Bokelskere.no

Vilje, dette er en klassisk tabbe. Jeg avbryter sjeldent bøker, kan komme på to jeg enda ikke har plukket opp igjen og lest ut. Og det skyldes en eneste ting. Jeg skulel holde et innlegg på mellomfag nordisk, og måtte velge en bok. Jeg valgte Grøftetildragelsesmysteriet av Thure Erik Lund, av tre grunner: 1) Vi skulle gå gjennom den sent i semesteret, 2) vi skulle gjennomgå Leiegården av samme forfatter uken før og 3) hvor kjedelig kunne en bok med "...mysteriet" i tittelen egentlig være :) Etter ca. 70 siders lesning la jeg den vekk, den var tung, intetsigende, merkelig og egentlig bare slitsom. Jeg tenkte at denen forelesningen skulle jeg være syk på. Men samvittigheten tok meg, jeg leste videre, og etter i underkant av hundre sider åpnet boka seg, og jeg ble sittende hele natta og lese den ferdig. Og da skjønte jeg etterhvert starten også. Det endte med at jeg skrev hovedfagsoppgaven på Grøftetildragelsesmysteriet.

I tillegg kan det nevnes at jeg er en stor Knausgård-fan, og anbefaler alle hans bøker på det sterkeste til alle jeg prater med, til og med essayet hans i forbindelse med nyoversettelsen av Det game testamentet er lesverdig, mener jeg. Og ikke la deg avskrekke av antallet sider. Det må da være bedre å lese 3000 sider god litteratur enn 3000 dårlige, som man kan risiskere ved å velge andre bøker. Lengde synes jeg er et svakt argument for å ikke å lese bøker.

Lykek til, jeg tror du blir fornøyd om du leser deg gjennom dette verket

Jeg vet ikke akkurat om jeg kan kalle det en "favoritt", men et verk på rundt 10 bind om Angelique av et forfatterektepar som kalte seg Sergeanne, gjorde et mektig inntrykk på meg da jeg var i 13-årsalderen. I løpet av de ti bøkene var jeg innom den franske revolusjon, Napoleons regime, flukt til den nye verden (til det som i dag er Canada) etc. Det var ikke måte på hvilke farer og eventyr den himmelsk vakre Angelique ble utsatt for. Jeg husker også godt bibliotekaren som jeg forholdt meg til da jeg lånte bøkene i serien, og som kikket strengt vurderende over hornbrillene sine når jeg kom. Var jeg gammel nok til å lese disse bøkene? (Bøkene var nemlig litt "våvet".) Hun var ikke helt sikker. Men jeg fikk låne dem! Dette var bøker jeg simpelthen ikke klarte å legge fra meg når jeg først begynte. Og jeg kan garantere at den godeste herr Bloom heller ville gått over lik enn å kanonisere denne serien. ;-)

Synes romanen er helt fantastisk. Men er det ikke dette som gjør litteratur stor, at det er så stort sprik når det gjelder smak og forventninger?

Noen ganger synes jeg humøret og roen og hvor sammenhengende en får lest også påvirker mye. Noe som er lest og dårlig fordøyd, kan fungere veldig bra en stille feriedag, et par år senere.

Jeg tror jeg skjønner hva du mener. Jeg tolker forøvrig språket (og setningstrukturen) som et virkemiddel Petterson bruker til å få frem karakterene i boka.

Det er nesten et kjennetegn ved Pettersons bøker at karakterene har enkelte trekk som er svært lite tiltrekkende. Og det, sammen med det uoppgjorte de har med et annet menneske, er med på å skape dynamikk og spenning i historien.

I ut å stjæle hester synes jeg han dessuten har greid å få frem hvor mye usagt det er mellom hovedpersonene og faren, og hovedpersonen og datteren. Det nesten skriker ut mellom setningene synes jeg. Og det tror jeg kan oppleves som irriternde, men det er igjen noe veldig mennesklig, og det som historien kretser rundt og tematiserer.

Jeg forstår ikke tankegangen din her. Det du sier er at Hamsun (hvis vi nå skal tillate oss å anta at romanens hovedperson og forfatteren er den samme, noe vi ikke bør) nødig ville ha "jaktet på kvinner" hvis han pga. sult var havnet i en nær psykotisk tilstand. Men det synes meg mer rimelig at en kar svirrer rundt og kurtiserer fremmede hvis hans dømmekraft er svekket, noe den antakelig er som følge av hans sult, psykose eller den kjente "kjærlighet gjør blind". Ja, for kan ikke sulten også være en sult etter kjærlighet, etter oppmerksomhet, etter å bli elsket - og selvsagt også: å selv elske? Det virker ikke som jeg-et får mer av andres hjertevarme enn han får av mat, og de sjeldne anledninger han blir tilbudt noe ømhet er ikke stort bedre for hans sjel enn beinrestene i søppelkassa er for magen.

For en nydelig bok!! Her er kunst i ord og uttrykk virkelig smeltet sammen til en rørende bok for barn og voksne! Kan anbefales på det sterkeste!

Takk for en fantastisk side! Bokelskere er herlig.

Jeg har bare et lite innspill: Nå som Facebook åpner for tett integrasjon overfor andre nettsteder, burde det vel være mulig å få opp en liste over hvilke av mine facebook-venner som også har profil her på bokelskere? Slik Spotify har i sin nye Spotify Social.

Det hadde gjort bokelskere enda bedre, fordi jeg enklere ville kunne holde styr på hva vennene mine leser.

Hvis dere også gjør integrasjonen andre veien, vil dere vel sannynligvis kunne få økt trafikk selv også, feks ved at det automatisk dukker opp en facebook-oppdatering med link til bokelskere.no når jeg merker en bok som favoritt.

Bare lurer. Igjen, takk for en flott side! :)

Tja. Jeg har fått det forholdet der til Knausgårds Min Kamp. Men det er ikke sånn at jeg aldri kommer til å lese det. Kan hende jeg prøver når hysteriet har lagt seg.

Jeg blir sta når folk kommer til meg og sier "Denne bare må du lese." Spesielt hvis det er etterfulgt av stadige "Har du lest den enda?!" Jeg liker best å lese det jeg selv vil lese, når jeg vil lese det, uavhengig av andres positive/negative opplevelser. :P

Hvem var det som sa at mesteparten av dette livet går med til å ta feil? Var det jeg? Det er jeg som sier det nå: Det har hendt igjen. Siden jeg var omlag sytten år, har jeg gått omkring og hevdet at en av de mest overvurderte forfatterne som finnes, er Hemingway. Dette tåpelige utsagnet skyldes at jeg som syyttenåring leste Den gamle mannen og havet og syntes det var en trevlete, tørr og ufattelig kjedelig bok. En gammel mann og masse vann og en teit fisk: Så spennende. Jeg ble provosert av boken. Herregud, sitte der dag og ut dag inn og drive på med den fisken. Stor fisk = stor litteratur! Haha! Jeg har også vært en temmelig ivrig motstander av den knapphetens estetikk som har stått som en glorie omkring Papa H, som om det skulle være så jævla bra å si minst mulig? Nei, har jeg tenkt, det her er et begdrageri.

Og så. Hva skjer. Det kryper en bille omkring i hodet mitt og den hvisker: "Kanskje du tok feil?" Så nå har jeg lest den lille boken hans på ny. Mea culpa, brødre og søstre. Det er saltvasket genialitet. Det er ren humanisme. Det er The Road, det er Bibelen, det er faen så bra. Jeg beklager, Ernest H, skal aldri mer si noe vondt om verken fisken din eller boken din.

For meg var dette den ultimate leseopplevelsen. Jeg har lest alle 7 bøkene flere ganger nå, men jeg husker fortsatt første gangen jeg leste denne. Jeg var en av dem som stod i kø om kvelden/natten for å få tak i boken.. det var forsåvidt gøy i seg selv, men det å få kjøpt den og ta den med hjem var helt ubeskrivelig. Jeg leste så mye jeg kunne hele dagen, bare avbrutt av timene jeg var på jobb.. :) Dette var første gang jeg ikke hadde lest noe om boken på forhånd, og hadde ingen peiling på hva som skjulte seg på sidene bakover i boken. Jeg passet veldig på å ikke bla opp på feil side hver gang jeg åpnet boken. Det var utrolig kult å lese boken slik uten å vite NOE om hva som kom til å skje. Jeg syns også at denne boken var en flott og verdig avslutning på en flott serie. Rowling skriver utrolig bra og levende og jeg har ingen problem å leve meg inn i historien. Anbefales til alle som liker fantasy og eventyr. Fantastisk lesning!

Nei, nei ,dette er trist.Når eg går inn på bokelskere( og det gjør eg fleire ganger daglig),ser eg altid på venstre side om hvem som snakket sist,og tar et gløtt ned på de mest snakkesalige og på stjernefolket,men nå eg de borte. En "kjedelig" grå fylkesoversikt er kommet der. Andre du kan ikke meine at det er viktigere. Bokelskere si deres mening. Er det ikke flere som ønsker "snakket sisr","Mest pratsomme" og "Flest stjerner tilbake.

Kjekt med nye fungsjoner, men eg savne de listene.

Håper du finner en annen plass å ha de.

Dette blir vel mer som en kommentar til hele tråden. Hvorfor skal man måtte sympatisere med en eller flere karakterer i en bok for å kunne sette pris på den? Har ikke provokasjonen og forargelsen en tankevekkende effekt, satt opp mot det idylliske og forenklede, nær sagt eventyraktige menneskesinn altfor mange romaner skildrer? Min verdensanskuelse tillater meg forøvrig å sympatisere med selv den verste forbryter.

Og nihilistisk, vel, dette er i ferd med å bli, eller har kanskje vært lenge, et moteord som folk strør seg om med. Pessimisme er ikke et symptom på nihilisme. Det er kanskje mørke univers Dostojevskij og Hamsun har forfattet, men de er ikke uten håp, de anerkjenner menneskets kamp for å gi livet mening. Bøkene i seg selv er jo resultatet av en slik kamp. Eventuell misantropi skyldes bare stor kjærlighet, slik all ekte misantropi gjør.

Litt flisespikkeri dette, for jeg skjønner hvorfor ordet nihilisme trekkes frem, men det er bare en liten del av disse verkene, å omtale dem som nihilistiske er i mine øyne reduksjonistisk. Noen andre som har tanker omkring disse mesternes livs- og verdenssyn?

Jeg lurer på om det kunne være en idé å endre overskriften over et av utfyllings-feltene som kommer opp når man legger inn bøker?

Jeg foreslår å endre

Si hva du mener om boka

til

Start en diskusjon om boka

Bakgrunn for forslaget: slik overskriften lyder nå, kan det lett tolkes som at feltet skal brukes til å "merke" eksemplarene i egne bokhyller med en huskelapp om hvilket utbytte man fikk av boken. Sånn trodde jeg selv feltet var ment i starten, og jeg har inntrykk av at andre har startet diskusjoner uten å ha oppdaget "under-overskriften" Dette starter en diskusjon om boka. Jeg tror "under-overskriften" blir for lett å overse i farten. (Jeg så blant annet et innlegg der en bokelsker refererte til hva hun hadde skrevet om boken på sitt eget eksemplar.) Når nye bokelskere starter nye diskusjoner for hver bok de setter i hyllen sin, er vel det også en indikasjon for at de kan ha oversett "under-overskriften"?

Nå skal det tilføyes, at på sikt SKULLE det vært fint med en funksjon for å sette "huskelapp"/"mini-anmeldelse" på bøkene i egen hylle - men jeg antar at det kan komme i fremtiden. Her og nå fungerer terningkastene greit nok!

Noen andre som har synspunkter på dette?

Det var nytt for meg hvordan japanerene ble kollektivt straffet og internert i leire i USA under deler av 2. verdenskrig. Selv om det er ei skjønnlitterær bok er mange av begivenhetene beskrevet slik de var.

Det var en opplevelse å lese boka for når bakteppe er å forsøke å gjenskape sanne hendelser blir det en annen dimensjon over boka og ikke "bare" en roman. Historien om barnas problemer og vanskligheter er en fin del av historien og det blir beskrevet mange sterke følelser her.

Utrolig fin, vakker og engasjerende bok! Jeg skummer mange bøker, men denne brukte jeg lang tid på for jeg VILLE ha med meg hvert ord og hver stemning! Jeg ble så glad i de tre hovedpersonene og samtidig rystet over forholdene de sorte hushjelpene levde under. En rørende vakker historie <3

Åh, for ei nydelig bok! denne fikk meg til å lengte etter en bestemor som gir meg ubegrenset med kamferdrops og hjemmestrikkede grytekluter! koste meg gjennom hele boken, den var enkel og lettlest så det var en fryd! setter herved ut annonse og søker etter en bestemor, hehe:D anbefales til ALLE som liker gamle damer, tradisjoner og koselige fortellinger:)

Tull og svada fra ende til annen!

Jovisst drømmer også jeg om mitt eget bibliotek! Jeg/vi har en boksamling på drøyt 2500 bøker, en filmsamling på 11-1200 DVD´er, mengder med LP-plater og CD´er. Egentlig skal jeg ikke klage. 10 meter med bokhyller befinner seg i huset + alle hyllene til musikk og filmer. Hele huset er i det hele tatt dørgende full av hyller. Og nå har min mann sagt stopp. Det kommer ikke flere bokhyller inn i huset! Jeg undres på hvor jeg skal plassere alle bøkene jeg garantert kommer til å kjøpe de neste 30-40 årene ...

Men HVIS jeg kunne få oppfylt min drøm, skulle jeg hatt et stort rom som bare var mitt, men der andre var velkommen så klart. Jeg drømmer om bokhyller innebygget i veggene, med glassdører foran. Det skal være svært høyt under taket, slik at jeg for å komme opp til de øverste hyllene trenger gardintrapp. Jeg skulle gjerne hatt masse vinduer i dette rommet, men nøyer meg med vinduer kun på en vegg slik at ikke for mye veggplass går bort. Det er mulig at takvinduer kunne vært en idé. Midt i rommet skal det stå et stort mahogny skrivebord, og i et hjørne skal det stå en åpen peis. To ørelappstoler med vippefunksjon skulle stått inntil peisen. Dessuten skulle jeg hatt et lite barskap i en hulrommet, frittstående globus. Jeg tror dessuten at jeg ville hatt en chaiselong i rommet, slik at jeg kunne inntatt litteratur i horisontalen også.

23-salen bør være obligatorisk for alle som jobber innenfor helse og omsorg, spesielt psykisk helse.