Bokelskere.no

Tror årsaken er den samme som gjør at bøker kan være gripende. Vi leser inn, om enn underbevisst, mye av vår egen historie i fortellingen. Problemet oppstår når forfatter skriver bok nr. 2 på bakgrunn av sin egen, og ikke vår, tolkning av bok nr. 1. Personen en har gitt enkelte egenskaper i bok 1, får en komplett personlighetsforandring i bok 2 iløpet av tre setninger.

Så får man altså et brev i posten, fullt av bokmerker, fra en helt fremmed person... fordi man på et tidspunkt har nevnt på bokelskere.no at man samler på bokmerker, noe har merket seg dette og sender altså til meg:-) Dét er hyggelig det! Tusen takk til deg som sendte, jeg nevner ikke navnet ditt - det kan du selv bestemme om skal offentliggjøres! Jeg ble så rørt over at det finnes slike mennesker!

Er det mulig at dere kunne lagt inn listen over 1001bøker å lese , slik at vi kunne krysset av de vi har lest. Enten ved å kopiere listen til oss selv eller i et felles register (men med mulighet til å se hvor mange en selv har lest). Hadde vært supert, for den tar en "liten stund" å legge inn+at en bare kan ha 100 bøker i en liste.

For eit par dagar sidan vart eg ferdig med Memory of light, den siste boka i Robert Jordans (og Brandon Sandersons) fantastiske fantasyserie "the Wheel of Time". Dette var den første store bokromansen min, og eg har vore bergteken sidan eg plukka med meg den første boka "Flukten frå Emondsmark" for 12 - 13 år sidan, berre fordi framsideillustrasjonen var stilig. Opp gjennom åra har dette truleg vore dei bøkene eg har lese oppatt flest gongar, og dei har vore drøfta og analysert, utallige timar i godt selskap.

No er eventyret over. Og ein sitter igjen med ein vemodig følelse av tomleik. Var dette alt? Ein kan vel likevel ikkje klage på lengda på serien, for med 14 bøker på til saman 12000 sider dette ein av dei største fantasyseriane som er skrive. At bokserien i det heile vart fullført etter Jordans død i 2007 er noko dei fleste av Wheel of Time tilhengarane setter stor pris på.

At Brandon Sanderson tok over roret etter Jordan har både gode og mindre gode sider ved seg. Av dei mindre gode sidene kan det nemnast at det ikkje er alle karakterane han klarer å fremstille autentisk. Tidvis får ein inntrykk av at karakterane oppfører seg som dei gjorde i starten av serien, uten tanke på den utvikklinga dei har gått igjennom. Dette vert illustrert gjennom fordommar og haldningar som ikkje er truverdige.

Eit anna problem er farten på boka. Jordan skreiv omstendeleg, og det er mange som hevdar at han på eit visst punkt i serien (rundt bok 7 eller 8) gjekk seg vill i sin eigen verden - at plottet nesten ikkje gjekk fremover. Andre meinte at det kanskje vart vel mykje skildringar av dei politiske intrigene og stridane og ikkje minst kniplingar. Likevel føler eg at dette er viktige trekk ved Jordan si skriving, og ein av grunnane til at nettopp denne serien framleis står så sterkt hos meg. Jordan var ein utrulig dyktig verdensbyggar, og få om nokon har klart å gjere det same. Sanderson har dratt proppen ut av badekaret. Han har som mål å fullføre bøkene, og dette går ein del på bekostning av fortellinga. Det er også ein del raude tråder som vert vekke eller ikkje nøsta opp i alt hastverket.

Sanderson er også ein tilhengar av deus ex machina, noko som ikkje heilt står i tråd med WoT universets strukturelle og avgrensa magisystem. Når alt ser som svartast ut, så går det likevel bra, sjølv om vi lesarar kanskje føler at dette vert for lettvint, vi veit nemleg kva som er mogeleg ;)

Sanderson står sterkt når det kjem til sekundære hovudpersonar som Jordan ikkje har nytta mykje tid på. Eg er også i stuss om Robert Jordan kunne klart å ta livet av ein einaste av sine elskede hovudpersonar. Ja også har vi jo fått ei avrunding på heile eventyret =)

Vel, kva kan ein seie om Memory of light. Dei to føregåande bøkene har tydeleg bygd opp mot Tarmon Gai'don - den siste striden mellom det vonde og det gode - og her kjem den. Alt frå starten av boka brakar det laus. Trollokar og Mørkefrender angriper hardt. Dei gode er sjølvsagt underlegne, alt anna ville vel vore urealistisk og ikkje i tråd med rettningslinjene for episk fantasy. Likevel har dei gode ein del ess i ermet. Det som er fasinerande er at dei vonde også har sine ess, noko som tidlegare ikkje har vore heilt tilfelle (ein har ofte snakka om "stupid evil"), noko som gjer spenninga meir intens enn tidlegare.

Krig og herjing går føre seg stort sett gjennom heile boka, og vi vert drivne til å lese vidare, for håpet om ein lukkeleg slutt er heile tida til stades sjølv om det stadig ser mørkare ut. Spørsmålet om kva som er ein lukkeleg slutt er også eit viktig aspekt som dukkar opp i boka, og vi får fleire ulike visjonar om kva som kan skje. Vil verda verte ein betra stad om dei gode sigrar? og er det berre vald og elende som er i vente om dei vonde sigrar?

Sjølv om dette er ei mykje dystrare bok enn dei føregåande, finner vi også ein del av den samme lune humoren som alltid har vore til stades i serien. Særleg gjelder dette kjønnsrollemønsteret. Den generelle interaksjonen mellom menn og kvinner er like naiv som alltid og ein kan ikkje anna enn å more seg over den. At det i det heile vert født barn i WoT universet er eit under, eg misstenkjer at dei kjem med storken. Interaksjonen mellom ein del av karakterane er også svært lattervekkande.
Ein finner også ein del rørande augeblikk i boka, og eg må ærleg innrømme at eg fleire stader satt med ein klump i halsen.

Kva kan eg seie om slutten utan å røpe for mykje. Vel, etter mitt syn er den ikkje tilstrekkeleg. Dei siste 100 sidene av boka gjekk for fort unna, og det vart nytta nokre enkle løysingar. Fleire underplot vart ikkje konkludert, og ein vart sittande igjen med ein del spørsmål og ein del irritasjon. Memory of light burde hatt ein epilog på eit par hundre sider.

Men dette er vel eit problem som går igjen i dei fleste bokserier i genren episk fantasy. Både J.R.R. Tolkiens Ringenes Herre og Brandon Sandersons eigen serie, Mistborn, har noko uferdig over seg. Slutten vert ikkje tilfredsstillande for lesaren. Likevel må vi vel tenkje oss at det ikkje er korleis fortellinga ender som i bunn og grunn er det viktig for serien, men vegen frem mot slutten. Om ein ser Wheel of Time i eit slikt lys kan eg ikkje anna enn å seie at det har vore ei fantastisk lesing, og ei reise eg gjerne tek ein annan gong.

Tror ikke du skal være så redd for at boka skal være småfilosofisk. Opplevde den ikke sånn i det hele tatt. For meg så er boka en hyllest til fortellingen og fortellingens muligheter. Jan Kjærstad skrev i sin triologi om endrer en fortelling seg om du endrer rekkefølgen på delhistoriene? For meg handler denne boka om mye av det samme.

Jeg leste et sted at en anmelder hadde skrevet at dette var boken som ville få unge gutter til å lese. Der er jeg ikke enig. Til det er starten altfor treg. Dog er mellom partiet veldig bra, og kan brukes som håndbok, hvis man forliser til sjøs, og ender opp med en bengaltiger som selskap.

Et sted å sjekke ut personer er å gå hit: Tar Valon Library slik du kan lett søke opp personer du møter på. Men det er best å la være å sjekke dette hvis du ikke har lest bøkene før, siden det er mye spoiler her. Men hvis du har lest serien mange ganger om igjen (som jeg har gjort), så er dette stedet gull verdt!

"Småfilosofisk" er nok det siste adjektivet jeg ville brukt om denne boka. Ikke syntes jeg den var irriterende heller, og i hvert fall ikke klok! Etter de første hundre sidene tok det helt av, og jeg ble sugd inn i Pis fantastiske reise, så utrolig og usannsynlig den enn var. Les den, du!

Jeg har forresten ikke så lyst til å se filmen.

Vil med dette ønske alle bokelskere en riktig god jul, regner med at mange av oss har fått nytt og spennende lesestoff i gave innen dagen er over..;-)

The name of the wind

(trenger jeg å si noe mer? NEI!)

Må bare sette opp leir inne på bokelskere et par dager ;) Nei, snart blir vi vel nødt til å be om flere feil for underholdningens skyld. Bra gjort å snu det irriterende til det morsomme.

Må si meg enig i de du har nevnt. Tolkien og George R.R. Martin er helt klart mine favoritter. Er halvveis i Vindens Navn og så langt virker det som om Rothfuss også vil havne der. Robin Hobb (Farseer trilogien, The Liveship Traders, mf) er også blant mine favoritter. Andre som er høyt oppe er selvsagt Tidshjulet (Robert Jordan), The Sword of Truth (Terry Goodkind), Shannara-bøkene (de første) av Terry Brooks, DemonWars (den første trilogien) av R. A. Salvatore, Lord of the Isles (David Drake) og Sword of Shadows (J. V. Jones). Og, ja, må ikke glemme L.E. Modesitt Jr eller Steven Eriksons Malazan Book of the Fallen heller. Blant de norske synes jeg Horngudens Tale av B. Andreas Bull-Hansen er best. I fantasy-sjangeren finnes det så mange som er veldig gode (og mye ræl også), så det er vanskelig å velge den beste. Som oftest er det den jeg leser akkurat nå som føles best :-) I hvert fall blant de jeg har nevnt. Alle de jeg har nevnt kan nok kalles mesterverk på sitt vis, men for meg er Tolkien fortsatt øverst, med Martin hakk i hæl.

Det går mye diskusjoner på den beste Romanen, eller krim'en. Så, fantasyfolk, Hva er deres beste Fantasybøker, og hvem mener dere er et mesterverk i denne fantasiens verden?

For min del, er det Tolkiens bøker, A song of Ice and fire og Patrick Rothfuss (the name of the wind)

Ligget i nesten en uke for billetter til filmen på Colloseum.. Gleder meg sykt til å komme tilbake til den verden, på lerrettet, igjen :D

Det er nok ikke så vanlig, nei. Det hender jo at oversettere tar kontakt med forfatteren for å spørre om noe, men Rothfuss har gått et skritt lenger ved å opprette et eget forum på nettet hvor kun oversetterne hans har tilgang, og hvor han svarer villig på spørsmål og diskuterer frem og tilbake med oversetterne. Det har jeg aldri vært borti før.

Er det lov å være misfornøyd med det nye brukergrensesnittet eller bør man holde munnen lukket og være takknemlig for at siden i det minste er gratis? Sannheten er at denne siden gjorde at jeg begynte å lese bøker, og jeg som 35-åring knapt hadde lest en bok siden ungdomsskolen... Og jeg har brukt denne siden flittig til å sortere bøker i lister og planlegge og finne nye verk på leselisten. Etter de radikale forandringene her inne, så føler jeg alt er kaos og brukergrensesnittet er rotete, bråkete og vanskelig å navigere i. Profilsiden før var enkel fattet og oversiktlig. Nå er den hverken pen, enkel eller funksjonell. Det må da være mulig å gjøre forandringer uten å snu alt på hodet... Jeg har vært inne her et par tre ganger etter omleggingen og trodd det har vært en teknisk feil, for deretter å tro at siden var nede for vedlikehold. Når jeg i dag skjønte at siden er ment å være slik og at samtlige her inne jubler og ... over forandringene da skjønner jeg ingenting. Og jeg blir mest lei meg for jeg var så glad for siden, og nå kan jeg ikke se at jeg kommer til å bruke den mer, og det gjør meg trist for jeg var så godt i gang med å bli glad i å lese...

Jeg har et par linker som kanskje kan være til hjelp, denne linken har noen av klassikerne, såvel som de nypopulære seriene og litt til, litt for hver ende av tenårene: Best young adult novels

Men best (mener jeg) er denne siden, som har veldig mange gode forslag og bokomtaler med alle tema tenkelige og flere sjangere enn ren fantasy, som dominerer mange lister for ungdom, uten at den utelater dem heller: Young Adult Book Reviews

De bøkene som er veldig vanskelige å få tak i gjennom biblioteksordningen kan vanligvis fås i billige pocketutgaver uten fraktkostnader gjennom f.eks The Book Depository eller andre netthandler.
Håper det hjelper :)