligere:

If you can keep your head when all about you Are losing theirs and blaming it on you; If you can trust yourself when all men doubt you, But make allowance for their doubting too: If you can wait and not be tired by waiting, Or, being lied about, don't deal in lies, Or being hated don't give way to hating, And yet don't look too good, nor talk too wise;

If you can dream---and not make dreams your master; If you can think---and not make thoughts your aim, If you can meet with Triumph and Disaster And treat those two impostors just the same:. If you can bear to hear the truth you've spoken Twisted by knaves to make a trap for fools, Or watch the things you gave your life to, broken, And stoop and build'em up with worn-out tools;

If you can make one heap of all your winnings And risk it on one turn of pitch-and-toss, And lose, and start again at your beginnings, And never breathe a word about your loss: If you can force your heart and nerve and sinew To serve your turn long after they are gone, And so hold on when there is nothing in you Except the Will which says to them: "Hold on!"

If you can talk with crowds and keep your virtue, Or walk with Kings---nor lose the common touch, If neither foes nor loving friends can hurt you, If all men count with you, but none too much: If you can fill the unforgiving minute With sixty seconds' worth of distance run, Yours is the Earth and everything that's in it, And---which is more---you'll be a Man, my son!

Rudyard Kipling

Ja, det er mange som synes at "If" er diktet over alle. Men er det ikke å "ta munnen for full" å ønske å blir som denne "man" som Rudyard kipling setter som mål? Ingen som reagerer på - jeg hadde nær sagt GALSKAPEN i dette diktet? Å kunne "be a man" etter Kiplings mål må jo være nærmest som for en alminnelig kristen å komme på høyden med Mesteren sjøl. Nei, selv om diktet er godt komponert så er det langt fra det jeg setter høyest av lyrikk. Da synes jeg bedre om "Jordmor-Mattia og Alf Prøisen."

Jeg har ikke fått svart deg før, beklager det.

Når det gjelder IF så kan man jo selvfølgelig ha delte meninger om det. Jeg tolker ikke ting så bokstavelig som deg. Det virker som du tar ord for ord, setning for setning og ikke klarer å se helheten i dette diktet.

Når jeg leser det tenker jeg at det er en far som holder tale for sin sønn. En tale om at det viktig å være seg selv, være ærlig og tro mot seg selv. Nyte livet som jo er så fantastisk. Ikke miste mote når ting går en litt imot.

Dette er da ikke lærdom som er vanskelig å leve opp til, eller hva?

Her er jeg enig med deg. Jeg synes If er pompøst og banalt, klisjepreget...

André Bjerke har oversatt If til norsk, samtidig som han også har skrevet et dikt om at man ikke skal være tro mot et ideal som svulmer i store bokstaver uten å røre ved ditt hjerte.

Du skal være tro.
Men ikke mot mennesker
som i gold grådighet
henger ved dine hender.

Ikke mot noe ideal
som svulmer i store bokstaver
uten å røre ved ditt hjerte.

Ikke mot noe bud
som gjør deg til en utlending
i ditt eget legeme.

Ikke mot noen drøm
du ikke selv har drømt...

når var du tro?

Var du tro
når du knelte i skyggen
av andres avgudsbilder?

Var du tro
når dine handlinger overdøvet
lyden av ditt hjertesalg?

Var du tro
når du ikke bedrog
den du ikke elsket?

Var du tro
når din feighet forkledde seg
og kalte seg samvittighet?

Nei.

Men når det som rører ved deg
gav tone.
Når din egen puls
gav rytme til handling.
Når du var ett med det
som sitret i deg – da var du tro!

akkurat dette har jeg reagert på selv, har fra jeg var liten syns at diktet er så flott, og når jeg har blitt eldre har jeg motvillig måttet si til meg selv at det er helt urimelige krav som blir stilt til mannen her, og diktet hadde jo vært mye flottere om han hadde funnet på en annen avslutning enn "then you'll be a man, my son". Har det faktisk innrammet etter min mormor, men usikker på om jeg vil henge opp et slikt uoppnåelig ideal for sønnen min, hehe

Nei, jeg har ikke, og ville aldri hengt opp "IF" som mønster for mine unger. Det virker altfor skrytende på meg - omtrent som et svulstig 17. maitale.

Liten? Jeg? Langt ifra! Jeg er akkuratt stor nok. Fyller meg selv helt på langs og på tvers fra øvertst til nederst Er du større enn deg selv kanskje?

"Mauren" av Inger Hagerup fritt etter hukommelsen. Dette diktet syns jeg sier så utrolig mye. man er ikke større enn seg selv, og det er mer enn nok.

Desuten støtter jeg Sidsels forslag om å et dikt per dag for oss her på bokelsere, det hadde vært korslig. Jeg husker på vgs så hang vi i skoleavisa opp ett dikt i måneden på en oppslagstavle, jeg likte det veldig godt, tviler på om noen la nmerke til det men det gjorde ikke så mye egentlig...

Husker diktet godt. Jeg leste endel barnedikt for sønnen min når han var liten. Inger Hagerup husker jeg hadde veldig mange fine og artige dikt.

Har ikke kommet så langt at jeg har lest Sidsels sitt forslag, men det høres ut som noe jeg vil like godt :-)

Ja, her kommer det mange tips! Det som hadde vært helt topp, var om dere hadde lagt inn lenker til de diktene som allerede noen har lagt ut på nettet. Tips: Sett nettadressen mellom < > slik at den blir klikkbar.

Et annet forslag: Kanskje vi skulle starte en tråd der bokelskere la ut ett dikt per dag? Det kunne vært en koselig førjulssyssel for alle interesserte bokelskere å lese et dikt per dag?

Førstemann ut med et dikt, var den som fikk skrive inn diktet den aktuelle dagen. Hva synes dere om den ideen?

I love it......ingen overraskelse det. Hva mener du med førstemann ut? Er det den som er først oppe om morran? Stemmer klart for forslaget. Ser for meg at jeg kommer til å lese mange fine dikt fremover. Viktig at man skriver hvem forfatteren er eller om det er et eget dikt. Ønsker meg litt mer rundt det praktiske.

Interessant tråd. Poesi blir lett glemt. Noen vil kanskje si den har utspilt sin rolle?

Min norske favoritt er helt klart Olav H. Hauge, vanskelig å plukke ut favoritt, kanskje Spør vinden.

Spør vinden
helst han tusul.
Han fer vide,
og kjem ofte att med godt svar.

Eventuelt fra samme bok Eg hogg ned den store apalen utfor glaset.

Ellers er The dream we carry en relativt ny samling av oversatte dikt av OHH, oversatt av Robert Bly/Robert Hedin, med de originale diktene ved siden av de oversatte. Robert Bly har mange fine utgivelser, f.eks Silence in the snowy field.
Driving to town late to mail a letter er hentet derfra.

It is a cold and snowy night.
The main street is deserted.
The only things moving are swirls of snow.
As I lift the mailbox door, I feel its cold iron.
There is a privacy I love in this snowy night.
Driving around, I will waste more time.

Ellers er prosadiktene til Raymond Carver f.eks In a marine light å anbefale.

Edit: Lagt til linker...

Ble litt lei tråder om krim eller ikke krim. Romaner eller fakta. Lenker som ikke handlet om bøker engang. Glad i poesi og tenkte det ville være spennende og logge interessen her inne. Har fått bra respons og det er jo veldig hyggelig.

Poesien er ikke avgått med døden, heldigvis :-)

Du er andre som tilnå nevner Hauge som en favoritt så jeg må sjekke ut han.

Livet rammer oss av Stein Mehren har vært mitt yndlingsdikt siden jeg var student, og det er en stund siden.

Det er et fantastisk dikt Jan. Jeg la ut en link for de som har lyst å lese dette vakre diktet av Stein Mehren.

http://www.ilsuweb.net/livet_rammer_oss_av_stein_mehren.htm

Leste det da jeg var 17 eller 18 tror jeg, og har aldri funnet noe som kan erstatte det som favoritt-dikt. Takk for at du la ut linken. :)

Bare hyggelig vet du :-)

Syntes selv det er veldig vakkert, men jeg hadde glemt hvor fint det var. Det er dette som er så kjekt med forumet her. Man frisker opp minne og jeg lærer noe nytt stadig her.

Du har fått med deg morgendagens utfordring...??

Ja, jeg så det. Men da blir det jo nesten for enkelt for meg. Jeg har jo allerede sagt hvilket dikt jeg liker best. Kanskje jeg skulle ta det nest beste da ...

Fin julekalender, forresten. :)

Ser at jeg kanskje ødela for deg når jeg la linken på favoritt diktet ditt ut. På den andre siden så vet jeg jo at du har mange gode dikt på lager.

Ja Sidsel og jeg slår et slag for poesien hehe

Neida, flotte dikt er det mange av. Det er alltid vanskelig å velge ... vi får se imorgen. :)

Her er mitt yndlingsdikt av Stein Mehren: Om tiden er inne

Om tiden er inne

får vil aldri vite

før tiden er ute

Og de rette betingelsene

kjenner vi ikke

før vi har kjøpeslått med livet

Vi er fortapte

og kaller det skjebne

når det livet vi lever

men aldri helt har valgt

plutselig og ubønnhørlig

dømmer oss

til å velge oss selv

Dette er et av mine favorittdikt av Mehren:

Elskede, hva tenker du på?

Ingenting. (Eller) På deg. Svarer jeg

Jeg tenker på kjærlighetens ensomhet

som vi drar med oss gjennom favntakene

Jeg tenker at det gjør vondt å elske

Men det sier jeg ikke

En stor kjærlighet som dør

og tidevannet når det synker,

eller et elveleie

som er regulert og tomt for vann

Det tenker jeg på

Men jeg sier ikke: Hvis du forlater meg nå

da forlater jeg deg aldri. Men det tenker jeg på

Jeg har det så vondt, midt i vår kjærlighet

Kom ikke nær meg. Elsk meg. Ta meg imot

Forsvinn. Gå aldri fra meg. Slik tenker jeg

Når en stor kjærlighet dør

blir den en forferdelsens måne som stiger

opp over all senere kjærlighet hos de elskende

Det tenker jeg på. Hva tenker du på

På deg. På ingenting. På bunnen av denne byen

ser jeg et ansikt, blindt, skjelvende

slått av vill ensomhet. Sorg

Stein Mehren, fra Vintersolhverv 1979

hmmmm likte diktet, men kjenner ikke forfatteren Stein Mehren. hvilke bøker av ham vil du anbefale?

Olav H Hauge er desidert min favoritt, og diktet "Det var den draumen" er "mitt" dikt. Stein Mehren og spesielt hans dikt "Om tiden er inne" setter også tankene i sving. Det er ofte helt personlige grunner til at et dikt "treffer" en, og noen grunner er så personlige at man ikke kan dele dem på nettet...:-)

joda, det er et flott dikt, men jeg er ikke så hypp på nynorsk. skriver en del dikt selv.

Jeg synes at dikt gjør seg aller best på nynorsk.

Har lest diktet "Det var den draumen" av Olav Hauge. Har lest det om igjen og om igjen. Fant nye sider ved diktet hver gang tiltross for sin enkelhet.

Jeg har vært gjennom en spesiell tid og diktet føltes som det var skrive til meg. Skjønner hva du mener med at noen ganger treffer et dikt deg av så personlige årsaker at man ikke vil dele det offentlig.

Takk for at du viste meg et fantastisk dikt. Det havner på lista mi over favorittdikt.

Håper du syntes det er greit at jeg legger diktet ut. Denne linken var jo ment som en profilering av gode dikt.

Den draumen av Olav Hauge

Det er den draumen me ber på
at noko vidunderlig skal skje,
at det må skje -
at tidi skal opna seg,
at hjarta skal opna seg,
at dører skal opna seg,
at kjeldor skal springa -
at draumen skal opna seg, at me ei morgonstund
skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.

Hauge har jeg ikke lest mye av og ditt favoritt dikt fant jeg ikke i farta, men skal finne det. Du skal få en tilbakemelding på hva jeg syntes om det :-)

Stein Mehren har så utrolig mange bra, velger å sitere et av dem:

Vi er tilstede over alt. Forsøker å være samtidig med alt. På dypet av alle hav og nede i vulkanens ild. Vi reiser gjennom blodårer og titter inn til fosteret. Vi betrakter baksiden av månen og Tritons flekk, deltar i oppstand og kriger og følger den døende helt inn i døden. Likevel er det som vi hele tiden kommer forsent og alt dette har skjedd før vi kom til.

Legg det ut eg:-)Det finaste dikt i verda, på nynorsk sjølsagt: Og så får du ein link der du kan høyre Hauge lese sitt eige dikt; det gjev ei utruleg oppleving!!

Det er den draumen, av Olav H. Hauge

Det er den draumen me ber på

at noko vidunderlig skal skje,

at det må skje -

at tidi skal opna seg,

at hjarta skal opna seg,

at dører skal opna seg,

at kjeldor skal springa -

at draumen skal opna seg,

at me ei morgonstund

skal glida inn

på ein våg me ikkje har visst um.

http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/420569

Jeg er en skikkelig crappy dikt-leser, og en ekstrem amatør dikt-skriver. ^^ Men jeg har da lest noen, og her et av de jeg liker best:

"Pusteøvelse"

Hvis du kommer langt nok ut
får du se solen bare som en gnist
i et sluknende bål
hvis du kommer langt nok ut.

Hvis du kommer lengt nok ut
får du se hele Melkeveiens hjul
rulle bort på veier av natt
hvis du kommer langt nok ut

Hvis du kommer langt nok ut
får du se Universet selv,
alle lysår-milliardenes summer av tid,
bare som et lysglimt, like ensomt, like fjernt
som juninattens stjerne
hvis du kommer langt nok ut.

Og ennu, min venn, hvis du kommer langt nok ut
er du bare ved begynnelsen

~ til deg selv.

~Rolf Jacobsen~