Jeg starter denne tråden i håp om at flere har sans for tullerim og barnlige gleder.

Herr Kakelakk.

Herr Kakelakk
i fotsid frakk
og med for store sko,
gikk på basar
og vant et par
kalosjer nummer to.

Herr Kakelakk
sa tusen takk
og pakket gaven sammen
"Nå går jeg hjem
og viser dem
til barna og madammen".
(Inger Hagerup)

Flymekaniker Samson

Flymekaniker
Samson fra Rhinen
mistet sin kone
fra flyvemaskinen.

Kona falt ned
hos en slakter på Strøket
hvor hun ble saltet
og presset og røket

Så var hun rund
som en prektig melon
og ble lagt inn
i en veldig kanon.

Og klokka nitten
før dagen svant hen,
ble hun skutt opp
til herr Samson igjen.
(Halfdan Rasmussen)

Kjære Halfdan!
Det er nu du skal bestemme deg for om du vil si farvel til barndommen. Ikke gjør det. La oss barn holde sammen - det skal være så kjedelig oppe hos de voksne.
Din
Inger Hagerup

Hilsen til Halfdan;(Festskrift til Halfdan Rasmussen 50 år) 1965

Ja - grisen og Nei - grisen

Først tegnet Liv en Ja gris,
en riktig blid og glad gris.
Den smilte sånn at milevis
har ingen sett slik smilegris.

Så tegnet Liv en Nei gris
en riktig sur og lei gris
men også den er heldigvis
blitt nokså lik en heldig gris.

For Liv, hun er så morsom selv
at grisen smiler likevel.

Andre Bjerke

Et du sild, blir du snill.
Et du fisk,
blir du frisk.
Et du torsk,
blir du dorsk.
Et du graut,
blir du staut.
Et du egg,
får du skjegg.
Et du karameller,
får du ris på rompa
så det smeller!

Lille Trille

Lille Trille
lå på hylle.
Lille Trille
ramlet ned.
Ingen mann
i dette land
lille Trille
bøte kan.

Inger Hagerup

Ole Brumm

Her kommer Ole Brumm
en liten bjørn i skogen
tralalalala bum
Jeg heter Ole Brumm
Dette er en liten bjørne vise
Mon tro om jeg snart får no' å spise
Her kommer Ole Brumm
en liten bjørn i skogen
tralalalala bum
Jeg heter Ole Brumm

Reven er ein hønsetjuv

Ein - to - tre - fire - fem - seks - sju.
Reven er ein hønsetjuv.
Sju - seks - fem - fire - tre - to - ein,
reven stjal eit hønsebein.

De fem grisene

Den første lille grisen fikk lov til å gå på isen.
Den andre lille grisen fikk lese i avisen.
Den tredje lille grisen fikk jakka til polisen.
Den fjerde lille grisen fikk slått av litt på prisen.
Den femte lille grisen fikk bare slutte visen.
Og visen slutter her
Og derfor kan den aldri bli lenger enn den er!

Ole Dole Doff

Ole dole doff Kinkeliane koff Koffeliane birkebane Ole dole doff.

Blomsterpotten har åtte blomster, åtte blomstrende potteblomster. Blomstrer blomstene, blomstrer åtte potteblomster i blomsterpotte.

• André Bjerke

Får du sild

Får du sild, blir du snill.
Får du fisk, blir du frisk.
Får du flesk, blir du slesk.
Får du graut, blir du staut.

Anna Malena

Anna Malena på kalosjene sprang
neriønå Søragadå itte an Johan
Spende han i rompå så han feis littegrann
Anna Malena på kalosjene sprang

Ikke akkurat et tullevers, heller det motsatte for dem som trenger litt hjelp til matematikk og formler for omkrets og areal av en sirkel.

Mannen i månen kan smile og le ringen rundt hodet er Π ganger d. Men vil du se fjeset til mannen må du ta Π ganger r i annen

Litt usikker på hvem som fant på denne geniale reglen.

Ellers takk for mange gode minner fra barndommen. Vurderte om jeg skulle skrive inn "Anneliane" sånn jeg husker den, men det ble veldig lydrett og ordentlig tullete. Vet min datter har lært en annen versjon, men den jeg lærte var jo seff best, hehe.

Hyggelig at tråden vekker til live gode minner fra barndommen, og det er god plass til din tullete versjon av "Anneliane" her. At bruk av hjelpevers er smart i undervisningen, er jeg et levende bevis på. Flere tiår etter barneskolen sitter fortsatt fjordene i Finnmark spikret i hukommelsen min. (Alle piker løper til vinduet).
Selv om nytteverdien av akkurat denne kunnskapen kan diskuteres. :)

Anneliane, anne ma sji bom bom bom anne ma sji my darling clap for me and clap for you anne li ane kiss me, good bye

Hehe :)

Denne husker jeg veldig godt fra barneskolen :) Det var vi jentene som sang denne to og to, mens vi klappet hverandre i hendene. Husker ennå hvordan denne klappeleken var :) Morsomt :)

The tinker

Eeny-meeny -miny- mo
Catch a tinker by his toe
If he hollers let him go
Eeny-meeny-miny-mo

Klokka

Klokka ett var jeg mett
Klokka to måtte jeg på do
Klokka tre måtte jeg le
Klokka fire måtte jeg flire
Klokka fem fikk jeg en klem
Klokka seks så jeg en heks
Klokka sju måtte jeg snu
Klokka åtte så jeg en rotte
Klokka ni var jeg fri
Klokka ti ville jeg ri
Klokka elleve måtte jeg skjelve
Klokka tolv så jeg et troll

SKOMAKER KALLE

Skomaker Kalle
fra Ørebro
er lei av alle
som går og gnåler
og vil ha sko.
Han plugger såler
men vil heller
slå nuppereller
i fred og ro,
skomaker Kalle
fra Ørebro.
- Inger Hagerup -

Humpty Dumpty

Humpty Dumpty sat on a wall.
Humpty Dumpty had a great fall
All the King’s horses
And all the King’s men
Couldn’t put Humpty together again.

Reven er ein hønsetjuv

Ein - to - tre - fire - fem - seks - sju.
Reven er ein hønsetjue.
Sju - seks - fem - fire - tre - to - ein,
reven stjal eit hønsebein.

Må hente opp tråden igjen for jeg elser disse barnediktene. Er spesielt glad i Inger Hagerup og dette lille diktet :)

Så rart

Så rart å være flaggermus
og flakse rundt fra hus til hus
og gå til sengs i trærne.
Men er det noen som forstår
hvordan den kan få sove når
den henger etter tærne?

Så rart å være edderkopp
med nøste i sin egen kropp
og spinne alle dage.
Men hvordan kan den gjemme på
så mange kilometer tråd
i slik en liten mage?

INGER HAGERUP

Hehe sitter her å hører på Bjelleklang; Kjære Landsmenn. Det var få av melodiene jeg fant lyrikks til, men her en:

En liten meisemelodi

Jeg har astma, kusma, pest og plage, kolera og brokk,
jeg har krampe, krupp og kviser, og som ikke det er nok;
så har legen sagt at jeg er både sinnsyk og senil
når jeg gurgler høyt i vodka og dispril:
Bare syng- en liten meisemelodi
la den fylle deg med ola-lå-i-hi
Jeg kan'ke spella klarinetter, kastanjetter og kornetter,
kontrabass eller fiolin
eller piccolo og cembalo og fransk obo og
engelsk horn og bratsj eller mandolin,
tredde kølla nedi pauka, alle harpestrenga rauk av
da jeg prøvde meg på det;
men til dommedagsbasuner vil jeg kakle som kalkuner
mens jeg raller i himmelsk fred:
Bare syng- en liten meisemelodi
la den fylle deg med ola-lå-i-hi
Vi har ugle, trost og trane, fossekall og ørn og stær,
det fins fink og spett og svane, og tilbake nå de er.
Men de hakke sang som smitter som et vannkoppdekket bryst,
hør den fleskeglade meisens liv og lyst!
Bare syng- en liten meisemelodi
la den fylle deg med ola-lå-i-hi

Bjelleklang

Dette var en artig tråd. Har lest gjennom og mimret :) Jeg leste mye dikt og vers for sønnen min når han var liten.
Her kommer et av hans favoritter. Det er jo morsomt at det er en av mine favorittforfattere :)

ANDRE BJERKE

Først kom et lass med lisser,
et lass med lakrislisser,
og lakrismus,
og røde brus,
og sjokoladenisser!

Så kom en bil med boller,
en bil kokosboller,
og kakemenn,
og is i en
vaniljeis-beholder!

Så kom en vogn med vafler,
og saft på små karafler,
og bær på glass,
og ananas,
og skje og kniv og gafler!

Så kom en buss med resten.
Nå har vi allting nesten
som er å få
av godt - så nå
kan vi begynne festen!

Morsom "godteriregle", takk skal du ha! :-)

Pulverheksa Abelone

Pulverheksa Abelone
spiser uten takt og tone.
Sim, sum, sum, sum.
Velbekomme omp, omp , omp.
Sitt nå på din stomp, stom, stom.

Troll og tusser, heks og nisser
setter seg og grisespiser.
Sim, sum, sim, sum.
Velbekomme omp, omp, omp.
Sitt nå på din stomp, stomp, stomp.

Pulverheksa gråt av lykke
når hun fant et rumpestykke.
Sim, sum, sim, sum.
Velbekomme omp, omp, omp.
Sitt nå på din stomp, stomp, stomp.

Troll og Tusser spiser lopper.
Lager grøt av edderkopper.
Sim, sum, sim, sum.
Velbekomme omp, omp, omp.
Sitt nå på din stomp, stomp, stomp.

Ormen Lange

Ormen Lange
krøp som en slange,
under et gjerde,
tok seg en pære
- delte den i tre,
en, to, tre.

Opphavet fant jeg ikke

"Regn" av S.O. er tatt med av gretemor tidligere i tråden, men vi tåler godt en repetisjon.

Dette diktet tåler flere gjentakelser med litt mellomrom. Er så glad det, får meg til å le mens jeg leser det. Riktig oppkvikkende!

Blir også glad av å lese denne teksten, gode minner tenker jeg.

Tråden har blitt veldig lang, og det er gøy, takk til Ava!

Sukk, når en tråd blir lang er det ikke alltid man får med seg om et dikt o.l. er blitt publisert tidligere eller ei her.

Dette var mitt første møte med Sigbjørn Obstfieder og datt pladask for hans dikt. :)

SEBRA

Jeg spurte en gang en sebra:

Er du sort med hvite striper
eller hvit med sorte striper?

Og sebraen så på meg og sa:

Er du sterk med svake sider
Eller svak med sterker sider?

Er du god med onde påfunn
eller ond med gode påfunn?

Er du glad med triste dager
eller trist med glade dager?

Er du flink med dumme innfall
eller dum med flinke innfall?

Og slik fortsatte og fortsatte
og fortsatte den,

og aldri, aldri, aldri, aldri
spør jeg en sebra om striper igjen.

Shel Silverstein

Det var en gang en sebra
som ikke kunne se bra

Så møtte den en annen sebra
som kunne se bra

Så lærte den sebraen som kunne se bra
den sebraen som ikke kunne se bra
å se bra

• ukjent

;D

hehe husker godt denne fra barndommen, denne gikk vi rundt å sa og så lo vi godt. Det skulle ikke mye til før vi lo (så enkle vi var) og fant andre i samme gaten - som jeg ikke husker idag.

Herlig :) Det kreves konsentrasjon og kontroll over tunga for å få alt riktig når man skal si fram slikt.. Husker det gikk sport i å si slikt fortest mulig ;) omtrent som "ibsens ripsbusker og andre buskevekster" (eller hva det var). Selv om det var to ganske forskjellige ting.

Husker Ibsens ripsbusker og andre buskevekster og å si fort "rundt bålet"!

Barske børnerim

Medfølelse med ung dame.
Dengang Far faldt ned ad Trappen
og slog Hul i hele Knappen,
var det Synd for Emmeline,
hun kom saadan til at grine,
at hun fik en mavepine.

Far overlevede.
Carl tog Moders læbestift,
dyppede den godt i Gift;
Moders Læber lo saa røde.....
Kolonialkommis'en døde.

Helan gaar.
Søren, Svend og Sivert
trængte til en Hivert,
tømte Faders Flaske Snaps,
og for saa at undgaa Klaps
fyldte de smaa kvikke Fyre
Flasken med Saltpetersyre.

og til slutt:

Det gode eksempel.
Susannes Søster var Dydsdragon.
En ækelt artig og sledsk Person.
Altid holdt frem for den stakkels Susanne
som et Mønster, en Engel, med Lys om sin Pande....
Sidst nu i Gaar lød Forældrenes Røster:
"Hun ville aldrig ha myrdet sin Søster!"

Poul Sørensen.

Rasmussen nok en gang:

NOGET OM EN PIGE MED MUSIK I

Hendes hjerte var en tromme.
Hendes mund en klarinet.
Hendes barm to flotte pauker.
Hendes bag et bækkensæt.

Hun blev gift da hun var atten
med en skotsk major i kilt,
men på selve bryllupsnatten
slog hun op og er nu skilt.

Og hvis nogen spør den lille
hvorfor hun dog lod sig skille,
svarer pigen liså stille:
Ak, min mand ku ikke spille!

Er det noen av dere som kjenner følgende dikt, tror det er Halfdan Rasmussen, det handler om far som plukker bjerkeris, for å rise barnet, og slutter slik

høy var birken
jorden hård
far ble ... tretti år

Det hørtes så lite Halfdan Rasmussensk ut (jeg har lest masse Rasmussen), så den måtte jeg google. Og da fant jeg dette:

Umenneskelig Fristelse heiter dette vesle diktet, og er henta frå diktsamlinga Barske Børnerim for Viderekomne Voksne, som kom ut i Danmark i 1953. Under pseudonymet Poeten leverte forfattaren Poul Sørensen ei samling med små dikt der temaene er av det lett morbide slaget. Dei aller fleste tar føre seg konfliktar mellom barn og voksne, der den eine parten som oftast endar opp med å ta livet av den andre.

Jeg fant det her: http://www.groove.no/anmeldelse/88669873/barske-bornerim-for-viderekomne-voksne-bjarte-hjelmeland

Ja selvfølgelig! Tusen takk både til deg og Ava!

Aha! Poul Sørensen måtte det jo være, naturligvis. Her er ett til i samme ånd:

GODT GAMMELT HUSRÅD

Plukker i skoven du ukendte svampe,
så lad først lillebror smage derpå.
Dersom han dør under skrigen og krampe,
så bør du selv lade svamperne stå.

Og hvis der ingenting sker med den lille?
- Tja, så gik den portion svampe til spilde!

Slik husker jeg verset:

Lille Jan skal holde stigen,
saa at Far sig plukke kan
Grene som gir Svirp og Svien
I et Birkeris til Jan

Høj er Birken. Jorden haard.
Far blev niogtyve aar.

Og no - eit alternativt dikt :-)

Fotball dikt

En fotball er rund, En fotball er sunn
En fotball er snill, En fotball er mild
En fotball er lur, En fotball er aldri sur
Fotball er livet, Kom igjen å si det
Og jeg gjentar igjen, Min fotball er min beste venn.

- Fotballgutt frå Trøndelag

Lille Ole Bolle

Oppe på fjellet
der bor det 3 trolle
trollefar og trollemor og lille Olle Bolle
BØ!! sier trollefar
BØ! sier trollemor
men den lille Olle Bolle sier bare bøø (hviskestemme)

Ein annan versjon, som sikkert er "heimelaga":

Inne i fjøset der bor det 3 griser
grisefar og grisemor og lille grisefise
NØFF sier grisefar
NØFF sier grisemor
men den lille grisefisen sier bare..(prompelyd)

Og disse versjonene er veldig populær i barnehagen jeg jobber! Oppe på loftet der bor det tre spøkelser, spøkefar og spøkemor og lille lommetørkle. BØH!sier spøkefar, BØH!sier spøkemor, og det lille lommetørkle sier...ATSJO!

Langt inni skogen der bor det tre elger, elgefar og elgemor og lille elgen Helge. MU! sier elgefar, MU! sier elgemor, og den lille elgen Helge sier bare muu (hviske)

Alle bokstaver

er lure som rever,

kloke som paver

og rike som grever.

Kommer de sammen og synger i kor ,

danner bokstavene levende ord.

Ord som er ville

og ord som er snille,

ord som kan more

og ord som kan slå,

ord for de store

og ord for de små.

Anders i verden

A. Anders i Verden skal lære å lese og skrive det morsomme navnet sitt.
Se hvor han griner med hele fjeset, han syntes vel noen må hjelpe ham litt.

B. Bare bokstaver på rad sukker småen: ”hva skal det bli for en mening i slikt?”
Og nå skal han ta dem fra a’en til å’en, for da kan han lære å lese et dikt.

C. Cellus, heter den listige katten, den kan ikke lese, men tenk den er rar.
Anders har hørt at den mjauer om natten. ”Han lærer seg vel alfabetet,” sier far.

D. Dagen går, det er brysomt å lære. Cellus kan visst slett ingen ting.
Han bare går hjemme med rompa i været. Slik kan ikke Anders spasere omkring.

E. En Anders i Verden har andre plikter, enn katter og bikkjer og lignende dyr.
Navnet sitt fikk han engang av en dikter som syntes han var slik en rar liten fyr.

F. Faren til Anders var sjelden heime, mor hadde større og mindre små.
Anders fikk gå der aleine og veime helt fra han selv kunne krabbe og gå.

G. Gudfar som kom på besøk gav ham navnet ”Anders i Verden” og søskene lo.
De syntes han både i navnet og gavnet var Anders i Verden så liten og god.

H. Hjemmet var bare en stue de leide, men allting var hyggelig.
Anders var glad bare de lot ham få ta, som han pleide ”en gåtur i verden”, som Anders selv sa.

I. Innover neset, til stranden og bukta gikk der en virkelig eventyrvei.
Der kjente han liljekonvallen på lukta og blåveis og hvitveis stod tett i en hei.

J. Ja der kan du tro der var blomster på jordet og kuer og stuter det så en nå støtt.
Og rundtom lå gårdene vakre og store med låver som skinte i hvitt og i rødt.

K. Kunne en komme seg helt over havet var det vel ennå mere å se.
”Nei, du som er liten og ikke kan stave, får bli der du er,” sa de hjemme til det.

L. La dem le, tenkte Anders, jeg prøver en start med den båten ved brygga som heter ”Quibec”.
Det er jo et skib som min onkel har fart med, der går jeg om bord, og så skal jeg bli vekk.

M. Men så skal du høre hva videre hendte, da Anders i Verden seg listet om bord,
så stod der ved rekken en søt liten jente som mangentid pleide å hjelpe hans mor.

N. ”Nei, Anders, du vil da vel aldri forsvinne? Da måtte du ha et hjerte av stein!”
”Å pytt san,” sa Anders, ”jeg prøver å finne min onkel om bord, for han er jo kaptein”.

O. ”Onkel,” sa Anders, ”jeg blir med på ferden,” men onkel han svarte med følgende ord:
”Nei, før du kan stave min Anders i Verden, så kan du nok ikke bli dekksgutt om bord.”

P. På land måtte Anders igjen, for å være det samme som før, men venninnen hans sa:
”Alle bokstaver er lette å lære, kom skal du se, vi begynner med A.”

Q. ”Quibec” seilte bort, den skulle til Randers i Danmark et sted, og han ble ikke med.
Når den kommer igjen kan jeg A, tenkte Anders, og deretter læte han sannelig B.

R. Rett som det var ble det moro og gammen for a-en og n-en og d-en og e-en og r-en og s-en,
Ble Anders til sammen, og Anders i Verden var rent blitt monden.

S. Senere kom også katten til nytte, den lå som en S på et stuebord,
og Gerd, så het piken, hjalp til med å flytte og ordne opp slik at bokstaver ble ord.

T. Til sist var det bare det rare på slutten som gjorde det vanskelig, vanskelig nok.
Men Anders han gav seg nok ikke den gutten, enda han bare ble kalt for en pjokk.

U. Utover høsten kom Gerd bort til Anders, og sa at til jul måtte alt være lært.
For da kom jo onkelen hjem i fra Randers og Anders fikk julepresanger forært.

V. Vinteren kom og det lakket til julen, da kunne han enkelt-V, Anders var klok.
De voksne de leste om katten og fuglen som Wegeland hadde satt inn i hans bok.

W. Wergeland, dobbelt-W, det var det rare at enkelte navn hadde W først.
Welhaven, Wessel og Wildenvei har det, men Wergeland sa de må kalles for størst.

X. X var en størrelse ukjent av alle, den stod som en kors og var kanskje en heks?
For ukjente størrelser kan en jo kalle både et kors og en heks og en X.

Y. Ytret en tvil om at Anders klarte den kinkige jobben til onkel kom hjem,
så så han på katten og Gerd og svarte, at snart var han mer en flink nok for dem.

Z. Zakk, zakk, Zakkarias, ja nå kan det stamme, sa Gerd da de endelig holdt på med Z.
”Det kan jeg da skrive og si med det samme,” sa Anders, og sannelig hadde han rett.

Æ. ”Ære og rikdom skal kunnskap deg bringe,” sa katten og snodde sin knurrende bart.
Da var det at dørklokken hørtes å ringe, og alle bokstaver kom inn i en fart.

Ø. ”Ønsk deg vår hjelp, vi er nå dine slaver,” sa alle bokstavene, Anders er lærd.
Så kom der en kringle med sukkerbokstaver. Til Anders i Verden fra katten og Gerd.

Å. Å, ropte Anders, nå vil jeg på ferden med onkel til alle land på jord.
”Ja lykke på reisen da Anders i Verden,” sa Gerd og sa katten, sa far og mor ---

Herman Wildenvey

Ti indianere små
Ein og to og tre indianarar,
fire, fem og seks indianarar,
sju og åtte og ni indianarar,
ti indianarar små!

Alle så hadde de fjær på hue
alle så hadde de pil og bue
Alle så var de så stolt og så krye
for bamsen skulle de ta.

Hysj nå hører jeg det brake,
hysj nå hører jeg det knake.
Der kommer bamsen så stor og så slem
kom la oss skynde oss hjem.

Da ble det
10 og 9 og 8 indianere
7 og 6 og 5 indianere
4 og 3 og 2 indianere
1 indianer igjen.

Han var'ke redd for den store bamse
han tok og skjøt og bom så falt den
så tok han med seg hele bamsen
og gikk hjem til de 9.

Da ble det
1 og 2 og 3 indianere,
4 og 5 og 6 indianere
7 og 8 og 9 indianere
10 indianere små

Ukjent (redigert)

Denne sang vi i barnehagen :)

Det var det jeg fant på nettet. Erindrer ikke at der var flere vers.

PS heiv meg utpå og søkte for fikk opp flere vers (har kun lært det første verset, de andre har jeg ikke ant noe om). Takk!

Husker fra min abc:

Månen lyser og
det er natt
mor og far sover
alle sover nå
men Gud våker

Klara spiller klarinett.

Klara spiller klarinett,
men hun har det ikke lett.
Når hun står og klarinetter,
trommer hennes dumme fetter.

Derfor drar hun titt avsted
ut i skogens ro og fred,
hvor kun due, spurv og spette
hører henne klarinette.

Hører du en melodi
kalle fra en ensom sti,
er det Klara som i natten
øver seg på klarinetten.
(Halfdan Rasmussen)

Trollmors voggesang

Når trollmor har lagt sine elleve små troll,
og bundet dem fast i halen,
da synger hun sakte for elleve små troll,
de vakreste ord hun kjenner;
Ho aj aj aj aj boff
Ho aj aj aj aj boff
Ho aj aj aj aj boff, boff!
Ho aj aj aj aj boooff!

- Margit Holmberg

Fiskeregle

Fisker du fort
får du en mort.
Hvis du er dorsk,
får du en torsk.
Hvis du er grei,
får du en sei.
Er du på styr,
får du en lyr.
Bruker du fluer,
får du en uer.
Bruker du skjell,
får du makrell.
Er du litt gal,
får du en hval.
Hvis du er god,
får du en sko.
Men har du flaks,
får du en laks.

- Trond Brænne

Mary had a little sheep. With the sheep, she went to sleep. The sheep turned out to be a ram! Mary had a little lamb.

TRE RARE KATTER

Tre rare katter har vi fått.

Den ene heter Knoll.

så må den andre hete Tott.

Den tredje har vi ganske flott

gitt navnet Tordenskjold.

Men disse tre er noen knoll,

for når vi roper på "Tott"

så kommer ikke "Tott", men "Knoll"

og når vi synes like godt

kan rope både "Knoll" og "Tott"

da kommer "Tordenskjold".

Så du forstår at vi har gått

helt i surr med det med "Tott" og "Knoll".

Og "Tordenskjold". For hvem er "Tott" ?

Og hvem av dem er "Tordenskjold" ?

Og hvem er "Skjott" ? Og hvem er "Toll"?

Og hvem er "Tordenknott" ?

Andre Bjerke

Det stemmer, jeg fant det igjen helt nederst på denne siden, så du skrev det trolig inn før jeg sluttet meg til dennne morsomme tråden.

Det er ikke greit å vite hva som er skrevet nedenfor av dikt. Når man tar et overblikk kan en skrive inn et dikt akkurat i det øyeblikket for å poste det like etter. Dermed ville ikke du se det. Lange tråder har en tendens å blir uoversiktlige også. Men det er en morsom tråd som jeg liker veldig godt.

Denne har jeg ikke hørt før. Var det også en sanglek?

Lille Adam

Lille Adams store hode
kneiser paa hans tynde hals,
Flink og ivrig, ikke daarlig
danser Adam en alvorlig,
melankolsk og stivbent vals
og er ikke vel tilmode. -

Damerne skal engagere.
Adam danser ikke mere.
Fra den tomme rad af stole
ser han sine venner danse.
Lange Leif har faat Constance.
Fire stykker slos om Ole! -

Adam gaar alene hjem.
Slig er livsens danseskole.
En faar fire, en faar fem,
en faar en og en faar ingen,
- lilleslem og storeslem.

Alle livets lunefulde
stjerner smaa gik ham forbi.
Nu vil han gaa hjem og digte
sig sin første poesi.

Fra "Den ensomme Fest" (1911)
Arnulf Øverland.

JEG SER

Jeg ser på den hvite himmel,
jeg ser på de gråblå skyer,
jeg ser på den blodige sol.

Dette er altså verden.
Dette er altså klodenes hjem.

En regndråpe!

Jeg ser på de høye huse,
jeg ser på de tusende vinduer,
jeg ser på det fjerne kirketårn.

Dette er altså jorden.
Dette er altså menneskenes hjem.

De gråblå skyer samler seg. Solen ble borte.

Jeg ser på de velkledde herrer,
jeg ser på de smilende damer,
eg ser på de lutende hester.

Hvor de gråblå skyer blir tunge.

Jeg ser, jeg ser...
Jeg er visst kommet på en feil klode!
Her er så underlig...

Sigbjørn Obstfelder. Fra Digte 1893.

Men dette kan vel neppe kalles et tulledikt?

Det går under "barnlige gleder". :)

Favorittdiktet mitt.

Hmmm jeg er også svært så svak for Sigbjørn Obstfelders dikt. Dette dikte var mitt første møte med ham. :)

Lille kat, lille kat, lille kat paa vejen, Hvis er du? Hvis er jeg? Jer er s'gu min egen.

Dette gikk min far rundt og sa titt og ofte - lo så godt etterpå. :)

Takk skal du ha, jeg visste ikke hvor det kom fra.

Dette diktet er det laget melodi til.

Er dette diktet en forlengelse av "Lille pusekatt" som vi sang som små? Melodien hadde jeg ikke glemt, hehe kom sporen-straks helt ut ifra det blå. :)

Nei, det tviler jeg på. Er ganske sikker på at det er to separate ting. PS - kanskje både "Lille pusekatt" og "Pusekatt, pusekatt" finnes på You Tube - med melodier :)

Denne delen av pusekatt har jeg ikke hørt før, tror jeg.

VOKSENVERS

Voksne er de som har lange kropper

og viktige jobber og kaffekopper

og hytter og biler og firkantplener

Voksne er de som bestandig mener.

Voksne er de som tar middagslurer

og puster så høyet at de snorkedurer

og leser aviser i bestestolen

Voksne er de som syns godt om skolen.

Sidsel Mørck

hehe ja den hører med selvsagt.

Det var en gang en stakkers I

som kjedet seg så svært fordi

den var så helt alene

Alene er man lite tess

men se ! så traff han frøken S

og fridde til den pene

Han sa: "I dette alfabet

er du den vakreste jeg vet

så bli min kone kjære".

Hun sa: "Du vet naturligvis

at I og S blir sammen IS

jeg tror vi bør la være"

Den unge Ien skjønte det

Han giftet seg med frøken V

og gjorde klokt i dette,

for V og I kan alltid si

at de tilsammen er et VI

og det er nok det rette!

Andre Bjerke

Enkelte regler har en tendens til å klistre seg fast i hukommelsen. Dette tullete, danske barnerimet har bodd i hodet mitt i over 50 år - og krever nok borett på livstid.

Det blir regn,
sa Per Degn.
Kryp i skjul,
sa Per Jul.
Nei, jeg vil ikke,
sa Per Nellikke.
Du skal gå,
sa Per Grå.
Hvor hen?
sa Per Fen.
Til Lars Trone,
sa Per Rone.
Hva skal jeg der?
sa Per Lær.
Hente løk,
sa Per Gjøk.
Hvor mange?
sa Per Lange.
Tre, fire,
sa Per Lire.
Ikke fler?
sa Per Mer.
Det er nok,
sa Per Kokk.

Min versjon sitter også spikret:

Hvem banker? sa Per Anker.
Min kone, sa Per Lone.
Hva vil hun? sa Per Lund.
Kjøpe løk, sa Per Høk.
Hvor mange? sa Per Lange.
En to-tre-fire, sa Per Lire.
Ikke fler? sa Per Ler.
Det er nok, sa Per Kokk.

Omtrent slik som din var min fars versjon også, Marit. Litt annen innledning:

Det banker, sa Per Anker.

Det er min kone, sa Per Lone.

... og resten er altså identisk med "din" regle. Min far var født i 1915 - han hadde sikkert lært reglen i sin barndom, så vi er i alle fall bortimot hundre år tilbake i tid her. Jeg savner brått en historiker inne på denne tråden; jeg vil vite hvor langt tilbake i tid de eldste av disse reglene egentlig kan spores!!!

"Barndomsbilete i norske biletbøker 1888-1919" av Bodil Hassel (hovedfagsoppgave (1998) ved Institut for nordistikk og litteraturvitenskap, UIO)
kan muligens gi deg noen svar.
Du finner boka i Bokhylla (NBdigital).

Å - takk for tipset, den må jeg sjekke ut! (Jeg bommet ovenfor, og postet først svaret til deg under Marits innlegg - det gikk litt fort i svingene, så oppstemt ble jeg av tipset ditt, Ava! ;-P)

Stick Boy and Match Girl in Love

Stick Boy liked Match Girl,
He liked her a lot.
He liked her cute figure,
he thought she was hot.

But could a flame ever burn
for a match and a stick?
It did quite literally;
he burned up quick.

Tim Burton

Ei regle som min far pleide å foredra når han skulle lære oss nøysomhet:

Kristian Kakk skulle ut og gå
men så hadde han ingen bukser på.
Då tok mor hans ein randut stakk
og sydde bukser til Kristian Kakk.
Kristian likte'kje buksa si
med slike striper og render i.
Då tok mor hans eit pylseskinn
og sydde bukser til guten sin.
Men då han beina i buksa stakk
heile pylseskinnet sprakk.

Mor hans hadde'kje råd til fleir
og Kristian fekk inga bukse meir.

Aha - jeg er vokst opp med at det var "Pitt-pott-nøtt" den reglen handlet om! Jeg kan melodi også, faktisk. Min families versjon er slik - en bokmålsversjon, som du vil se:

Pitt-pott-nøtt skulle ut å gå,

men så hadd' han ingen bukser på.

Da tok mor et rutet' skjørt,

og sydde bukser til Pitt-pott-nøtt.

Pitt-pott-nøtt skulle ut å gå,

men så hadd' han ingen bukser på.

Da tok mor et pølseskinn,

og sydde bukser til gutten sin.

Kjempemorsomt å se flere varianter av barndommens viser og regler!

Herlig, jeg sitter og ler høyt, og tenker på lille Marit som skulle lære seg nøysomhet!

Pyramiden

I Egypten bodde egypterne
for lenge, lenge siden.
De bygget så høyt, egypterne,
og vet du hvordan egypterne
fikk bygget pyramiden?

De tenkte som så, egypterne:
”Av stener bygger vi den.
Vi samler sten: først én, så én,
og enda flere siden,
og legger sten på sten på sten,
så har vi pyramiden!”

Men der tok de feil, egypterne,
ja, skammelig feil, egypterne,
for stenen var så tung og svær
at ingen kunne få lagt den der,
nei, ikke engang egypterne!
Da var det at en av egypterne,
den klokeste mann av egypterne,
fikk en idé. Han sa: ”Vi vil
forsøke det med fløytespill,
så får vi pyramiden til!”
Det sa han til egypterne.

Så spilte de fløyter egypterne,
ti tusen fløyter, egypterne,
og stenene gikk
for full musikk
til værs: først én, så én, så én,
og enda flere siden,
og la seg flyvende sten på sten
og ble til pyramiden!

De fikk det til, egypterne,
med fløytespill, egypterne,
engang i egyptertiden.
Nå vet du hvordan egypterne
fikk bygget pyramiden.

André Bjerke

Kjempeflott dikt!

1-2-3-4
kykelipire
5-6-7-8
kykelipåtte
9-10-11-12
kykelipoll
12-11-10-9
kykelipi

Atte katte noa

Atte katte noa
Atte katte noa
Emissa de missa dolla missa dei
Setra kolla missa ratro
Setra kolla missa ratro
Atte katte noa
Atte katte noa
Emissa de missa dolla missa dei

Å, herlighet! Denne husker jeg fra radioen en gang på 50-tallet, sannsynligvis Barnetimen. Det var ei jente som sang den; hun opplyste at det var "Gubba-Noa på eskimoisk" - og jeg var mektig imponert!

Vel - eg trur nok dette er eit tullespråk, - men ein kan syngja teksten til Gubba Noa-melodien. Eg lærte faktisk regla/sangen frå mine ungar då dei var små; dei lærte den i barnehagen.

Slike sangar lever sitt eige liv.

Jeg kan anbefale Barbro Lindgrens bøker om den ville ungen, der alt går på rim og er fryktelig morsomt for både store og små. Det begynner (fritt etter hukommelsen, så tilgi hvis det har sneket seg inn en feil) slik:

Det var en gang en mamma som var så snill, så snill

Hun hadde fått en unge som bare var helt vill

Alt som var farlig, det ville ungen gjøre

og når mamma'n maste, nektet han å høre

Siden følger et knippe morsomme historier om alt han finner på. Min yngste sønn synes følgende er hysterisk morsomt:

En torsdag klokka to

detter ungen nedi do

men dukker opp igjen, nesten like rund

og rister seg som en ordentlig hund.

Så må han vaskes i dagevis

og hyler som en stukken gris

Flotte illustrasjoner av Eva Eriksson.

Artig å bli minna på denne:) Denne boka ble i sin tid, lest omtrent i filler hjemme hos oss. Det var en sikker vinner!

Ja, denne er festlig! Hadde helt glemt den, så takk for påminnelsen. Men du, er det flere bøker? Vi hadde bare én.

Vår utgave er to i én, fra Bokklubbens barn, med Mamma og den ville ungen og Den ville ungen reiser. Det finnes visst en til; Den ville ungen får hund, men den har jeg ikke.

Jeg lurer faktisk på om ikke vi hadde disse to Mamma og den ville ungen og Den ville ungen reiser... Tenk om jeg kunne finne dem igjen!

Ikke sant! Det ble stor glede da jeg fant igjen Den ville ungen på mine foreldres mørkeloft.

Eg las tre bøker om den ville ungen til elevane mine seinast i dag faktisk :) Boka eg las frå såg ganske ny ut, det var ei ei samleutgåve med alle tre historiene i ei bok. Fornøyelege vers med morsomme illustrasjonar!

Må ikke glemme Roald Dahls Ramperim og ville vers

Katten til Ivar Aasen

Eg er katten til Ivar Aasen.
Du kjenner meg truleg ikkje.
Eg gjer ikkje så mykje av meg.

Det hender at Ivar
gløymer å gje meg mjølk,
og når han dusjar
bruker han opp
alt det varme vatnet.
Men eg veit at det ikkje
er vondt meint.

Når Ivar sit inne og skriv
tar eg meg av alt det andre
som også må gjerast.
Det er kanskje ikkje så svært,
men eg tenkte no det skulle nemnast.

Ragnar Hovland
"Katten til Ivar Aasen møter hunden frå Baskerville"

Artig tullevers!

Enig. Artig tråd!

Jeg iler til med et høyaktuelt lite vers av Ernst Orvil:

Peontid

Og nå er det
peontid, også
for alle som ikke
elsker peoner,
er det peontid.

Godt sagt, korrekt sagt! :)

Lille Teodor fra Finse, fikk et malsrskrin til pinse.

Og den frekke vesle fyr maler mennesker til dyr.

Han har malt om sine tanter, så de ligner elefanter.

Og hans far som var så pen, har han malt til tusenben.

Lærerinnen Frøken Lange, har han malt til brilleslange.

Og den store slakter Beck, ble en frosk som hoppet vekk.

Men da mormor ble en mygg, syntes hun at han var stygg.

Tenk det gode gamle vesen stakk sitt barnebarn på nesen!

Inger Hagerup

Ja, denne norske versjonen er sikkert en gjendiktning fra Inger Hagerups hånd. Originalen er derimot av danske Halfdan Rasmussen, og lyder slik:

Theodor fra Sværtegade

Theodor fra Sværtegade

har en mægtig farvelade.

Og den lille, frække fyr

maler men'sker om til dyr!

Han har malet sine tanter

så de ligner elefanter.

Og hans far, der er så smuk,

har han gjort til gedebuk!

Lærerinden frøken Lange

har han gjort til brilleslange.

Og den store slagter Beck

blev en tudse der sprang væk!

Men at bedstemor blev bi,

det ku' bedste ikke li'.

Tænk, det kære, gamle væsen

stak ham lige midt på næsen!

(Diktet står i samlingen "Børnerim", som først kom ut i 1964, og som stadig kommer i nye utgaver i Danmark. En "tudse" på dansk er for øvrig en padde på norsk.)

Denne visa gikk jeg og sang på ( gnålte ifølge min bror) i fem-seksårsalderen. Visa lærte jeg av min mor, og i boka "Norske Folkedansar - dansevisor" (1925) som en gang var i hennes eie, står "gnålevisa" mi.

Alle mann hadde fota.

Alle mann hadde fota',
min mann hadde ingen,
tok eg meg bjørkerota',
gjorde min mann fota'.
Min mann dansa fram,
fot i hose' hadde han
likso vel som ein annan mann.
Alle mann hadde fota.

Alle mann hadde arma',
min mann hadde ingen,
tok eg meg eit par tarma',
gjorde min mann arma'.
Min mann dansa fram,
tarme-arma' hadde han
likso vel som ein annan mann.
Alle mann hadde arma.

Alle mann hadde aua',
min mann hadde ingen,
tok eg meg eit par saua',
gjorde min mann au'a.
Min mann dansa fram,
saue-aua' hadde han
likso vel som ein annan mann.
Alle mann hadde aua.

Artig å bli minnet om denne - min far sang den for meg da jeg var liten!

Ja, verden kan være uforståelig. :)

Hvis du eier tusen plommer

kan du leve hele året.

Har du hull i dine lommer,

kan du klø deg selv på låret.

Jeg har hverken tusen plommer

eller hull i mine lommer.

Jeg har bare godt humør

og kan klø meg hvis det klør.

Halvdan Rasmussen/ oversatt av Inger Hagerup

Kremt: IKKE Inger Hagerup: Halfdan Rasmussen! Danske Halfdan Rasmussen! (Og opprinnelig danske Birgitte Grimstad tonsatte den i sin tid.) :-)

Du har helt rett,Inger Hagrup står for den norske oversettelsen, tror jeg. For når jeg slo opp i den store barnesangboka så står det følgende: Tekst: Halvdan Rassmussen/Inger Hgrup....og Melodi: M.J. Nissen. Birgitte Grimstad pleide ofte å framføre visen, sikkert det du husker :) Jeg har alltid trodd dette lille diktet var Hagerup sitt verk, så feil kan man ta :) Fint å bli korrigert!

Og JEG har alltid trodd at Birgitte Grimstad hadde laget melodien også - så der ble JEG korrigert. Klokere ble vi dermed begge to, og dét er jo flott! :-D

Du fikk meg ut på Google, og komponistens fulle navn er Mogens Jermiin Nissen - så vet vi dét også!

Denne sang vi på barneskolen :)

Regnbogane

Tri regnbogar -
bru yver bru!
Kvar skal me draga,
meinar du?

Dem fyrste gjeng visst
til paradis,
den andre endar
i snø og is.

Den tredje? Den kom då
denne veg,
beint ned i hagen med deg og meg!

Olav H. Hauge

..og i enden finner vi gull og gjemte skatter. :)

Hva jeg synger når jeg trenger å smile:

En båt er en bil uten hjul, og to hjul har jo også en sykkel. Jeg gleder meg veldig til jul, for da får jeg så mye rart.

Nå tror du at sangen er slutt, og det er den!

Verset ligger et sted i bakhodet mitt. :)

To-binds roman

Solen er reddsom
og månen er lei,
for jeg elsker Fred, som
ga blaffen i meg.

Sosialt råd.

Lille dame, hvis du blir
presentert for ham som gir
bildet av sin ekteviv
som Den Ene i hans liv,
og forsikrer hvert minutt
at han faktisk uavbrutt
var en trofast ektemann,
- stikk da av så fort du kan!

Dorothy Parker (1893-1967)

I HUSET BORTENFOR...

I huset bortenfor huset
bortenfor huset til snekker Kvikk.
i rommet innfor rommet
innenfor rommet til hans butikk.
Bak skapet bakenfor skapet
bakenfor skapet til hans madam.
Der ligger faren til bestefaren
til bestefarens søndagskam.

Inger Hagerup

Jeg vil ikke lenger

bondepike være

jeg vil ikke lenger spinne på min rokk

jeg vil dra til byen

hekle og brodere

hekle og brodere

som Annie gjør.

Ja, hva mer kan man ønske seg i livet?

Ja, det sier jeg også og ler godt.

Det kom to piker fra berget det blå

og de spurte jo som så: "Er det kjærester å få?"

Å vil du være kjæresten min,

så rekk ut hånden din

Jeg lurer på om dette verset stammer fra en gammel folkevise som ble danset som ringdans. (Ihvertfall så ligner det)

Det stemmer har jeg funnet ut.

Godt jobbet!

Vet du hva som hendte meg i går?

Tre små lopper danset tango i mitt hår.

Og den ene det var ...

Og den andre det var...

Og den tredje det var...

Som du ser.

Refreng: Jippi ai, ai, jippi jippi ai ...o.s.v

Den skjønte jeg ikke, jeg.

Etter "Og den ene var"...skal man synge et navn, f-eks Anne. Etter "Og den andre, det var.." skal man synge et annet navn, f -eks Berit. Og etter "Og den tredje, det var.." skal man synge et tredje navn. Uansett er ikke denne sangleken blant dem jeg husker best fra barneårene.

Nå skjønte jeg og jenter i håret, var ikke noe særlig i en periode av livet ditt.

Dette er en sanglek, og etter.. det var.. skal de som er med på leken synge/si navnet sitt! Minnes denne fra da jeg var barn!

Kan herved bekrefte at sanglekene absolutt holdes i hevd i barnehagen hvor jeg jobber.Både sangleker,rim og regler brukes mye her hos oss. Her kommer en søt liten tåregle som vi bruker til de aller minste: Tetill Totill Tillerot Ebbafru og Store gubben hesten. Her tar vi tærne tur etter tur hvor Tetill er lilletåa og avslutter med stortåa som er Store Gubben Hesten.

Vi kan jo håpe og tro, Toril.

Så er det også det fantastiske diktet Jabberwocky av Lewis Carrol.

Virre, virre vapp

Min mor har kommet

Virre, virre vapp

Hvor kom hun fra

Virre, virre vapp

Hun kom fra Drammen

Virre, virre vapp

Hva gjorde hun der?

Virre, virre vapp

Hun solgte epler

Virre, virre vapp

Hva kostet de ?

Virre, virre vapp

En fem - seks kroner

Virre, virre vapp

Det var for dyrt.

Morsomt, får meg til å smile bredt:)

Vi sang et rim på barneskolen som var veldig morsomt. Veit ikke hvem som har skrevet det, men det gikk noe sånt som dette:

Kan du huske den gang da de hodeløse sang og de fingerløse spilte mandolin-lin-lin.

Og en gammel smann satt på trikken og sang "Vil du være med i grava når jeg dør" Nei det kan jeg ei For jeg heter Nicolai og var femogførti år da jeg ble født, født født. Og min mor er undulat og min far er tinnsoldat og begge bor nå på et pensjonat-nat-nat.

Tror det var noe mer og, men det har jeg glemt.

I min barndom gjekk den slik Husker du den gang da de døvstumme sang, og de fingerløse spilte på klaver, -ver, -ver? Og en halvdød mann satt på bussen og sang, vil du være med i graven når jeg død, dør, dør? Nei, det vil jeg ei, for jeg heter Nikolai, og var enogtyve år da jeg ble født, født født Og min mor er undulat og min far er tinnsoldat, og de begge to ble født i en tomat, -mat, -mat. Oliohoho, oliohoho, og de rompeløse måtte gå på do, do, do Oliohoho, oliohoho, og de rompeløse måtte gå på do, do, do.

Ja, denne husker jeg vi også sang! Husker melodien og begynnelsen på teksten, så fortsettelsen kan jeg nok ikke hjelpe med...

I Lofoten "spilte de fingerløse klaver", da jeg var på besøk. :)

Den finnes sikkert i utallige varianter, som med de fleste andre sanger av ukjent opphav. Vi hadde noen bevegelser som fulgte med rimet, men de husker jeg ikke lenger.

Regler har en tendens til å forandre seg og det oppstår gjerne lokale varianter.

"Sankthansdans" - var med i kveldsritualet mitt som barn.

Sankthansdans.

Først kom en ørn,
som hoppet på to,
så kom en bjørn,
som valset og lo -
så kom en so!
Så kom en skjære
med stjerten i været,
så kom to mus
med hele sitt hus -
så kom en pus!
Så kom Per Spillemann,
så kom ei ku,
så kommer Lillemann,
så kommer du!
Så kommer konningen,
så kommer dronningen,
så kommer paven fra Asiens land,
alle så svanser de,
alle så danser de
alt hva de kan.
Så kommer trollene
fram over vollene.
Så kommer tussene
fram mellom blussene.
Så går solen ned.
Så danser myggene
rundt om i skyggene,
så kommer alle nisser i flokk,
så kommer halte mor Åse med stokk - finner deg nok!
Baketter kommer en enøyet katt,
det tasler og tusler i skog og i kratt,
alle små mus tar benene fatt -
God natt!

Jacob B. Bull

Denne husker jeg, den lekte vi ofte. Herlig med gode minner.

PÅ LIVETS LANDEVEI

Du Anders vil du ride på livets landevei,
med Mona Cecilie på din side
svar «ja» eller «nei».

Ja, jeg vil gjerne ride
på livets landevei
med Mona Cecile på min side
for hun elsker/liker jeg.

ALT:
Nei, jeg vil ikke ride
på livets landevei
med Mona Cecilie på min side
for hun hater jeg.

Denne sang vi:

Slå på ring, slå på ring, slå på hvem du vil, slå på kjæresten din om du vil.

Men den du slår den slår du så hardt så hardt, så hardt, så hardt!

Dette har jeg ikke hørt før.

Hoppe strikk var utrolig populært da jeg gikk på barneskolen.

Da jeg gikk på barneskolen (1980 - 86) var det så populært at til og med mange av guttene deltok :)

Ellers så var hauk og due populær lek både hos jenter og gutter. Rundt skolen vår var der en høy mur med to utganger som ble passet opp av lærerne og de hadde som regel et haleheng med 7-8 åringer rundt seg.

Husker godt "Hauk og due". Vi lekte også "Haien kommer" og "Stiv heks". Sistnevnte gikk ut på at alle som ble "tatt", måtte stå helt stille, med beina fra hverandre helt til en annen deltaker kom krypende mellom beina - da var man fri igjen.

Nope! Husker den isåfall ikke.

Den ble mye brukt som sanglek på bergensskolene på 60, 70 og 80 tallet.

Og jeg ble satt 30 år tilbake i tid :) Til friminuttene på barneskolen !

Den sangleken ble mye brukt i friminuttene på barneskolen jeg gikk på :)

Jeg trodde den ble brukt mye før din tid, men noe overlever tydeligvis, selv om det er aldri så enkelt, eller kanskje nettopp derfor.

Så herlig, sånn er det jo bare. Vi gjør det vi ikke skal gjøre.

Arne Hjeltnes har mange dikt med humor og glimt i øyet, f.eks:
Når skaldyret vaknar
Når modellflyet raknar
og du ikkje har lim.
Når skaldyret vaknar
og samlast i stim.
Når jenta di vinkar
og finn ein muslim.
Når sjåførlæraren blinkar
og vert for intim.
Då treng du eit råd,
eg har berre rim.
Det vert ikkje verre
av ei skive med prim.

Nykonfirmert
Eg sto bakom løa,
magen var tom,
og utover graset
Bacardi Rum.

Arne Hjeltnes har blant annet gitt ut diktsamlingen "Den sumaren eg fylte diesel :)

Jeg har samlingen "Når skaldyret vaknar" i hylla, og tar den fram innimellom når jeg vil ha litt oppmuntring. Uhøytidelig og morsom!

Artig! Arne Hjeltnes har jeg ikke lest noe av før smakebiten du gir her. :)

Da skal du få en smakebit til ;-)

I love how your hair shines

Eg elskar korleis håret ditt skin,
eg elskar sjampoen din.
Eg elskar korleis håret ditt skin,
kvar gong du er nær meg.
Eg elskar korleis håret ditt skin,
eg elskar sjampoen din.
Nokre folk likar pisking og lær,
andre likar å sutta på tær.
Nokre set handjern på kjerasten sin,
mens eg berre elskar sjampoen din.

Alle bokstaver
er lure som rever,
kloke som paver
og rike som grever.
Kommer de sammen og synger i kor,
danner bokstavene
levende ord.
Ord som er ville
og ord som er snille,
ord som kan more
og ord som kan slå,
ord for de store
og ord for de små.

Svein Ellingsen

Det begynner å bli noen år siden jeg hørte bokstavregla til Svein Ellingsen. :)

Der jeg fant den var det ingen forfatter. Jeg skulle ønske folk kunne vært litt mer seriøse mht sånne ting.

Da fører jeg han opp som forfatter.

Denne passer godt, i hvert fall der jeg bor.

REGN

En er en, og to er to-
vi hopper i vann,
vi triller i sand.
Sikk, sakk. Vi drypper på tak,
tikk, takk,
det regner i dag.
Regn, regn, regn.
Øsende regn,
pøsende regn.
Regn, regn, regn, regn.
Deilig og vått,
deilig og rått!
En er en og to er to-
vi hopper i vann,
vi triller i sand.
Sikk, sakk.
Vi drypper på tak.
Tikk, takk.
Det regner i dag.

Sigbjørn Obstfelder

Dét er André Bjerke! Fra "Morovers", om jeg ikke tar alldeles feil....

Sigbjørn Obstfelder står bak verset.

Det er riktig. Verset heter "Regn", og står i Sigbjørn Obstfelders bok "Melodier" som ble utgitt i 1893.
(Boken bor i biblioteket mitt) :)

Næ! Sorry, Sigbjørn! Takk, gretemor - og Ava!

Artig!
"Regnvær" er også blant "hoppetaureglene".

Kan du eller noen annen ha en formening om hvor gammelt "hoppetauet" er? Leser en bok nå som kom ut på slutten av 1800-tallet hvor jentene hoppa tau, men for alt jeg vet kan leken være mye, mye eldre. Har forsøkt å "google", foreløpig uten resultat.

Barn har til alle tider brukt fantasien sin og funnet på leker med det materialet de har hatt til rundt seg. Oppfinnsomme steinalderunger lekte sikkert med steiner og tre, flettet tau av strå/hamp og hoppet i vei mens de sang på steinaldervis..
I "Den Yngre Edda" skal det etter sigende være skrevet noen ord om barns lek, men jeg tror neppe det var om "hoppetau". Men at "hoppetauet" er gammelt, kanskje like gammel som Metusalem, har jeg stor tro på. :)

Veldig interessant å reflektere over historien til barnas leker. Hva skjer i dagens tidsalder og fremover, kommer alle de gamle, gode lekene og reglene til å forsvinne? Vi får inderlig ikke håpe det.

Noen regler/leker har en utrolig overlevelsesevne. Regler som referer til kjente begrep, litterære såvel som folkelige, har en større sjanse til å bli udødelige enn de mer lokale som dukker opp som paddehatter i forbindelse med ulike hendelser. "Bro, bro brille" er en av de internasjonale reglene med referanser bl.a. til litteratur og myter, og som har en imponerende lang levetid. I middelalderen ble denne reglen sunget slik som den blir idag bl.a. ifølge Wikipedia.

Kan denne linken hjelpe litt på vei?

Ja, den viser at lek med hoppetau er atskillig eldre enn jeg forestilte meg, og det er heller ikke så ulogisk med tanke på at tauverket har en veldig lang historie. Takk til deg, Kirsten.

Sitter her og tenker på piker som hoppet tau. Det må ha vært i en tid da ikke klærne var til hindring.

Jeg ser hva du tenker, i boken jeg leser, London 1897, så hadde jentene "bukser" under skjørtene/kjolene i samme farge, og da kunne de både danse og hoppe, selv om det var litt vågalt.

Nå er jeg virkelig nysgjerrig på hvilken bok du leser. :)

"Liza fra Lambeth" av William Somerset Maugham.

Det var det jeg visste, at det var noe kjent med teksten.

Ormen Lange brukes som regle før mat i barnehagen, i en litt annen versjon:

Ormen den lange krøp som en slange under et gjerde, tok seg en pære delte den i to en, to, værsågod.

"Ormen Lange" ble brukt når vi hoppet tau - for over 50 år siden :)

Det å hoppe tau hadde jeg glemt, samt det å hoppe tau med to tau var in.

Her får man virkelig inspirasjon til å gå i barndommen! Plutselig kom jeg på ei regle vi brukte til tauhopping:

Finnbeck og Fia på landeveien dro,
Finnbeck hadde støvler og Fia hadde sko.
Rett som det var måtte Fia på do,
Finnbeck sto utafor og gliste og lo.

Kan hende, husker ikke - men det ringer i noen klokker!

Den ja, den huskes, likeså denne:

Ellinga vellinga Vatlandsguten
slo til kjerringa midt på truten.
Det skal du ha ditt stygge troll,
fordi du ikke kunne telle til tolv.
1-2-3-4-5-6-7-8-9-10-11-12