Og jeg kan ikke fatte og forstå hvorfor så mange IKKE er interessert i å lese om andre kjærlighetsliv (og alle de andre tingene man leser om i romaner)! Mange på min alder leser ingenting, verken sak eller skjønnlitteratur. Jeg foretrekker skjønnlitteratur, av grunner jeg ikke helt kan forklare. Det er som med musikk og kunst, det kan få meg til å føle. Det kan få deg til å gråte eller le, og til og med gjøre deg sint! Du går glipp av en fantastisk verden ved å ikke lese skjønnlitteratur!

Jarle samlet knærne og gjorde en lett feminin bevegelse med underlivet, det gikk en ørliten knekk over de femogtredeve år gamle hoftene, og i noen sekunder lignet han en and.

♪♫♪♫♪♫♪♫♪♫♪♫♪♫♪♫♪♫♪♫
♫♪♫♪♫ ♪♫♪♫♪♫ ♪♫♪♫♪♫♪♫
♫♪♫♪♫♪♫♪♫♪♫♪♫♪♫♪♫♪♫

"Vi mister hele tiden ting som er viktige for oss, alle sammen," sier han da telefonen har stilnet. "Viktige sjanser og viktige muligheter, følelser som aldri kommer tilbake. Det er en del av meningen med det å leve. Men inne i hodet, i alle fall tror jeg det er der, fins det et lite rom der slike ting blir oppbevart som minner. Et rom som minner om et bibliotek. Skal vi kunne forstå vår egen sjelelige tilstand, må vi hele tiden fortsette å lage nye kartotekkort, vi må rydde og lufte og skifte vann på blomstene der inne. Sagt på en annen måte, så bor vi alle på hvert vårt bibliotek, i all evighet"
Det er lenge siden nå men jeg ga opp denne boka da jeg hadde mer spennende ting å gjøre, som å se maling tørke.
Den står i hylla enda, jeg gir den nok et nytt forsøk en dag.