maybelle
Og de hvite skyggene i skogen
av Maria Gripe (forfatter) og Siri Ness (oversetter).
Aschehoug 2002 Innbundet
Kjøp boken hos
maybelles eksemplar av Og de hvite skyggene i skogen
Lesetilstand
Har lest denneHylle
UngdomsbøkerLesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Favoritt!
Terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Handlingen i denne boken er lagt til det bisarre slottet Rosengåva. Her skjer det mye, og ikke minst avsløres gjemte og glemte sider ved oss mennesker. Boken er en frittstående fortsettelse av Skyggen over steinbenken.
Bokdetaljer
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2002
Format Innbundet
ISBN13 9788203244421
EAN 9788203244421
Serie God bok
Språk Bokmål
Sider 272
Utgave 2
Lesenivå 12-16
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
20 29 7 5 1 0
Sofie Hasselberg
Line HandgårdSitater fra dette verket
Jorun siterer Og de hvite skyggene i skogen av Maria Gripe (side 208)
23:21, 1. februar 2011 1 har det som favoritt.
Det virker som om jeg har en fortvilet evne til å få folk til å tro at jeg enten er sint eller lei meg når jeg bare er tankefull.
Silje siterer Og de hvite skyggene i skogen av Maria Gripe (side 149)
22:33, 23. november 2010 1 har det som favoritt.
Mellom trærne vandret hvite skyggevesener. I virkeligheten var skyggene grå, men på bildet til Rosilda var de blitt hvite, som om de var gjennomlyst, og de tok form da jeg så nærmere på dem. Det så akkurat ut som om det i skogen rundt den malende Rosilda gikk et følge av hvite kvinneskygger.
Silje siterer Og de hvite skyggene i skogen av Maria Gripe (side 181)
22:06, 24. november 2010 1 har det som favoritt.
I morgen skulle jeg dra fra Rosengåva. Dette ga resten av dagen et streif av vemod. Jeg klarte heller ikke å kvitte meg med den uvirkelige stemningen synet av Rosilda og sommerfuglene hadde satt meg i. Enda jeg visste at jeg skulle komme tilbake, var jeg nedfor. Det var som å måtte gå, midt i et vakkert og spennende eventyr. Jeg ville aldri få vite hva som hadde skjedd mens jeg var borte. Selv om noen fortalte meg det, ville det ikke bli det samme. Det ble en annens opplevelse, ikke min. Jeg ville gå glipp av eventyrets egne ord.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Bøker i samlinga av Maria Gripe - minner meg om koselege høgtlesingsstunder ...
detter lista jeg skal lese i sommer :)
