2009
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Boken er en dikters opptegnelser fra et år, et år der døden har satt sitt preg. Her er personlige nedtegnelser som er ærlige i sin selvransakelse, men her er også notater om hverdagslige gjøremål, reiser og arbeid, små erindringsglimt. Det dreier seg om tap, og om å leve videre med tapet, om å gjenopplive en mening, å vende tilbake til hverdagen, til arbeidet, til ens nærmeste, til en slags lykke. Fortsettelse av Biografi (1999), fortsetter i Brev (2005).
Omtale fra forlaget
Dagbok (epitafer) er nettopp det tittelen sier: opptegnelser fra et år - et år døden har satt sitt preg på. Og den er selvfølgelig mye mer. Tomas Espedal er en språkkunstner av sjeldent kaliber, og i denne boken fester han dikterens grep om dagboksjangeren, spiller med den, utvider dens muligheter. Det dreier seg om tap, og om å leve videre med tapet, om å gjenopplive en mening, å vende tilbake til hverdagen, til arbeidet, til ens nærmeste, til en slags lykke.«Høstens vakreste?»Christian Kjelstrup, Aftenposten«Betydelig skjønnhet i en enkel fortelling.»Arve Kleiva, Dagsavisen«Ei stillfaren overrasking.»Alf Kjetil Walgermo velger Dagbok som en av tre «Årets beste bøker» i Vårt Land«Utsøkt om sorgarbeid En høyst personlig, sterk og nær beretning.»Hannelore W. Langstrøm, Fædrelandsvennen« ei av dei sterkaste, vondaste og vakraste bøkene eg har lese på lenge.»Oddmund Hagen, Dag og Tid
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2004
Format Heftet
ISBN13 9788205328617
EAN 9788205328617
Serie Gyldendal pocket
Språk Bokmål
Sider 126
Utgave 1
Lesenivå Voksen
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
I høyden, et tynt og gjennomtrengende lys, i nattens nærhet; dette må være lesingens sted, et stille rom i fritt fall, her sitter jeg og faller, der ligger du og leser.
Jeg skulle virkelig ønske det var mulig å bo i litteraturen.
Du setter deg i stolen, tenner lyset og forsvinner. Du legger deg i sofaen, åpner boken, kjenner lukten av papir og forsvinner. Forsvinner hvor?
Fredag, tjuende september: Jeg tror ikke på et liv etter døden. Heller ikke på sjelens udødelighet, og ikke på sjelevandring; Jeg tror på sjelen, men den dør, det er min overbevisning.
Døden er fullstendig. Kroppen dør, og med den dør sjelen. Jeg tror på mørket og natten, en fullstendig natt.
Hva er tilbake, etter døden? En tom seng av mahogni, noen ringer av gull, brev og dagbøker, en hel del fotografier og to barn.