Et overraskende bra "dikt"! Jeg lo mange ganger, for rimene gjør historien enda mer morsom. Om man skal lese "den norske kanon" bør man virkelig få med seg Peer Gynt!

An-Magritt (Falkberget, Nattens brød): Arbeidsjern og medmenneske

Bestemor Skogmus (Egner, Hakkebakkeskogen): Usentimental pragmatiker ("Vi spiser hverandre og ferdig med det!")

Cruella De Vil (Smith, 101 Dalmatinere): 101% gjennomført bikkjehater

Dobbelt-Petra (Braaten, Den store barnedåpen): Omsorgsfull og handlekraftig

Elias Rukla (Solstad, Genanse og verdighet): Ibsen-elsker med lengsel etter den dype samtalen

Frøken Smilla (Høeg, Frøken Smillas fornemmelse for sne): Passe egenrådig

Gisle Sursson (Soga om Gisle Sursson): Mann med stor M

Hedda Gabler (Ibsen, Hedda Gabler): Kvinne med integritet

Iselin (Hamsun, Pan): Kvinne som ikke vil bindes

John Askew (Almond, Kit's Wilderness): Tiltrekkende outsider

Kjerringa mot strømmen (Asbjørnsen og Moe): Kompromissløs

Lille My (Jansson, Mummitrollet): Bestemt ung dame

Minerva Mc Gonagall (Rowling, Harry Potter): Lærerideal

Nemi (Myre, Nemi): Individualist og kyniker

Ove Rolandsen (Hamsun, Sværmere): Selvsikker sjarmør

Pippi Langstrømpe (Lindgren): Sterk, selvstendig og sårbar

Quasimodo (Hugo, Ringeren i Notre Dame): Ikke perfekt, men med stort hjerte

Rank, Doktor (Ibsen, Et dukkehjem): Stayer med stil

Sheherazade (Tusen og én natt): Listig og livsbejaende

Tommy (Watterson, Tommy og Tigern): Egosentrisk liten sjarmør

Villemo (Sandemo, Isfolket): Dame med stil

Walimai (Allende, "Walimai"): Eksotisk stayer

Yngve (Renberg, Mannen som elsket Yngve): Go'gutt

Zenia (Atwood, Røverbruden): Hunndjevel

Æsop: Klok mann

Åse (Ibsen, Peer Gynt): Troverdig morsfigur

Ingen antihelter i denne listen - altså ingen Dorian Gray, Macbeth, Emma Bovary, Pinkie Brown eller Alex DeLarge - og ikke ting som f.eks. den katolske tro i Joyces Portrait of the Artist [...], haiene i The Old Man and The Sea eller Loven hos Kafka. Kun tydelig artikulerte skurker, skjønt kanskje mitt valg av Moby Dick og Miltons Satan er et unntak her, men isåfall er de unntak som er for gode til å utebli! Det er nemlig også et poeng at antagonisten tar stor plass og er minneverdig. Man kunne selvsagt ha lagt til alt av Shakespeare i en slik liste, men det er vel gunstig å begrense den en smule; la oss derfor også avgrense listen til klassikere. Gjerne skyt inn forslag - jeg har hverken lest alt eller husket alt. Jeg vet det er mye jeg har glemt av f.eks. Walter Scott, Dostojevskij, Dickens, Balzac og Ibsen, og fra Bibelen, der er det vel mye saftig og mørkt å hente.

Kom over denne lista fra 2007 på Dagbladet. En fagjury har valgt 25 norske bøker de mener vi må lese, gamle og nye.

Her er lista.

Noen av diktsamlingene på lista mangler, og da har jeg lagt inn en annen bok og skrevet navnet på den opprinnelige ved siden av den.

Både helt nye bøker som jeg leste for første gang i 2010 og ble tatt med storm av, og gamle favorittbøker som ble lest på nytt.

Her er skjønnlitteraturen som eg les i 2010. Grei måte å føre oversikt på!

Omsider seiler vi inn i mer kjente litterære farvann, ja, endog til Skandinavia og Ibsen. Mange saftige godbiter i denne listen! Balzac, Flaubert, Hugo, Stendhal, Zola, Austen, Scott . . . og selvsagt flere.

Om "The Democratic Age" (år 1832-1900) skriver Bloom:
- - - I have located Vico's Democratic Age in the post-Goethean nineteenth century, when the literature of Italy and Spain ebbs, yielding eminence to England with its renaissance of the Renaissance in Romanticism, and to a lesser degree to France and Germany. This is also the era where the strength of both Russian and American literature begins.

Link til boken her på Bokelskere.no.

Det er ein utruleg positiv faktor ved å studere norsk at ein får skjønnlitterært pensum på pensumlista. Her er nokon av dei bøkene eg skal lese dette semesteret, for så å analysere det sønder og saman.