..han kunne også tømme ei flaske vanleg rødvin på under eit halvt minutt utan at det viste på han, han kunne elske kvinner som ingen annan, psykoanalysere dei verste og mest forkvakla og morsbundne tilfelle på under halvtimen,spele rytmegitar og piano, og synge heile repertoaret til Beatles utanboks. Denne mannen heitte Munk. Munk var hans namn.

Noget Vidunderligt er der hendt mig. Jeg blev henrykket i den syvende Himmel. Der sad alle Guderne forsamlede. Af særlig Naade tilstodes den Gunst mig at gjøre et Ønske. «Vil Du», sagde Mercur, «vil Du have Ungdom, eller Skjønhed, eller Magt, eller et langt Liv, eller den skjønneste Pige, eller en anden Herlighed af de mange, vi har i Kramkisten, saa vælg, men kun een Ting.» Jeg var et Øieblik raadvild, derpaa henvendte jeg mig til Guderne saaledes: Høistærede Samtidige, jeg vælger een Ting, at jeg alltid maa have Latteren paa min Side. Der var ikke en Gud, der svarede et Ord, derimod gave de sig alle til at lee. Deraf sluttede jeg, at min Bøn var opfyldt, og fandt, at Guderne vidste at udtrykke sig med Smag; thi det havde jo dog været upassende, alvorligt at svare: det er Dig indrømmet.

Hvem har sagt noe om å være kristen? Jeg er ikke en kristen.

Jesus.

Ho stod i døra, med ein unge i kvar handa, ei varm lita hand i kvar av sine, dei vermte som bønner og tru må gjera det, som to sugande munnar, syntes ho òg.

.. det søgte fandtes ikke i livet, det var livet.

I Frk. B.S. "Poesi"

"you know what would really help?" I asked, not meeting his eyes. "Hmm?" "If you turned off this crap music and put on something that came out after the Berlin Wall went down."

Stillheten er et eget land noen ganger. Den rommer hundrevis av steder og tusenvis av meninger. Akkurat nå er stillheten langt hjemmefra.

Han håpet virkelig at han var sansbar. At fiskerne ikke hadde lest for mye Platon, og kom til den filosofisk noe tvilsomme konklusjonen at det var skyggen i fjellveggen som var virkeligheten.

Mennesker er knyttet til hverandre med så skjøre bånd at de brister nesten uten at man vet det.

Gi mig de brendende hjerter, som aldri gir tapt for tvil, / som aldri kan trues av mismot og trues av sorger til hvil, / men møter hver seier, hvert nederlag med det samme usårlige smil.

Døden

Det er lenge til eg skal døy,
har eg bestemt.
Det er mykje eg skal ha gjort
før den tid,
mange jenter eg skal kysse
og gifte meg med,
mange land eg skal besøke
og hav eg skal symje i.
Og når døden ein dag kjem
i den store svarte bilen sin,
skal eg først be han inn
på ein kopp svart kaffi
før vi set oss i bilen og kjører.
Og når døden snur seg mot meg
og spør: No, har du fått
gjort alt du skulle?
skal eg svare fornøgd:
Ja, det har eg.

Ragnar Hovland

Konjakk sier jeg først nei til når jeg ikke kan løfte hodet fra gulvet.

I løpet av vinteren var det som om øynene hennes fikk et gjennomsiktig skjær, uten at det førte til at man kunne se noe gjennom dem. Noen ganger stirret hun meg dypt og granskende inne i øynene, uten noen åpenbar grunn, som om det var noe hun ville ha tak i, noe hun lette etter. Da ble jeg fylt av en blanding av ensomhet og utilstrekkelighet.

Mens dovenskapen og fryktsomheten holder oss fast ved våre plikter, er det ofte våre dyder som får æren for det.

I always feel as if I'm struggling to become someone else. As if I'm trying to find a new place, grab hold of a new life, a new personality. I suppose it's part of growing up, yet it's also an attempt to re-invent myself. By becoming a different me, I could free myself of everything. I seriously believed I could escape myself - as long as I made the effort. But I always hit a dead end. No matter where I go, I still end up me. What's missing never changes. The scenery may change, but I'm stil the same old incomplete person. The same missing elements torture me with a hunger that I can never satisfy. I think that lack itself is as close as I'll become to defining myself.

"Sometimes when I look at you, I feel I'm gazing at a distant star," I said. "It's dazzling, but the light is from tens of thousands of years ago. Maybe the star doesn't even exist any more. Yet sometimes that light seems more real to me than anything."

De var syttitre og åttitre og skal begynne livet på nytt. De har litt ved, noen tusenlapper og en gammel sykkel. Det er alt.

Keep passing the open windows

FALSTAFF

O, she did so course o'er my exteriors with such a
greedy intention, that the appetite of her eye did
seem to scorch me up like a burning-glass!

Jeg var ikke klar over at vår alles kjære Falstaff var med i dette stykket, for et hyggelig gjensyn!

Som ett barn som levde i en mörk värld fruktade jag för mitt liv och trodde att jag var ensam. Som vuxen vet jag nu att jag inte var ensam. Det fanns tusentals andra misshandlade barn.