Kva ville du tatt med? spurte eg.
Om eg skulle reise vekk for alltid? sa ho.
Ja.
Eg ville tatt med meg bøkene mine. Nokre plater. Ikkje mer. Eg treng ikkje så mykje.

Om det kjem skade på varane dine, og du sidan skal selja dei,så løyn det aldri for han som kjøper Då heiter du ikke svikar. Syn han den skaden som er på varene, og bli sidan samde om handelen dykkar som de kan. Set god pris på varene dine, og likevel nær det du ser du kan ta, men ikke over måt. Då heiter du ikkje prakkar.

Neste kveld spillte jeg mot Rehab-Lucy som egentlig bare burde hett Hab-Lucy for hun hadde ikke noe hun skulle rehabiliteres til. Hun hadde ikke vært nykter siden hun var to år gammel og lå i skuffen i morens apotek.

Selskapets psykologi er ikke tilstrekkelig utforsket. Men det er alminnelig antatt at et selskap har sin patelogi, at det reagerer som et selvstendig individ, og at dette individ kan oppføre seg høyst perverst. Og det er også alminnelig antatt at et selskap ytterst sjelden tar den vending som var tenkt eller tilsiktet.

Eg såg på bildet og lurte på om du kan tidfeste punktet då livet ditt endrar retning og aldri meir blir det same, augneblinken då du ligg i vatnet og for første gong kjenner straumane frå elva.

Mindre enn en time til det blir mørkt, og snøen som faller er lik biter av knust dagslys.

-Jeg hater at sånne folk har rett.
-Du hater at alle andre enn du har rett, skal jeg si deg.

-Vi organiserer tiden vår, sa Tone-Marit og stirret Hanne i øynene. - For vi har dessverre en førstebetjent som ikke tar seg bryet med å styre troppene sine skikkelig. Så vi gjør så godt vi kan. Erik og jeg.
-Det var langt fra et fiendtlig blikk. Ikke en gang utfordrende. Men det var sterkt, og vek ikke en tomme.
-Billy T. hadde stivnet der han sto. Han turde ikke å bevege annet enn øynene, og han syntes det virket som om også sekundviseren på veggklokka hadde stanset i rein og skjær forskrekkelse.
-Touch´e, sa Hanne og smilte svakt. - Innertier, må jeg virkelig si.
Billy T. pustet høylytt ut, og flirte godt.
-Ungdommen nå til dags, Hanne. Eier ikke respekt.
-Du holder i hvert fall kjeft.
Pekefingeren prikket ham i brystet.
-Fra nå av skal det styres. Få Erik hit. Umiddelbart.

-Jeg tror ikke akkurat at de bare deler leilighet, sa hun rolig, og fikk endelig det gjenstridige sugerøret ned i hullet sitt.

Slik er det med alt- det vert ber med tida.

Ja, en får ikke noe gratis her i livet, nikket Lina.

Kuken står rett ut fra kroppen, jeg dytter ham ned på senga. Finner Erotica i cd-hylla og setter den på, tar av meg buksa og danser for ham i undertøyet. Han drar forhuden fram og tilbake. Miss kommer inn og legger seg under senga. Miss, sier Stig og drar henne fram, kaster henne ut på stua og lukker døra. Hvorfor gjorde du det? spør jeg. Fordi jeg ikke vil at hun skal se på. Herregud, Stig, det er en katt.

En del av de tyske soldatene i bygda er da bare guttunger, sa Lina. De er sikkert bare blitt beodret ut i krigen. Ikke alle er for krig heller, det tror i hvert fall ikke jeg! Men nekter de, blir de vel skutt. Da er de desertører. Så de har ikke hatt noe valg.

Ungan mine er fyrst og fremst menneskjer, svarte Mali og satt blikket i henne. - Ein skal vokte seg vel for å tvinge nokon inn i eit liv dei ikkje ynskjer.

Det er den eneste fordelen med å bli eldre, la hun til, - at de fleste av oss får litt mer vett og forstand.

Men livet vert sjelden slik ein trur, det har sanneleg fått erfare. E har vore så kjøle heldig - på alle måter, sjølv om det tok si tid føre alt falt på plass.

Jeg synest det er bortkastet tid å bekymre seg om noe før det kommer. Det er da som regel ille nok likevel, når det først kommer.

En ordre har gjort disse menneskene til våre fiender. En ordre ville kunne forvandle dem til våre venner. På et bord et eller annet sted er et dokument blitt undertegnet av noen personer som ingen av oss kjenner, og i årevis har den forbrytelse som verdens forakt hviler på og som rammes av den høyeste straff, vært vårt høyeste mål.

Krig koster, men fred er enda dyrere

En venn spurte meg en gang: "Hva er ditt yndlingssted i hele verden?" Og jeg svarte straks: "Mitt eget hode." Så kanskje min egentlige hjemby rett og slett er .. meg selv!