Våren

Vær levende menneske.
Sitt stille,
kjenn blodet bruse
gjennom hele deg
midt i våren.

Vær våken menneske.
Sitt stille,
se livet gjennoppstå,
se verden bli ny
midt i våren.

Vær lydhør menneske.
Sitt stille,
bruk tiden du har,
lytt til symfoniene
midt i våren.

Vær ydmyk menneske.
Sitt stille,
tenk tankene
du ikke torde tenke
i kald vinterkulde.

Vær tilstede menneske.
Sitt stille,
gled deg over dagene
du ennå kan være
midt i våren.

Hans Anderson

Status.

En Daare, en Daare
er den, der tror
paa Ed og paa Ord,
paa Smil og paa Taare.

En Daare, en Daare og atter en Daare
er den, der tror
en Hores Smil, en drukken Mands Taare,
en Spillers Ed, en Politikers Ord.

Tro ei, saa skuffes du ei; - det er Sagen,
at kun om du tror, kan du blive bedragen.

Tro ei det Svundne,
tro ei det Ny,
tro ikke frem mod
det Vordendes Gry,
tro ikke noget som
vrangt eller ret,
tro ikke godt, og
tro ikke slet,

tro ei den Værste,
tro ei den Bedste,
tro ei de Mange, og
tro ei de Faa,
tro ei de Store, og
tro ei de Smaa,
tro ei en Fremmed, og
tro ei din Næste,
tro ei dig selv, og
tro ei en Anden,
tro ei Vorberre, og
tro ikke Fanden!

Tro ikke! - Ja, det er let nok sagt,
-Gud give saasandt, at det stod i min Magt!

Jeg vil ikke tro, - men jeg kommer ei fra,
at tvert mod min Vilje saa tror jeg endda.
At tro er at leve, se det er just Knuden,
hvorfor jeg ei kan være Troen foruden.
Mit Liv er mig selv - - - - Gid saa
Fanden annamme,
om Troen og jeg ei tilsidst blir det samme!

Per Sivle

Du fortjener

Du fortjener litt glede i livet
at dagene smiler til deg
og timene deler ut kjærtegn
hvorhen du nå er på vei.

Du fortjener at lyset når inn
selv i den mørkeste natt
og håpet vil banke på
der du sitter i skyggen forlatt.

Du fortjener når stormene rir deg
at sjelen har klarhet og ro
og du som var redd og forvirra
står støtt på ditt alter av tro.

Du fortjener et liv i frihet
helt uten lenker og bånd
og du tar det som dagene byr deg
glede og sorg hånd i hånd.

gretemor (2004)

Tusen takk :-)

Jo flere ganger jeg leser diktet, desto sterkere blir det. Mer gretemor, mer :)

Flott dikt, gretemor!
Det hadde vært greit med en tråd for "Bokelskernes egne dikt", slik at de ikke forsvinner i forskjellige tråder.
(hint, hint, gretemor) :)

Det gjør seg at diktet står flere plasser. :)

Takk, takk, tror det allerede finnes en slik tråd, jeg skal se om jeg finner den.

Går ut fra at det du som har skrevet dette diktet. Likte det veldig godt.

Jeg skal begynne på nytt i dag.

Jeg skal begynne på nytt i dag,
med en høyere og edlere tro.
Jeg skal slutte å klage over mine
umoralske naboers grådighet.

Jeg skal slutte å sitte i ro,
når min plikt til å handle er klar
Jeg skal ikke kaste bort tid med å sutre,
og mitt hjerte skal ikke kjenne frykt.

Jeg skal se meg om etter alt som fortjener ros.
Jeg skal lete etter gjemte skjønnheter
som den som klager ikke kan se.
Jeg skal prøve å finne tilfredsstillelse
på de stiene jeg må gå.

Jeg skal slutte å være bitter
når en annen går foran.
Jeg skal ikke la misunnelse overta meg,
når min fiende viser sin styrke.
Jeg skal ikke fornekte hans verdi,
men prøve å vise min egen.

Jeg skal prøve å se skjønnheten utbredt foran meg,
i regn og sol.
Jeg skal slutte å belære deg om dine plikter
og skal være mer opptatt av mine egne.

S.E. Kiser

Rullende steiner

Rullende steiner i mitt indre, en er alene i dette livet,
når en brer over dynekanten om kvelden og det er ingen der,
som rullende steiner er dagene og nettene, en må videre, slik er hjertet,
blues, når en tenker på alt som ikke ble,
blues, som å våkne lørdag formiddag, lage speilegg, kaffe,
åpne døren ut på vidt gap, høre på harvest,

rullende steiner som raser nedover motorveien,
rullende steiner, når jeg er på jobb,
rullende steiner, når jeg ikke skjønner noenting
og alt er blues, tromma slår og føttene mine går, videre, som rullende steiner,
under en svart himmel med glitrende klare stjerner

Kjetil Granli

Å møte et barn i blikket

er mer enn et møte med vår;

det er som å dra på en reise

tilbake titusener av år

og ikke bare finne

sin egen barndom på ny,

men artens famlende barndom

i tidenes morgengry!

Andre Bjerke

Du spør om det er

Vondt eller godt å leva.

Då svarer eg: JA !

Olav H. Hauge

hehe man finner iallefall fort ut hvem som tar beina på nakken.

Han er så søt

Han sover bløtt,
og han drømmer søtt,
drømmer han om meg,
eller er det om deg.

Smilet viser en indre varme,
I han er det ingen harme,
Han er snill og ganske ung,
Og slettes ikke tung,

Elsker han noen tro,
Vil han med meg bo,
Vil han bli min kjære,
Kan vi sammen være.

Er det bare en drøm,
Åh han er så øm,
Vil vi sammen bo,
Eller blir det ikke oss to.

Han er så god en mann,
Jeg tenker ofte på han,
Jeg vil meg til han klamre.
Han får mitt hjerte til å hamre,

av Toreluga

I dukkehuset i Dukkevei 2

skal verdens heldigste dukke få bo
med lampe i taket og bittesmå stoler
og blomstervase med dukke-filoler
og flaggstang med flagg og en dukke-garasje
og kjøkken med godter og kake og brus
Og innerst i hjørne i første etasje
skal dukken til dukken ha dukkehus

I et hus inni huset i Dukkevei 2
skal den knøttlille dukken til dukken få bo
og ha eget bad og en dukke-do!
Og teppe på gulvet og hylle med bøker
et askebeger til dukker som røker
og vinduer oppe og vinduer nede
et spennende loft og en kjeller med mus.
Og innerst - så lite at ingen kan se det -
skal dukken - til dukken - til dukken - ha dukkehus!

Andrè Bjerke

En mann mistet en øks

Han trodde naboens sønn hadde tatt den.
Alt ved naboens sønn virket mistenkelig:
måten han gikk på,
tonefallet,
ansiktsuttrykket,
håndbevegelsene.
Da han fant igjen øksa,
var det ikke lengre noe spesielt ved naboens sønn.

Liehtse

Bekjennelse

Det er ingen mening med livet?
Du sier: Vi fødes og dør,
men er der et mål for det hele,
en hensikt med alt det vi gjør?

Jeg kjenner en mening med livet.
Det er at du gjør din plikt
i stort og i smått mot din klasse -
i handling, i tanke og dikt.

Det er at du aldri gir efter
for løfter om laurer og lønn,
men trossig og hatefull kjemper
for rettferd og fred for din sønn.

Ti selv har du intet å håpe.
Lykken er ikke for dig.
For fremtidens slekt skal du åpne
en bedre og lysere vei.

Jeg kjenner en mening med livet.
Det er i de navnløses hær
å kjempe for arbeiderklassen
med tanke og sang og gevær.

Rudolf Nilsen

Evig din

PC'en min - eg ser på deg
du blinkar blått.

PC'en min - eg treng deg,
me har det godt.

PC'en min - eg brukar deg,
som ei gudinne.

PC'en min - eg ber til deg,
du har stort minne.

PC'en min - eg klemmer deg,
du gjer meg sterk.

PC'en min - eg kysser deg,
eit underverk.

PC'en min - eg søv med deg,
du er alt eg har.

PC'en min - eg elskar deg,
du vert mor, eg vert far.

For til neste vinter,
då får me printer.

Arne Hjeltnes

HOI !, for ein kveld !

• det vart verre enn sist.

Du ser rimelig fin ut,

eg må ha brukt list.

Å, for ein runde,

kvar traff eg vel deg,

var det tidleg på kvelden

eller på heimatte veg ?.

Og du;

kva heiter du baby?

Kva heiter du ?

Arne Hjeltnes

Her minner du meg på at jeg to diktsamlinger av henne og en biografi som jeg har helt glemt.

Det er veldig sant. Man kan si unnskyld, men det gjør ikke at ordene glemmes.

Men man går ikke å ruger på ordene etter at man har mottatt en unnskyldning.

For min del kommer det an på hva som ble sagt og hvem som sa det. Ikke like lett å slippe noe selv om man vil.

Nå tenkte jeg i de baner at dersom man går og ruger over ting som er blitt sagt og som har såret en veldig dypt. Det går an å akseptere et unnskyld da, når personen har vett nok til å forstå at han/hun har såret noen veldig dypt. Man ser jo om det er en velmenende unnskyldning eller et overfladisk.
En ting man kan selv gjøre en gang i mellom er å røske opp i ting som gnager. Personen som forårsaket det aner det kanskje ikke eller bryr seg ikke - bare du sitter der og skjærer tenner over noe noen har såret deg. Det er bare deg det går utover - hvorfor tillate dette? Kutt det ut fra benet, man trenger ikke glemme - men man kommer seg videre. Til slutt blir personen som såret bare et annet menneske blant flere.
Hjelper også få snakket ut om dette med noen. Har vært der og har lært å skjære vekk ting som gnager. Gidder ikke å bry meg om personen som ikke har oppdragelse nok til å se virkningen av hva han/hun sier. Man velger å se ting på nært hold eller i fugleperspektiv. For uansett har man et valg.

Du har selvfølgelig rett, men noen ganger sårer ord mer enn man tror, derfor er det viktig å tenke før man snakker, noe ikke alle er like flinke til. Det er mange situasjoner der det er viktig å holde tilbake, barn kan bli merket for livet av kommentarer voksne ikke tenker over. Om noen som står deg nær slenger med leppa for å såre deg er det ikke alltid unnskyldningen smaker så godt. Og selv om man godtar unnskyldningen og forstår at det ble sagt i affekt så er de fortsatt blitt sagt. Jeg ser helt klart hva du skal fram til, jeg er bare ikke enig i at det alltid er så enkelt.

Det er uansett et vakkert dikt! :-)

DÅ DERRICK VAR LITEN

Eg lurer på kva Derrick

gjorde då han var liten.

Fekk han kjeft

når buksa var sliten?.

Eg lurar på om Derrick

hadde ost på maten.

Og om han kasta

den blaute tomaten.

Sat Derrick og teikna

når læraren såg vekk ?

Og lagde små skurkar

med penn og med blekk?

Stal Derrick små eple

frå naboens tre ?

Eller tok han små vener

som sysla med det ?

Skreik Derrick høgt

av eit stikk BCG?

Eller kremta han berre

og nikka av det ?

Om kvelden når Derrick var ute ein tur,

var far hans sinna og mor hans sur?.

Gjekk Derrick alltid med riktig refleks?

Og korleis var dette med Derrick og sex ?

Han sykla nok ikkje utan si lykt

og sa aldri noko som var særlig stygt.

Han kom nok på skulen vaska og rein

og bakpå sykkelen sat Harry Klein.

Arne Hjeltnes

hehe morsomt.

Sumarkvelden

Velkomen atter hit til vaara Grender,
velkomen her, du sæle Sumarkveld,
med Lauv og Gras ut yver alla Strender
og gule Blomar i den grøne Feld,
med lette Smaasky, lagd i langa Render
som Traadar i det høge Himmel-Tjeld,
og med den milde Ljosken, som seg breider
ut yver Fjell og Fjord paa alla Leider.

Her er so ljos ein Lit paa alle Grunnar
for ljos til Natt og mesta dim til Dag.
Dei stille Votni standa blaa som Brunnar,
og Fossar syna seg i kvite Drag.
Det myrkjer i dei tette Holt og Runnar;
det ljoskar i dei blakke Bygdalag.
Den ljose Himmel speglar seg i Sjoen
og blikar mildt i Doggi yver Moen.

Her glytter Ljos igjenom tusund Gluggar
imillom Lauvet i den tette Lund.
Inn under Bjørkom standa ljose Skuggar
rett som ein Flekk um Roti, lett og rund.
Det gustar ingen Vind, som Toppen ruggar,
i denne kvildarrike Nattarstund.
Den snøgge Fuglen kurer trøytt av Dagen,
og rosutt Fivreld' roar seg i Hagen.

Den sidste Sol-Blenk er i Havet sokken,
den fyrste kjem snart or den laage Grop;
ein Dag er tendrad, fyrr en hin er slokken,
og Kveld og Morgon renna heilt i Hop.
Snart vaknar upp den kvilde Fugleflokken
og helsar Morgonen med Glede-Rop.
So riser Soli til den lange Svingen
og set ein annan Lit paa heile Kringen.

Kom, lat oss nøyta Tidi, som ho skrider,
og minnast, at ho skrider ofsa fort.
Med kvar ein Dag, med kvar ein Kveld, som lider,
eit Stig mot myrke Vetteren er gjort.
Det kjem ein Dag, daa kvar ein Blom, som bider,
er fallen av; og slikt eit Fall er stort.
Di skal eg sjaa paa Blomen, fyrr han blaknar,
og nøyta Sumar'n, fyrr eg honom saknar.

av Ivar Aasen

Sannhetsord til ettertanke. :)

Konvaller

Her lands med aaen staar de ikke spredt,
men i sin marmorhvithet tæt i tæt.
Dog naar de allertættest gror, da maa
en se sig nøie for og varsomt traa:
Hvor sommerlijg og fredfuld aaen risler
den tamme visen sin, vi alle kan,
der løfter sig et hode op og hvisler . . .
Det er en anden fjetrende musik
end aaens mumlende . . . Et djevelsk blik,
en huggorms giftige, en giftspændt tand -

«Aa, kjære barn! Forsiktighet! Pas paa!»

Vi vet det alle: Hvor det rikest gror,
der lurer farer fler, end noen tror.
Det gir en egen skremmende mystik.

Her var fra gammel tid et huggormland.

Til huset fører snorrett en allé,
hvor dagstøtt under ensomhetens vekt
i mer end hundre aar slekt efter slekt
har gaat i høstlig regn, i vintres sne.
Det var vel ikke tidt saa morsomt just.
«Men vit, I unge, livet er et pust,
og længsler, som gav fryd og graat og ve
snart skjemmes vil av tidens golde rust.
Bli, hvor I er! Her har I vern og le.»

Men kommer efter sno og sne og slud
den lyse mai med anelser og bud,
da merkes atter duften skjær og ren.
Han vet om en. Hun vet om en.
Og junikvelden i sin hete glans
staar mæt av vellukt, tendende hver sans,
mens aaen risler, risler uten stans.

«Tro ikke, barn, at livet er en fest.
Vi gamle, som har levet, saa det best.
For os var det en strid fra dag til dag,
og kjærligheten, ak, et tomt bedrag.
Dypt i hver sjæl en slanges trollske krop,
som uten varsel reiser hodet op.
For ord, som saarer . . . straks en liten rift,
og blodet stivnet til av hatets gift.
Pas paa! Pas paa!
Husk mindelsen I fik, da I var smaa!»

Nu dufter det om dagen og om natten.
Det frister søtt i gyldne kveldes fred.
Men slanger vokter skatten, marmorskatten.

Og netop her er stevnemøtets sted.

Hit slipper ingen ind. Det vites jo.
Et ormebo.
Og derfor gaar i tryghet to og to
og ler av gammelvisdom, overtro.
Men huset sover i sin tunge ro.
Et huggormland. Et eventyrets land.
O vaar og elskov over al forstand!

Fra Et liv i dikt (utvalgte dikt av Nils Collett Vogt)

Filosofens tur

Hun går en tur i seg selv,
Funderer på hvorfor, ting blir som de er.
Hvorfor finner hun ikke svar
På sine egne handlinger og det de har ført til.
Ble ikke resultatet som forventet
eller smuldret handlingen bort, før målet var nådd.
Hun vet ikke, eller gjør hun det allikevel, innerst inne.
Hun sitter der og lar det skje,
Er hun dum og naiv eller er hun klok av skade.
Hvem vet, men denne turen er slutt.

av Marit Irene Jensen

På nettet finner man verset som en del av "King Nothing Lyrics" av Metallica, og ingen spor av Emily Dickinson (med enkel eller dobbel s).
Fra hvilken dikt/samling er verset hentet?
Kan du kaste lys over mysteriet?

Ja, det må jeg sjekke opp. Diktet fant jeg på nettet, med Emily Dickinson oppgitt som forfatter. Men det var ikke nevnt hvilken diktsamling det var hentet fra.

Har du sjekket dette opp, eller kan verset legges i haugen med nettets "unøyaktige, slurvete kilder"?
Selv finner jeg ikke dette verset hos noen av de kildene jeg normalt bruker for å verifisere litteratur, derfor venter jeg fortsatt spent på svar.

Foreløpig ser det ut til at verset kan legges i haugen med nettes slurvete kilder. Jeg googlet "careful what you wish" og fikk da opp treff knyttet til både Metallica og Eminem. Dette viser at man aldri kan stole helt og fullt på nettkilder.

Nettopp, man kan ikke stole helt på "nettkildene". Derfor hadde det kanskje vært en ide - med en sjekk eller to før man poster "dikt/fakta" man finner på nettet - slik at ukorrekte "fakta" ikke får spre seg. I tillegg hadde det vært greit om uriktige opplysninger ble fjernet, siden det er så lite som skal til for at usannheter "setter" seg og blir sannheter.

Jeg kommer nå til å slette diktet, siden det inneholder en uriktig opplysning.

"Over there they say; careful what you wish for"

Kjempeflott. Jeg vet noen som trenger disse ordene akkurat nå. Så dette diktet var midt i blinken. Takk, takk, takk. :)

Dette likte jeg utrolig godt. :)

Dette jeg vil ha på veggen på kjøkkenet (husets hjerterom). :)

Nyttig påminnelse, ikke minst når man opplever at tingene ikke går min vei!

Ja, diktet gikk rett hjem hos meg. ;)

Tidt eg minnest ein gamal gard

med store tre og runnar.

Vollar, bakkar og berg og skard

og blomster på grøne grunnar.

Der eg hadde meg so godt eit rom:

hus og mark med både bær og blom

med både lut og lunnar.

Ivar Aasen

Jeg har ikke tid
til å vaske i dag.
Vinduene får vente,
gulvene feies i full fart,
rotet lempes inn i skap,
støvet hvile i fred.

Jeg har ikke tid.
Jeg vil ut i verden,
være ett med livet
være til stede,
kjenne blodet dunke
gjennom trange årer.

Jeg har ikke tid.
Jeg vil ut til menneskene,
bli kjent med deres liv,
føle deres slit,
være i deres hverdag,
få et smil i stille regn.

Jeg har ikke tid.
Jeg vil leve et annet liv,
kjenne lidelser
på kropp og sjel,
være noe for andre
i en urettferdig verden.

Fant dette på nettet, men det var ikke angitt hvilken forfatter som har skrevet det - noen som kan hjelpe?

Flott sagt med få ord. Liker det!

Noen er blinde.
De ser aldri solen.
Eller fugler med vinger.
For å vite hva en fugl med vinger er, må de ta på den.
Men fugler vil ikke tas på - da flyr de sin vei.
En blind ser ikke kuer heller.
Han eller hun kan kjenne på kuer, men plutselig blir
kua sint og stanger.
Da vet de litt om kuer.
At de gjør vondt.

Arild Nyquist, Noen 1994

Din tanke er fri

Din tanke er fri,
hvem tror du den finner.
Den flykter forbi,
slik skygger forsvinner.
Den kan ikke brennes,
av fiender kjennes.
Og slik vil det alltid bli:
Din tanke er fri!

Jeg tenker hva jeg vil,
mitt ønske bestemmer.
I stillhet blir det til,
i ukjente drømmer.
Min tanke og lengsel
vil bryte hvert stengsel.
Og slik vil det alltid bli:
Min tanke er fri!

Og tvinges vi inn
bak jernslåtte dører,
da flykter den vind
som tankene fører.
Fordi våre tanker
kan rive ned skranker.
Og slik vil det alltid bli:
Vår tanke er fri!

Norsk tekst: Alf Cranner

En av mine favoritter ! Opprinnelig tysk (Die gedanken sind frei) tekst, med nydelig melodi. Finnes i mange versjoner på You Tube.

Det er den draumen

Det er den draumen me ber på
at noko vedunderlegskal skje,
at det må skje -
at tidi skal opna seg,
at hjarta skal opna seg,
at dører skal opna seg,
at berget skal opna seg,
at kjeldor skal springa -
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.

Olav H. Hauge

Et fantastisk dikt ! Stammer dette fra en diktsamling ?

Det er frå diktsamlinga "Dropar i austavind", utgjeve i 1966.

hehe jeg var litt lat og fant det på nettet. Men bør stå i Olav H. Hauge Samlede dikt. Han har skrevet så mange flotte dikt.

Hviler i en stor mildhet

Ved kveld -
når stjernene går vestover
og jorda overgir seg stille
til sommerhimmelens fred, da
kjenner du som en iling i selve ryggmargen
at alt liv blir lukket inne i
ei varm vennlig hulhand
og løftet varsomt
opp. Hele verden hviler i en stor mildhet
trass i alt -
Hviler i en stor mildhet
med alle sine sinnssykehus
panservogner barnemordere
kriger...
En stor mildhet som engang
skal skape Mennesket. Og da -
ved en ny tidsregnings begynnelse -
vil ondskapens svarte brakkland
bli omdannet til åkrer
som duver for vinden.

Det er derfor
livet holder ut
på planeten Jorden. Det er derfor blåklokkene er like blå
hver sommer i graset. Og
fuglene like gylne når
de flyter på vinden høgt over hvetelandet
i solnedgangen.

Hans Børli

TOLERANSE

Dine guder er ikke mine guder
Din sannhet er ikke min sannhet
Din ensomhet er ikke min ensomhet

Men også din ensomhet har sin verdi
Også dine guder er bokført
Også din sannhet vil bli regnet med

Så du skal ikke fortvile

Kjell Heggelund

Kjærlighet

En hund kan være mager
og haleløs og fager
og gammel, mett av dager
og halt og blind og skral,
ja næsten ganske lam,
og tam og from som bispen ...
Allikevel flyr tispen
med hvese hvin og gispen
og logrer efter ham
på veien til Cheval.

Rudolf Nilsen

Tråden er blitt lang, så eg har ikkje heilt oversikt over om dette diktet er lagt inn her av andre før? I alle fall - ingen gløymer at Aksel Henie las det under Minneseremonien i Oslo Spektrum søndag 21.08.11

22. juli 2011

rammet av flamme og skygge
slipper jeg alt jeg har i hendene
og ser: tingene mister sin vekt
himmelen mister sin farge
vinden mister sine seil
tankene mister sin tyngde og ordene sin mening
natten mister sin morgen
dagen mister sin sol

jeg ser: sorgen er et hardt materiale
vi er sorgens arbeidere
vi hamrer den, bender den og bøyer
og former den
til vi ser: sorgen har ikke
tilbakevirkende kraft

å minnes de døde er å huske dem
slik de levde
i øyeblikk og år, i time og sekund
å ære de døde er å oppfylle deres liv
selv om ingenting blir det samme

rammet av flamme og skygge
slipper vi alt vi har i hendene
og løfter en rose
rosen har rett

så samle dine blomster i en vid bukett
samle ditt lys for å se gjennom mørket
samle din glede for å bære all gråt
samle ditt håp for å holde på drømmen
samle dine tanker for å tåle all tvil

så samle ditt menneske
samle våre medmennesker
samle oss sammen

- Lars Saabye Christensen

Du er som solen

Du er som solen, - en majestet,
lysende skjønn og stor!
Jeg kretser om deg, snart kold snart het,
som en årtidsskiftende jord.

Vender jeg fra deg som jorden gjør,
da vintrer mitt hjerte til,
sangene tier og blomstene dør
fjernt fra din kjærlighets ild.

Men når jeg atter mot solen snur,
blir jeg en gjenfødt vår,
mitt sinn blir en blomstrende allnatur
som glad mot din sommer går!

Herman Wildenvey

Förlusten

Alle dessa dagar som kom och gick
inte visste jag att de var livet

- Stig Ingemar Johansson

Natten

Natten har ingen bekymringer,
for de hører dagen til.
Natten har ingen såre tanker,
de hører også dagen til.
Natten er som et fristed,
fra alt som ellers plager meg.
Natten er en velsignet stund,
slik synes jeg den arter seg.

Natten er alltid rolig,
og jeg er rolig med den.
Da sover alt det vonde,
som ellers kommer frem.
Natten er en hellig tid,
for urolige sjeler som meg.
Natten skjuler det aller meste,
som i dagen viser seg.

Natten har ingen smerter,
for de hører dagen til.
Natten er som et hvilested,
jeg kan hvile i, så mye jeg vil.
Natten er mørk og stille,
den er min beste venn.
Søvnig går jeg og legger meg,
og sovner stille inn i den.

Av Trond Rudsli

En god bok er da godt å ty til, så kommer søvnen når den kommer. :)

Jeg har tidligere hatt god effekt å begynne å lese i en bok jeg av erfaring vet er kjedelig. Da kommer søvnbehovet fort. Jeg har et par slike søvnfremkallende bøker i bokhylla.

Da kan man lytte til radioen eller klassisk musikk. Hvis man kaver finner man iallefall ikke roen. Ingen katastrofe skjer om man ikke får sove, men dagene går litt i hytt og pinevær. Har man litt søvnproblemer bør man unngå å spise noe særlig "mat" som inneholder sukker noe man kan blir veldig giret av. Dersom det er riktig ille kan legen skrive ut medikamenter på innsovningstabletter, men disse er vanedannende så andre som har bivirkninger som søvndyssende er bedre. Magnesium og krom er også søvndyssede, men hjelper ikke dersom man kaver. (Magnesium er parhest med kalsium, dvs. at man tar kalsium om morgenen og magnesium om kvelden. Som regel har man underskudd av magnesium. Da jeg leste til eksamen i sykepleie så leste jeg en plass at dersom man har fått for mye magnesium så ga man kalsium for å regulere ned magnesium. )

At magnesium og krom kan hjelpe var helt ukjent for meg, vet at magnesium anbefales mot restless legs-syndrom så det høres jo ikke helt usansynlig ut. Har endel erfaring med søvnproblematikk selv, har nok prøvd det meste av standard behandling uten varig effekt. Har heldigvis funnet noe som til en viss grad fungerer for meg.

Etter det jeg har hørt skal magnesium hjelpe mot både hjerterytmeforstyrrelser, muskelkramper og søvnproblemer. Krom skal visstnok virke stabiliserende på blodsukkeret, så det anbefales derfor til personer med diabetes.

Magnesium hjelper også ved stoffskifte og inngår som ko-faktor i over 300 enzymer som deltar i kroppens energiomsetning, dannelsen av nye proteiner og nukleinsyre-stoffskifte.

Hormonet insulin transporterer sukker fra blodet inn i kroppens muskel- og fettceller. Man tror at krom inngår i stoffet "Glukose Toleranse Faktor", som fungerer som hjelpestoff til insulin. Det vil si at krom skal hjelpe til å holde blodsukkeret nede. C-vitamin øker opptaket av krom.

Alt du skriver er riktig. Både magnesium og krom får vi i utgangspunktet nok av via et variert kosthold, men for personer med et ekstraordinært behov blir det også anbefalt kosttilskudd.

Alt du vet !

Jeg er utdannet sykepleier, men har alltid holdt meg oppdatert angående vitaminer og mineraler. Selv har jeg en del plager som har gjort at jeg har lest meg opp på info fra alle mulige steder. Men det grunnleggende er jo i bunn så når info tolkes så har jeg ressursene som gjør om jeg forkaster info eller ei.

Vet helt klart hva du mener, det er utrolig frustrerende. Natten kan være lang og ensom om man har søvnforstyrrelser.

Hun sitter helt stille
og tenker
på hva som venter

Ukjent

Det er stjerneklart
og månen er full
Jeg går på vannet

Ukjent

Også for loppene
må natta falle lang
og einsam

Issa/Paal-Helge Haugen

Huset mitt har brunne ned
No kan eg alltid
Sjå på månen

Masahiko Inadomi/Paal-Helge Haugen

Bergfrue, fjelldronning

I fugletomme svartfjell
lever bergfruer et farlig kjærlighetsliv
forløst i et hvitt brus fra et gammelt sagn,
en hån mot tyngdekraft og svimle tanker.
Ikke bergtatt som fortidens jomfruer,
ikke forvandlet til stein,
men freidig kneisende mot lyset
med bondekonerosetter som spruter av grønt hovmot
og en høy stengel med søljehvite blomster.
På avstand ser vi hundre stjerneklynger
over fjellveggens svarte himmel.
Ikke ydmykt i skjul for vær og vind,
men isvann og skyggeblank stein forvandlet
til høye, julihvite gleder i Bøverdalen.

-Harald Sverdrup

Duften av fersk ved

Duften av fersk ved
er noe av det du seinest vil glømme
når slørene trekkes for.
Duften av hvit, fersk ved
i savatida om våren:
Det er som sjølve Livet går forbi
barbeint
med dogg i håret.

Den underlige nakne angen
kneler kvinnemjuk og blond
i stillheten inne i deg,
spiller siljufløyte
på knoklene dine.

Med tæle under tunga
leiter du etter ild til
et ord.

Og du veit, mildt som
sønnavind gjennom sinnet,
at ennå finnes det ting
å stole på i verden.

Hans Børli

Den 23. juni 1998 vart det ikkje tent mange jonsokbål. Folk flest sat og såg på TV. På ein fotballkamp som vart spelt i Marseille. Det var ein fantastisk kveld.

Brasil - Norge

Hvis Norge er våt sement
er Brasil en syngende elv
hvis Norge er lårhøner
er Brasil flytende muskler

hvis Norge er en gjedde
på grunna i indre Østfold
er Brasil en vakende piraja
under den finmaskete himmelen over Rio
hvis Norge er granlegger i den dypeste snø
er Brasil palmekroner i silende sol

og så skjer det likevel:

den norske skogen reiser seg
og sprenger tregrensene
den stiger langs sine stammer
rister sine røtter løs
og legger et helt kontinent
i kram skygge
nå er det nordlys i Sør-Amerika
og det snør på Copacabana
i Stryn gror palmene inn i månen
og det regner kaffe resten av natta

og karnevalet går med pæler.

- Lars Saabye Christensen

Høyr diktet her: http://web2.gyldendal.no/kontekst/tekster/brasil_norge.swf

Et artig dikt. Det var en magisk sankthanskveld i 1998._ Husker godt kampen, og at Arne Scheie fullstendig mistet fatningen i kommentatorboksen :)

For en Brasil-fan var dette en trist og sjokkerende kveld, diktet synes jeg allikevel var treffende :-)

Jeg har lyst til å ta med en sangtekst av Joni Mitchell som har fulgt meg i mange år.

Both sides now

Bows and flows of angel hair
and ice cream castles in the air
And feather canyons ev'rywhere
I've looked at clouds that way

But now they only block the sun
They rain and snow on ev'ryone
So many things I would have done
But clouds got in my way

I've looked at clouds from
both sides now
From up and down, and still somehow
It's cloud illusions I recall
I really don't know clouds at all

Moons and Junes and Farris wheels
The dizzy dancing way you feel
As ev'ry fairy tale comes real
I've looked at love that way

But now it's just another show
you leave 'em laughing when you go
And if you care, don't let them know
Don't give yourself away

I've looked at love from both sides now
From give and take, and still somehow
It's love's illusions I recall
I really don't know love at all

Tears and fears and feeling proud
To say "I love you" right out loud
Dreams and schemes and circus crowds
I've looked at life that way

But now all friends are acting strange
They shake their heads, they say
I've changed
Well something's lost, but
something's gained
In living ev'ry day

I've looked at life from both sides now
From win and lose and still somehow
It's life's illusions I recall
I really don't know life at all

Joni Mitchell

CYKKELSTYRET

Det glittrer blankt i et cykkelstyre.
Nu er det juni og heggeduft.
Og unge jenter har tynde tøier
imellem sig og den lyse luft.

De går på veien med hver sin cykkel.
I taushet vandrer de, to og to.
Men bak dem driver de unge gutter
i søndagsblådress og brune sko.

Og de blir motige: Lån meg cyklen!
Det får de lov til, de unge mænd.
Blå dresser suser langs hvite hegger.
Så får hun cykkelen sin igjen.

Men nu går gutten ved hendes side,
hans djerve plan er blitt kront med held;
han holder taket i cykkelstyret!
Og rundt omkring er det junikveld.

Og hendes hånd er på andre siden,
den gjør et kjærtegn, en liten sving;
vi går og holder i noget sammen!
Og begge later som ingenting.

De går på veiene ganske tause,
med hjertet fyldt av hvad begge vet,
mens næven knuger det blanke nikkel.
O cykkelstyre. O kjærlighet.

Nordal Grieg. "Fra Norge i våre hjerter" (1929)

MOR!

Mor! - det navn skal aldri glemmes
-hvor vi enn i verden går.
Mor! - det navn skal aldri gjemmes
- større skatt du aldri får.

Mor! - din hånd strøk alltid varlig,
-blikket ditt var alltid trygt.
når du trodde det var farlig
-jaget du all angst og frykt.

Mor! - du lærte oss små sanger,
- og du lærte oss å be,
fortalte eventyr så mange,
-og du lærte oss å le.

Mor! - det navn skal alltid skinne
-fagrest over alt på jord.
Rik og glad er hver en kvinne
-som kan bære navnet - Mor!

(ukjent)

De beste

Døden kan flamme som kornmo;
klarere ser vi enn før
hvert liv i dens hvite smerte:
det er de beste som dør.

De sterke, de rene av hjertet
som ville og våget mest;
rolige tok de avskjed,
en etter en gikk de vest.

De levende styrer verden,
en flokk blir alltid igjen,
de uunnværlige flinke,
livets nestbeste menn.

De beste blir myrdet i fengslet,
sopt vekk av kuler og sjø.
De beste blir aldri vår fremtid.
De beste har nok med å dø.

Slik hedrer vi dem, men avmakt,
med all den tomhet vi vet,
men da har vi sveket de beste,
forrådt dem med bitterhet.

De vil ikke sørges til døde,
men leve i mot og tro.
Bare i dristige hjerter
strømmer de falnes blod.

Er ikke hver som har kjent dem
mer rik enn de døde var -
for menn har hatt dem som venner
og barn har hatt dem som far.

De øket det livet de gikk fra.
De spøker i nye menn.
På deres grav skal skrives:
De beste blir alltid igjen.

Nordahl Grieg
Island, september 1942.

I SOLSKINNET

Vi møttes ute i skogen

du løste på mine klær

du ga meg ikke tid til å puste

så var du der

så pent av deg at du nettopp da

ikke spurte om lov

men visste at skogen

var grønn i solen

at ingen var redde

den dagen

MAGLI ELSTER 1912-

Dette diktet av Ørnulf Øverland er det lenge siden jeg har sett, så her følger:

En Hustavle

Det finnes en lykke i livet
som ikke vendes til lede.
Det at du gleder en annen
det er den eneste glede.

Det finnes en sorg i verden
som ingen tårer kan lette.
Det at det var forsent
da du forsto dette.

Ingen kan resten av livet
stå ved en grav og klage.
Døgnet har mange time.
Året har mange dage.

Mer Arild Nyquist, jeg har virkelig fått sansen for ham jeg også.

Ugledikt

Hallo, langt der inne i skogen?
Er du der, langt inne i skogen?
Gjemmer du deg, langt, langt der inne i skogen
og ikke vil komme ut?
Kom ut da vel, du som gjemmer deg langt,
langt inne i skogen og ikke vil komme ut.

Jeg vil så gjerne hilse på deg,
og bli kjent med deg,
og snakke med deg
- og så kan du hilse på meg,
og snakke med meg, og bli
kjent med meg du også.

Jeg synes det er dumt at
du gjemmer deg langt der inne i skogen,
og ikke kan se meg, og at jeg står her ute på veien
og ikke kan se deg
- for hvis vi ikke kan se hverandre
og snakke med hverandre,
tenker vi kanskje stygge tanker
om hverandre - du tror at jeg er en tyv,
og jeg tror du er en tyv, og du tror at jeg er
stor og stygg og sterk og vil slå deg,
og jeg tror at du er stor og stygg og sterk
og vil slå meg, og du tenker at jeg spytter på
deg, og jeg tenker at du spytter på meg -
og slik står vi langt fra hverandre og tenker,
dumme, stygge ting om hverandre.
Derfor roper jeg på deg nå,
jeg roper så høyt jeg bare kan:
Kom ut av skogen da!
Kom ut og hils på meg da!

… Vil du ikke sier du?
Tør du ikke sier du?
Vil du at jeg skal komme inn til deg i stedet?
Ja, da kommer jeg da.
Nå kommer jeg...

Arild Nyquist

I skrivande stund er det jonsokafta, og jula er så fjernt frå oss som muleg. Likevel kom eg til å tenkja på Arild Nyquist sitt fantastiske julehysteridikt:

Nå er det jul igjen!

Nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen!

Ja, nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen!

Og grauten koker!
Og grauten koker!
Og grauten koker!
Og grauten koker!

Ja nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen!

Og spurven sitter!
I ne-e-e-ket!
Og jæææ-æææii stapper!
Min lange pipe!

Og synger:

Nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen!

Og bestefar kommer!
Og bestefar kommer!
Og bestefar kommer!
Og han er nisse!

God kveld, du gamle!
God kveld, du gamle!
God kveld, du gamle!
Sett fra deg stokken!

Ta av deg maska!
Her har du flaska!
Ta av deg maska!
Her har du flaska!

Nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen!

Og vi synger salmer!
Under juletrepalmer!
Og vi synger salmer!
Under juletrepalmer!

Og jeg pakker opp skrujernet!
Og jeg pakker opp skrujernet!
Og jeg pakker opp skiskraperen!
Og jeg pakker opp skiskraperen!

Takk onkel Petter!
Takk tante Laura!
Den der var grei den!
Den der var grei den!

Nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen!

Og ribba smaker!
Og her er kaker!
Og ribba smaker!
Og her er kaker!

En liten dram til?
Litt mere sursild?
Litt mere sursild
Litt mere sursild...

Nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen!

Ja nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen!

Høyr forfattaren framføra dette diktet sjølv framføre eit entusiastisk publikum her: http://www.youtube.com/watch?v=UyYchrudGqA

Hver livsens dag

Hellig er hver en livsens dag,
som fyller med lys ditt øie!
Godt er hvert eneste åndedrag
av luften, den blå og høie!
- ditt uavbrutte hjerteslag!

Hvert et skritt, dine føtter tar
på jorden, den frodige have,
og hver en bør, dine skuldre bar,
om tung, er den dog en gave,
- alt som kommer, og alt som var!

Signet er og den sorgens port,
som hvelver sig over ditt hode!
Vend ikke da ditt ansikt bort;
for også sorger er gode,
for den som vet, hva han selv har gjort!

Gå i den sene aftenstund
til bryggen ved fergestedet!
Og gå med takk på din bleke munn
for hvert et døgn av glede!
Så ror han dig over et nattlig sund!

Arnulf Øverland

Glad dag

Å gå langs bredden av et vann
og brått se vannets våte ansikt glitre
for første gang i speilet, nyfødt, åpent
med himmelen i huden og det mørke dypet
som et slep av utslått hår.

Å ta på furutreets sprukne bark forsiktig
og sakte tyde med den blindes kloke fingre
de knudrete hieroglyfene, lese
stammen for første gang og føle
stor ømhet for et helt tilfeldig tre.

Å kjenne det rå, ubebodde huset inni seg få besøk
etter en lang, kald vinter.
Høre vinduer bli åpnet, rom luftet
og liv på liv trukket opp, så latteren
står rett i taket.

Kolbein Falkeid

Arild Nyquist skuffer ikke med sine herlige dikt.

Så absolutt. Han klarer å skrive det på en sånn måte at man bare vil ha mer.

Nydelig! Elsker den mannen.

The road not taken

Two roads diverged in a yellow wood,
And sorry I could not travel both
And be one traveler, long I stood
And looked down one as far as I could
To where it bent in the undergrowth;

Then took the other, as just as fair,
And having perhaps the better claim,
Because it was grassy and wanted wear;
Though as for that the passing there
Had worn them really about the same,

And both that morning equally lay
In leaves no step had trodden black.
Oh, I kept the first for another day!
Yet knowing how way leads on to way,
I doubted if I should ever come back.

I shall be telling this with a sigh
Somewhere ages and ages hence:
Two roads diverged in a wood, and I—
I took the one less traveled by,
And that has made all the difference.

Robert Frost

Hjemkomst til havet

Som den fortapte sønn
vender jeg tilbake til deg, hav.

Du som skremmer idyllene langt inn
i lunkne fjordbotner, viker og poller
fordi du er altfor kongelig for lystseilere,
påhengsmotorer og festivalfiskere.

Uten å blunke svelger du sola
som en rå eggeplomme til kvelds,
og mot demringen løfter du tunge skybanker opp,
stinne av regn og uvær, en våt klut
mot søvndrukne øyne og bankende tinninger.

Mot horisonten som et diadem om pannen
skriver du dine salte brev til kysten.
Land forvandles,
dyr og mennesker kommer og går.

Bare du
lever tilbaketrukket, klodens
blå øyne mot stjernene og evigheten.

Hvis jorden har sjel
Svømmer den i deg.

Kolbein Falkeid

Frøet

Jeg ligger bare her og gror
og drikker vann og spiser jord.
Her er så varmt og mørkt og vått.
Her er så fredelig og godt.

I natt kom regnet lett på tå
og banket ganske sakte på.
Det viskes til meg lille bror,
En vakker dag blir du så stor

at du kan løfte taket vekk.
Og i en bitte liten sprekk
vil hele verden åpne seg
og sola smile ned til deg.

Inger Hagerup

Kinesisk visdom

Tal ikke om hav til en frosk i en brønn.
Den vil kalle deg gal og bespotte ditt skjønn.
At havet er til, det er løgn for et kryp,
som tror at en brønn er det evigste dyp

Og tal ikke vist til et sommerfugl-kre
om urtid og istid og evig sne.
Alt dette er vittelig eventyrløgn
for solblinde barn av et duftende døgn.

Tal ikke til tiden om evighet.
Det er ikke sikkert at timene vet
en mere uendelig tid enn et år,
hvori allting begynner og alt forgår.

Tal ikke om Gud til en fattig sjel
som løper og faller og slår seg ihjel.
Han vender tilbake dit hvorfra han kom,
og mere enn det vet han ingen ting om.

Herman Wildenvey

Jeg fryser når jeg leser dette diktet av Arnulf Øverland selv om det er grusomt langt og det er varmt her jeg sitter.

Du må ikke sove

Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til mig,
fjern som en underjordisk strøm -
og jeg reiste mig op: Hvad er det du vil mig?

Du må ikke sove! Du må ikke sove!
Du må ikke tro, at du bare har drømt!
Igår blev jeg dømt.
I natt har de reist skafottet i gården.
De henter mig klokken fem imorgen!

Hele kjelleren her er full,
og alle kaserner har kjeller ved kjeller.
Vi ligger og venter i stenkolde celler,
vi ligger og råtner i mørke hull!

Vi vet ikke selv, hvad vi ligger og venter,
og hvem der kan bli den neste, de henter.
Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingenting gjøre?

Ingen får se oss.
Ingen får vite, hvad der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hvad her daglig skjer!

Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der fins da vel skikkelig folk iblandt?
Bror, du har ennu meget å lære!

Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!

Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap
og tenke på hvad der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!

Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!

Du vet jo, at skolebarn er soldater,
som stimer med sang over torv og gater,
og opglødd av mødrenes fromme svig,
vil verge sitt land og vil gå i krig!

Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære -
du vet, at en helt, det vil barnet være,
du vet, han vil vifte med sabel og flag!

Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådsvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet, det er menneskets mening og mål!

Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i en flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!

Jeg roper i mørket - å, kunde du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg dig, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!

Jeg skaket av frost. Jeg fikk på mig klær.
Ute var glitrende stjernevær.
Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:

Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brand,
steg med en angst så åndeløs,
at det var som om selve stjernene frøs!

Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. -
Vår tid er forbi - Europa brenner!

Arnulf Øverland

Ringen

Min kjæreste gav mig
en gullring i feste.
Så blev det slutt
og det var vel det beste.

Nu ber han om ringen
men det vil jeg nekte
for vel var han falsk
men hans ring - den var ekte!

Herman Wildenvey (1930)

Farvel

Du sto så hvit da toget gikk,
og begge visste
at dette tapte øyeblikk
var livets siste.

«Det var som døde vi den kveld»
kan begge skrive.
Men tross den død og det farvel -
er vi i live.

Det dype sår er grodd igjen
og hjertet sover.
Aa, ingen sorg er ond som den
at ALT GÅR OVER!

Nordahl Grieg (1925)

Brevet

Jeg står og betrakter brevet
et lykkelig langt minutt.
De kjære, kjente bokstaver
over den grå konvolutt.

Jeg kikker på datostemplet,
- fjorten uker er gått -
på frimerkeraden i hjørnet
som skinner så norskt og blått.

Jeg lengtet så etter brevet,
mens ukene langsomt gikk.
Jeg åpner det ikke ennu.
Jeg venter et øyeblikk.

For det er det lukkede brevet
som eier den største sjarm
og alt det som ikke er skrevet
som gjør oss om hjertet varm.

Nordahl Grieg

Rundt Kap det gode Haab, vers fra sjøen, 1922.

Hvert barn er enestående

Du er deg barnet mitt
ikke en kopi av meg
eller noen andre.
Du kommer selv til å finne ut
hva du syns er vakkert.

Dine barn er ikke dine
de er sønner og døtre
av livets lengsel
etter livet.
De kom igjennom deg
ikke av deg
er hos deg og med deg
men ikke en eiendom du har.

Du kan gi dem kjærlighet
men ikke dine tanker
barn har sine egene tanker.
Det kroppen trenger kan du gi dem
men sjelen deres kan du ikke huse.

Barnes sjel bor
i morgendagens bolig
dit du aldri finner veien
Selv i dine tanker.

Kahlil Gibran

DRØM

Bærer du en gammel drøm? Kanskje en yr, ustyrlig drøm, helt fra du den gang du var liten og ingen drøm for stor ?

Gi den vinger, ikke vent, tidsnok kan det bli for sent, fly på vindens brede rygg, dit ørn og ravner bor.

Erik Bye

Disse dagene dine

Dager kommer
og går, går og kommer,
hverdager, hviledager, helligdager,
sykedager, tåkedager, festdager,
en stri strøm
selvfølgeligheter.

Det er du
som eier disse dagene.
Det er du
som kan gå inn i tida di.

Akkurat
denne deilige dagen
lever du
en helt spesiell del
av selve livet.

Ragnhild Bakke Waale

Vårherres klinkekuler

Jeg drømte at Vårherre var en pode
med reven brok og skrubbsår på hver legg.
Jeg så ham klinke kuler med vår klode
i muntre sprett mot universets vegg.

Han klinket, han var glad og det var sommer
og solen tente lys i farget glass.
Og tusen kloder rislet fra hans lommer
for i Vårherres lommer er det plass.

Og klodene fikk danse, sveve, trille
til glede for hans hjerte og hans syn.
Så ble han distrahert, og glemte spillet:
En sommerfugl strøk vingen mot hans bryn!

Å for en dag å fange sommerfugler!
Det vakreste av alt han hadde skapt.
På marken lå Vårherres klinkekuler
og følte seg alene og fortapt.

Omsider kom han, trett som alle poder
når det er kveld og leken har vært sen.
Han lå på kne og samlet sine kloder.
Da så han at han hadde mistet en.

«Den lille blå! Den minste av dem alle!»
Han lette under gress og sten og hekk.
«Og den som var så blank i solefallet!»
Men mørket kom, og kulen – den var vekk.

Det var vår egen Jord som var blitt borte,
og natten lå der nattekald og våt.
Og Gud gikk hjem og hutret i sin skjorte.
Og jeg kan ikke minnes om han gråt.

Og vi som av den lille jord er båren
og tror at intet teller uten den,
får drømme at Han leter mer i morgen
og håpe at Han finner oss igjen.

Erik Bye

Takk til deg og Lesehest: Jeg har nå bestilt Høvdingen av Erik Bye noen Cd'er av Herborg Kråkevik av jeg også bestilt.
Men det var som søren at Mi haugtussa var utsolgt, har prøvet å spørre om den blir produsert på nytt - intet svar så langt.

Setter pris på det. Opp til nå har jeg bare hørt på klassisk musikk i bilen. Nå er det på tide med noe nytt. (Har bestilt 2 CD'er av Arild Nyquist i tillegg). Åpen for flere forslag - bøker eller CD!

Dette er en imponerende tekst, jeg har den på cd; og avspilte den senest i går kveld.

Det stemmer. I tillegg finnes diktet også på dobbelt cden "Høvdingen", som kom ut kort tid etter Erik Byes død i 2004.

Ja, trodde ikke Erik Bye skrev dikt selv - sånn kan man ta feil. Hvilken CD er det snakk om her. hehe du fikk deg vel et bittelite sjokk da du plutselig så diktet på skjermen i tillegg. Her var nok tryllestaven/ønskekvisten ute og gikk!

Ja, det var et artig sammentreff :)Tror sangen finnes på flere cder, men jeg har den på dobbelt cden "Høvdingen" , som kom ut kort tid etter Byes død i 2004.

En handelsreisendes liv

Søren Sørpå het en mann fra
sør som nordpå gikk ombord fra
båten som han var ombord på
og der traff han Nora Nordpå.

(Sørpå er en kavaler på
førr - av dem som kvinnesjelen tror på
men som altså driver hor på
små forretnings reiser nordpå)

Hun er riktig søt med hatt på
Sørpå stirrer rent betatt på
denne skatt han har fått fatt på
skattefritt og attpå
til kan tilbringe en natt på.

Det trengs ikke mange ord på
å få drag på frøken Nordpå
si meg hvilket rom de bor på
jeg har rom med egen dør på
bare stig på de herr Sørpå

snart har Sørpå satt likør på
bordet, hvorpå sørpå klør på
ben med silkestrømpe flor på
hvilket lille frøken Nordpå
avgjort setter meget pris på
det er hennes knis bevis på

Derpå - er det satt sensur på
måten Sørpå drev amour på
Det besøket ble han far på
brevet fikk hun aldri svar på
for han dro til neste fest på
små forretningsreiser vestpå

Kvinner ! Ikke se og hør på
slike menn! For menn som Sørpå
blir man mor på at man tror på
man er sur på sørpå nordpå.

André Bjerke

Ord over grind

Du går fram til mi inste grind,
og eg går òg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram
var lova som galdt oss to.
Anten vi møttest tidt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.

Står du der ikkje ein dag eg kjem
fell det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt på at der bur du.

Så lenge eg veit du vil koma i blant
som no over knastrande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.

Halldis Moren Vesaas

Glemt dikt

Da gleden var altfor høy,
var sorgen så tung å tro.
Ryktene om den løy
og gleden den bare lo.

Da gleden for sorgen svant
fikk pipen en annen låt:
Ryktene talte sant
og sorgen – den bare gråt.

Og gleden har mange ord,
og sorgen er sparsom sånn.
Men henover alt på vår jord
vandrer de hånd i hånd.

Og jorden finner det kjært
å huse sorg som skjemt.
Gleden har intet lært
og sorgen har intet glemt.

Herman Wildenvey (en av mine favorittdiktere.)

Om glede og sorg

Da sa en kvinne, snakk til oss om glede og sorg.

Og han svarte:
Din glede er din sorg uten maske.
Og den samme brønnen som din latter stiger opp fra, ble ofte fylt med dine tårer.
Og hvordan kunne det være annerledes?
Jo dypere sorgen trenger inn i deg, jo større glede kan du oppnå.
Er ikke det beger som bærer din vin, det samme beger som ble brent i pottemakerens oven?
Og er ikke lutten som beroliger ditt sinn, det samme tre som ble uthult med kniver?

Når du er lykkelig, skal du se dypt inn i ditt hjerte, og du vil oppdage at bare det som har gitt deg sorg, kan gi deg glede.
Når du er ulykkelig, skal du igjen se inn i ditt hjerte, og du vil oppdage at du gråter for det som har gitt deg lykke.

Noen av dere sier, ”Gleden er større enn sorgen” og andre sier ”Nei, sorgen er størst”.
Men jeg sier at de er uadskillelige.
Sammen kommer de, og når den ene sitter alene ved ditt bord, skal du huske at den andre sover i din seng.

Som en vektskål vipper du mellom din sorg og din glede.
Bare når du er tom, er du i ro og balanse.
Når skattmesteren løfter deg for å veie sitt gull og sølv, vil din glede eller din sorg heve eller senke seg.

Kahlil Gibran fra Profeten

Dette fant jeg på nettet nettopp:

Lille Petter edderkopp klatret på min hatt.
Så begynte det å regne og Petter ned han datt.
Så kom sola og skinte på min hatt.
Da ble det liv i Petter kropp som klatret på min hatt.

Når dette er sagt må vi også få påpeke at det finnes sanger som trenger revisjon. Et godt eksempel er den gamle tyske barnesangen "Kleine Pieter Eiderkopf" som på norsk heter "Lille Petter edderkopp". Da denne ble oversatt til norsk tidlig på 1920 tallet ble teksten også mye preget av tidens ånd. Nasjonalsosialisme eller nazisme som det etter hvert ble kjent som, preger desverre denne sangen i alt for stor grad. Vi har gått gjennom sangen og analysen viser at den tilsynelatende uskyldige teksten er full av nazistiske symboler, tanker og ideer.

Første strofe lyder slik:
Lille Petter edderkopp klatret på min hatt.

Forklaring:
- Petter var i sin tid ett av mange kallenavn jødene ble tildelt. At Petter er liten er et klart tegn på at det er den jødiske minoriteten en her refererer til.
- "Edderkopp" var det man i 30-årene kalte det man mente var hovedmennene bak "den jødiske planen om overtakelse av Europa". "Edderkoppene" styrte det meste av forretningslivet i Europa i følge nazistene.
- "Hatt" var noe ingen med rent arisk blod i årene skulle bruke. Folk med "blandet blod" og jødesympatisører var derimot kjent for bruk av bredbremmede hatter. Nazistene brukte sjelden hodeplagg. Beret og andre uniformslignende bekledninger kunne dog brukes. Da Gestapo senere begynte å
bruke bredbremmede hatter (og lang frakk) var dette kun for å gli ubemerket inn i jødiske miljøer. Den hatten det her snakkes om er altså en Gestapo hatt.

Andre strofe lyder:
Så begynte det å regne og Petter ned han datt.

Forklaring:
- Regnet symboliserer her det rene ariske blod og de tanker og ideer som er riktige og "gode" i så måte.
- At regnet kommer og får Petter til å falle er uten tvil et metafor for nazismens fortreffelighet og at jødenes maktposisjoner kan bekjempes.
- Regn er for de aller fleste barn ubehaglig og forklarer følgelig også bruken av "ubehagelige" metoder for bekjempelsen av jødene. "No pain, no gain" heter det på engelsk. "Nazi scheisse" (tolket på norsk betyr det noe sånt som godtondt) er et uttrykk som den dag i dag brukes i Tyskland.

Tredje strofe lyder:
Så kom sola og skinte på min hatt.

Forklaring:
- Her holder det vel å nevne at jødenes David-stjerne selvfølgelig også er en sol. Sola som skinner er følgelig jødenes motstand og uvillighet til å underordne seg "den herskende rase".

Siste strofe lyder:
Da ble det liv i Petter kropp som klatret på min hatt.

Forklaring:
- Solas tilstedeværelse og viktigere, fraværet av regn, fører til at Petter (jødene) livner til og begynner å ta over kontrollen igjen. En sier med dette at motstanden og bekjempelsen av jødedommen må være konstant. All nøling vil føre til oppblomstring av jødiske "ideer" og jødenes overtagelse og kontroll over den dominerende "rasen".

Konklusjon:
En hver barnesang kan være preget av "tidens ånd". I tilfelle "Lille Petter edderkopp" er hele sangen så spekket av nazistisk tankegods at den må sies å være et av de mest vellykkede forsøk på hjernevasking av småbarn som noen gang er utført. Norsk og europeisk ungdom ble altså fra tidlig på 1920 tallet forhåndsprogrammert til å hate jøder og elske nasjonal sosialismen og Gestapo.

Resultatet av den nazi-propagandaen som jo grep inn i alle deler av samfunnslivet på 1920 og 30-tallet, fikk en se under andre verdenskrig. På mange måter kan man si at en "uskyldig" barnesang kan tilskrives en stor del av skylden for jødeutryddelsen i Europa.

Kjære Kirsten Lund.
Alt som kan leses på nettet er nødvendigvis ikke sant.
Med hilsen
Die kribbel-krabbel Spinne.

Die kribbel-krabbel Spinne kriecht in Wasserrohr,
dann kommt der Regn und spült sie wieder vor,
dann kommt die Sonne und trocknet das Wasser ein
und die kribbel-krabbel Spinne kriecht
wieder ins Rohr hinein.

At ikke alt er sant av det som kan leses på nettet vet jeg. Men dog dette grep meg nattetider da jeg fant det. Her er nettstedet. Hmmm det skulle jeg ha ført det opp i første omgang.

Stusset litt når jeg kun leste det du satt inn her, men på nettsiden er det jo skrevet som ett Ironisk og humoristisk innlegg.
Artig historie, men selvfølgelig bare tull :-)

hehe man leser kanskje ting på en annen måte om natten. Ble riktig fælen der og da av det jeg leste.

Det er ikke alltid hjernen er med om natten, fort gjort å gå glipp av viktige poenger :-)

Ja det er sant, det virket så sant - har lest en god del om WWII og jødene opp igjennom årene. Fant en del utsagn derifra faktisk - som var med å "underbygge! påstanden der jeg satt midt på natta.

Ser du ikke at noen har skrevet vås fra ende til annen, over en "wesensteensk" oversettelse av "Lille Petter Edderkopp" fra norsk til tysk?

hehe leste dette "in the early hours" da oppfatter man ikke ironien sånn med en gang. Jeg ble så fælen at jeg postet det her.

Giv mig en blomst, mens jeg lever

Giv mig en blomst, mens jeg lever
Og øjet kan frydes derved!
Mit øje ej skuer de blomster,
Du lægger på kisten ned.

Giv mig et smil, mens jeg lever,
Kom mod mig forstående mild!
Når først man har lagt mig i graven,
Så trænger jeg ikke dertil.

Elsk mig, imedens jeg lever,
Og hjertet om kærlighed be´r
Har døden først lukket mit øje,
Behøves det ikke mer´!

Græd ikke over min kiste,
De tårer ej bringer mig fred.
Du måtte langt hellere sparet
Mig mang en en tåre, jeg græd.

Så stakket er livet her nede,
åh, hvorfor forstår vi dog ej
af sol og af smil at sprede
et væld på hverandres vej.

Ingeborg Næstvedt

"Da er det gjort"

Der går ingen veg tilbake
til det du engang forsømte.
Tiden lukker seg bak dig
som døren bak den dømte.

Og ingen fremtid er åpen,
når selv du har stengt din port
og kastet nøkkelen fra deg.
Da er det gjort.

Arnulf Øverland

Tror ikke dette diktet er nevnt:

Du skal være tro…

Du skal være tro.
men ikke mot mennesker
som i gold grådighet
henger ved dine hender.

ikke mot noe ideal
som svulmer i store bokstaver
uten å røre ved ditt hjerte.

ikke mot noe bud
som gjør deg til en utlending
i ditt eget legeme.

ikke mot noen drøm
du ikke selv har drømt….

når var du tro ?

var du tro
når du knelte i skyggen
av andres avgudsbilder ?

var du tro
når dine handlinger overdøvet
lyden av ditt hjerteslag?

var du tro
når du ikke bedrog
den du ikke elsket ?

var du tro
når din feighet forkledde seg
og kalte seg samvittighet ?

nei.

men når det som rører ved deg
gav tone.
når din egen puls
gav rytme til handling.
når du var ett med det
som sitret i deg
da var du tro !

André Bjerke

Jeg tror ikke dette diktet av Arne Paasche Aasen er nevnt. Så nådeløst, så sant, jeg har det på veggen, men kunne lest og levd det oftere:

Bruk dagene godt!

Det gagner seg så lite
hva godt du har ment,
om ikke du gjør det
før alt er for sent.

For sent er for sent.
Det er alt en kan svare.
Din kjærligste tanke,
ditt varmeste ord
er blomster som visner
mens såkornet gror.

Det er ikke nok
at vi stadig får høre
om alt det du engang
har tenkt å gjøre!

En dag lukkes døren
for det du har tenkt!
Den dag er hver eneste
mulighet stengt!

Det haster! Du må ikke
nøle så lenge
at dagene stjeler
den tid du kan trenge.

Et skjebnetungt ord
er det nakne: For sent!
En nådeløs dom,
men svært ofte fortjent!

Og om du vil slippe
å høre det siden:
Bruk dagene godt
mens du ennå har tiden

Hvilken diktsamling er dette hentet fra? Likte det sporen-straks.

Diktsamlingen vet jeg ikke på stående fot. Videre mener jeg det heter "sporenstreks", skjønner at du har vridd litt på det, men jeg liker å holde på de gamle uttrykkene.

Sporenstreks har vi fra tysk "spor(en)streichs" som egentlig betegnet den fart en hest satte opp når rytteren satte sporene i den.

Hentet fra samme bok av Olav Tryti.

hehe hadde ikke ventet å bli tatt i paulus!

Herlig! sporenstreks var du der.

Uansett så grep det meg med en gang.

Jeg kan ikke se at noen har nevnt dette treffende diktet:

Boken

Den riktige bok er en havegrind
til et land du får skjenket som gave.
For enhver står den åpen!
Enhver kan gå inn
og bli gjest i en eventyrhave.

De skjønneste planter,
hvis blomster er ord,
står stille og gror her i haven.
Her er det bokstavenes trollmenn bor,
og svinger med ord-tryllestaven.

En bok er en rikdom,
en bok er en venn,
og kan vel ditt vennskap fortjene,
for han som har lært seg å lese i den,
blir aldri på jorden alene.

Andrè Bjerke

Her kommer flere Haikudikt, av Silje Pedersen. nettet

Stillhet
Stillheten er mange lyder
Forskjellen er om du velger å høre dem
Eller ikke.

Livet
Livet
Er et
Spill

Drømmen
Drømmen
Jager meg
Så jeg må løpe

Tid
Tiden er
Noen ganger
Uendelig

Kjærlighet
Du er
Vinden som
Løfter vingene mine

Kjærlighet 2
Mister jeg deg
Mister jeg
Alt

Kjærlighet 3
Du er som
En stjerne
I mørket

Natten
Natten
Er som
Meg

Dikt skrevet av Issa, oversatt av Dørumsgård:

FOR HVEM?
Det synger en nattergal,
blomstrer et tre -
men j e g er
alene.

KOM
Kom,
og la oss leke sammen,
vesle spurven
uten mor.

TIL OVERS
Mot holtet
hvirvler i vårens regn
et brev som ingen har lest.

SPART
Alle de ender
som ikke ble middag
snadrer en sang til det vårlige vær.

Issa - nettet

Her er et lite dikt av “punkpoeten” Gene Dalby som forklarer en del. nettet

Jeg drømmer om å skrive dikt
Fri av form
Fulle av farge
Ikke risse dem på huden
Men sprøyte dem inn i årene
Så jeg ikke kan se dem
Men føle deres rytmer under huden

MORGON PÅ KOBBESKJERET

Morgon på Kobbeskjeret
morgon for frie menn.
Takk for det fine veret
høgt oppi himmelen !

Måsen sin frukost veidar,
gauken i lia gjel.
Sjølv sit eg lur og seidar
over ein koparkjel.

Måsen har sitt i vente
spralande sild i stål
Eg har ei vakker jente
innfor mitt siktemål.

Urter i kjelen osar,
røyken mot målet dreg,
lokkar so fint og losar
jenta den rette veg.

Kanskje ho nett no kjenner angen av alt som gror
den som dei visse menner førde der fram dei for ?.

Oppfyll på same måten kallet som når deg no ! Salv deg, hiv deg i båten bind opp ditt skjørt og ro !

Nyvaska, fin og fjelga kjem du med sjø for stamn Namnet ditt vere Helga; helga i Herrens namn !

Jakob Sande

Har absolutt sansen for Jakob Sande. At jeg har vært i området i noen uker i 2008 gjør også sitt. Har diktsamlingen hans ikke for hånden for øyeblikket. I tillegg; Jakob Sande, liv - dikting av Ove Eide + Frå leddiken Jakob Sande-dikt i færøysk tonedrakt av Hanus G. Johansen

Eit par Haikudikt av Gene Dalby

Nerver

Jeg har ikke mye å tilby

Stort sett bare nerver

Skal det være en bunt?

Elskere

Ikke tenn lampen.

La oss bli liggende her i mørket og

lyve hverandres navn.

Alt hva man lærer underveis :)

Haikudiktet består alltid av tre korte verselinjer. Og i klassisk haikudiktning har den første og siste linja fem stavelser, mens andrelinja har sju stavelser. Men ikke heng deg for mye opp i akkurat dette med antallet stavelser i diktet. Kravet til kunstnerisk kvalitet må uansett gå først.

Eksempel på et haikudikt:

Gammal dam
Ein frosk hoppar:
Lyden av vatnet

(Paal-Helge Haugen) nettet

Likte disse to diktene av Gene Dalby. Iallefall så mye at jeg var på nettet og kjøpte Gene Dalby av Gene Dalby og Angst kler meg ikke av Gene Dalby.

Oi, så bra ;) Ja, dette er verkelege gullkorn.

Kjenner ikkje så godt til denne Dalby, men ser han vert omtala som "punk-poet" og "ungdommens stemme i poesien".

Ja, men finner få dikt på nettet. Prøver å finne flere for jeg falt absolutt for denne sjangeren og poeten. :)

Du ska itte trø i graset

Du ska itte trø i graset,
spede spira lyt få stå.
Mållaust liv har og e mening
du lyt sjå og tenkje på.
På Guds jord og i hass hage
er du sjøl et lite strå.

Du ska itte røre reiret,
reiret er e lita seng.
Over tynne bån brer erla
ut sin våre varme veng.
Pipet i den minste strupe
ska bli kvitring over eng.

Du ska itte sette snuru
når du sir et hara-spor.
Du ska sjå deg for og akte
alt som flyg og spring og gror.
Du er sjøl en liten vek en,
du treng sjøl en storebror.

Einar Skjæraasen

Dette diktet av Einar Skjæraasen har jeg hatt i tankene fra tid til annen siden norsken på vg. Fikk omsider somlet meg til kjøpe diktsamling av samme navn. Selv om diktet stod i leseboken min så var der flere andre flotte dikt i samlingen som ikke var i Leseboken min.

Å være sterk!

Å være sterk er ikke
å løpe raskt
å hoppe lengst eller
å løfte tyngst.

Å være stor er ikke
alltid å vinne
alltid å ha rett eller
alltid å være best.

Å være sterk er å
se lyset når det er mørkt
slåss for noe man tror på
selv om man ikke har flere
krefter igjen
og se sannheten i øynene selv om den er hard.

Naja E. Jensen (satt som ukjent på nettet)

Ja det er tanker til etterretning. (Fant fram til at Naja E. Jensen forfattet diktet)

FLØYTELÅT

Sevja står saftgrøn og sevjemjuk
kvistfri og ferdig til fløytebruk
for hage smågutehender.

Tonen kjem smygande mjuk og var,
aukar i kraft og fær døyvde svar
langt borte frå andre grender.

Solgylt og djupt med ein ein eim av vår,
slørd som i lengt og vemodig sår
han skiftande stig og bårar.

Gåta om livet ligg løynd deri
jordbundne krefter som gjer seg fri,
løyst ut gjennom tusen vårar.

Småfyglen tagnar i skogen då,
undrande sit han og lyder på
og gløymer seg lange stunder.

Barnet som stabbar i garden lær,
undrar seg på kva vel dette er
for spelande blankt vedunder.

Frostvar på tun, står ein gamal mann
minnest den gongen då også han
sprang berrføtt i fjell og finne.

Tonane leikar i hugen hans
augo står fjerne med dimslørd glans
mot barndomens bleike minne.

Jakob Sande

Treffende dikt! Hvem er Heljar Mjøen?

Vær utålmodig menneske

Langsomt blir allting til.
Skapelsen varer evig.
Mørket blir lys og lyset ild,
og mennesket våknet en dag og sa:
Jeg vil.

Langsomt blir allting til.
Langsomt seiler vår jord mot en ukjent havn.
Ingen kan måle vår fremtid, og ingen kan gi den navn.
Men dette vet vi, at vi er med på å skape
det evige livet, skape det ondt eller godt.

Vi vil ikke tape.
Vi vil ikke miste den ilden vi engang har fått.
Mange var veiene. Det bar galt av sted.
Styrken ble makt, og makten vold. Og mennesker
trampet hverandre ned.
Men alltid var drømmen den aller ytterste virkelighet.

Langsomt blir allting til.
Det haster, det haster. Det kan gå galt igjen.
Hva er det vi vil?
Drømmer og utopier sider de kloke menn.
De som er kalde av hjertet. Hør ikke på dem lenger!

Livet er ikke bare hus og mat og penger.
Vi er bestandig på vei, bestandig et stykke lenger,
alltid på vei mot menneskehetens seir eller nederlag.

Det haster, det haster i dag!
Vær utålmodig, menneske! Sett dine egne spor!
Det gjelder vårt evige, korte liv. Det gjelder vår jord!

Inger Hagerup 1947

Foreldres kjærlighet

Barns kjærlighet til sine foreldre
er den sterkeste, den mest kompromissløse
kjærlighet på jorden.
Men den er kortvarig, Og den dør
langsomt ut, etterhvert som barna vokser til
Ja ja, Ja ja...den gjør det, den dør...

Men foreldrenes kjærlighet er
en kjærlighet som aldri slukner ut, den
bare vokser og vokser, selv når foreldrene dør
fortsetter den å brenne, inne i barna, en lav
umerkelig flamme som aldri slukner.

Og selv når barna dør
fortsetter den å spre seg gjennom nye slekter
som en sol som brer seg ut til de
ytterste stjerner.

(Stein Mehren)

Den dag kjem aldri...

Den dag kjem aldri at eg deg gløymer,
for om eg søver, eg um deg drøymer.
Om nott og dag er du like nær,
og best eg ser deg når myrkt det er.

Du leikar kringom meg der eg vankar.
Eg høyrer deg når mitt hjarta bankar.
Du støtt meg fylgjer på ferdi mi,
som skuggen gjeng etter soli si.

Når nokon kjem og i klinka rykkjer,
d'er du som kjem inn til meg, eg tykkjer:
Eg sprett frå stolen og vil meg té,
men snart meg sig atter ende ned.

Når vinden lint uti lauvet ruslar,
eg trur d'er du som gjeng der og tuslar!
Når sumt der burte eg ser seg snu,
eg kvekk og trur det må vera du.

I kvar som gjeng og som rid og køyrer,
d'er deg eg ser; deg i alt eg høyrer:
I song og fløyte- og felelåt,
men endå best i min eigen gråt.

A.O. Vinje

Også Herborg Kråkevik har sunget dette diktet inn på CD

Vet du hvilken CD det er?

Måtte sjekke på Google, der fant jeg det. Cden heter "Kråkeviks Songbok". Tror det er en del år siden den kom ut :)

Takk!

Tonesatt flere ganger. Diktet er skrevet etter mønster fra nystevene, og flere av nystevtonene er blitt brukt til å synge det. Den mest kjente er vel den vi bruker i "Å Ola, Ola, min eigen unge". Klaus Egge har arrangert en annen nystevtone for kor. Agathe Backer-Grøndahl har skrevet en melodi, og da visebølgen rullet på det mest intense, ga Tobben & Ero ut ei plate der de hadde tonesatt dette diktet sjøl.

Det kjenner jeg ikke noe til. Andre?

Frøet og flammen

Alle er vi av samme
livets frø,
en gnist av den samme flamme,
og kan vi dø?

Et frø som spirer, skal ende
i jordens fred.
Et lys skal et annet tenne
og brenne ned.

Men frøet og flammen lever
i spire og ild,
som atter og atter krever
å komme til.

Herman Wildenvey

En gang i blant

En gang i blant skulle en ta seg tid
til å gjøre nær sagt ingenting.
La timene rusle litt sakte forbi
og la tankene fly litt i ring.

En gang i blant skulle en stoppe opp
- uten formål og uten grunn,
bare sitte i fred med sin kaffekopp
og bare "være" en liten stund.

En gang i blant skulle en roe seg ned
og se alt i litt større perspektiv -
gi tankene tid til å dvele litt ved
hva en egentlig vil med sitt liv.

Randi S. Nielsen

Alle har godt av å gjøre som diktet sier.

Huskeliste

Husk på å leve mens du har livet.
Husk på å legge bort harmen og kivet.

Husk å juble en gang i blant.
Husk på å holde på det som er sant.

Husk på å takke for helse og hell -
For ingenting kommer jo helt av seg selv...

Randi S. Nielsen

BØLGERNE

Kjærlighet fødes -

Det er to bølger som trodsende møtes,

brister med sølvkam i solen og glødes

til EN på det ødselige hav.

Kvinden og mannen -

Bølger, som knuses til skum av hinanden,

skilles og velter sig døde mot stranden

på livets det ødslige hav.

NILS COLLETT VOGT

STORM FRA VEST/SATANA:

Eg trudde mest at Satan var eit mannfolk eg, før

eg såg på han som alle dei hine

som ein trolldiger gubbe med horn og med klør,

og med hestehov på føtene sine.

Men i natt fekk eg sjå de personen, slik han er,

med ein uendeleg gåtefull smil kom han meg nær,

og då brått fekk eg anna å finne,

for da såg eg at Satan var ein kvinne.

Med ein løyndomsfull dragnad i augo ho såg meg,

till mitt hjarta som i feberens brende,

og eg skalv for den trolldom som i augo hennar låg,

medan veik i hennar vald eg meg kjende.

Kvar ein tanke som eg tenkte til sitt upphav dei batt

dei var mykje som ein skuggesvart endelaus natt,

men det loga og blankte på botn,

liksom kveldsol i skogsvarte vatn.

Eg vart dregen mot den framande med viljelaust sinn,

og eg kjende som i vintunge draumar

hennar blodvarme, bivrande munn mot min,

til eg drukna som i havdjupe straumar.

Og ein dvaletung gløymsla over minnet mitt seg la,

då ho bøygde seg nedover meg og kviskrande sa:

"Du er min, du skal fylgje Satana

til det evige store Nirvana".

Jakob Sande