Gav denne meg assosiasjoner til tenåringstidens lesning av Sagaen om Isfolket?? Neeei så langt skal jeg kanskje ikke trekke det. Selv om denne boken skaper en sterk atmosfære av mystikk, erotikk og roter borti tabu-tematikk så er her ingenting overnaturlig i sving. Man vet det fra starten av fordi det fra første stund er vitenskap og fakta som får hovedrollen i etterforskingen og som leser faller jeg til ro med det. Jeg forventer ikke noe overnaturlig når jeg ledes inn i handlingen av hovedpersonens fortellerstemme. Men noe ved denne romanen virket "ung" på meg. Det kan være så enkelt som at hovedpersonen som er en ung, intelligent kvinne og lever i en tid hvor kvinnens rolle var annerledes enn i dag, så tydelig tar et oppgjør med det. Der jeg ellers hadde funnet hovedpersonen interessant og spennende ble hun med ett litt enklere, klisjèaktig kanskje. Det ble på et vis så politisk korrekt i moderne forstand at troverdigheten til historien ble svekket. Hun er som sagt ung og vi blir tidvis kjent med henne som privatperson også og jeg tenker det hadde kledt romanen bedre dersom hovedpersonen hadde hatt det samme forholdet til sin rolle som kvinne som den hun har til sin gryende seksualitet: spørrende, utforskende, ikke helt avklart, men hun er allikevel sterk og trygg på seg selv og man vet at hun ikke vil være noen det er lett å kue. Da kunne hennes krav om frihet og selvstendighet blitt interessant å følge. Nå ble det som sagt litt kort og konsist og "ferdig med det" og litt urealistisk(?).

Men det er nå ikke kvinnesak som er romanens hovedtema. Det er drapsgåter som skal løses og vi vikles inn i et ganske grotesk drama hvor religiøsitet og vitenskap kjemper om plassen slik at man godt kan kjenne det rive i mage og følelser til tider. Her er det forbudte følelser, tabuer og en mørk atmosfære. Mennesket og dyret eller det dyriske mennesket synes å være tema og det er i grunnen godt håndtert. Noe blir sagt om menneskets kamp for å skape orden og kontroll når dets skjebne blir krevende og når religiøse, metaforiske og vitenskapelige forklaringer går hånd i hånd og ikke er lett å skille for den enkle mann og kvinne. Spennende og sårt.

Boken tilfredstilte min forkjærlighet for mystikk, "kostymedrama" , vitenskap / religion -tematikk, tabuemner og som allerede nevnt når mennesket skal forsøke å forstå sin virkelighet. Jeg lot meg underholde.

En godt skrevet roman som i tillegg til å gi et interessant blikk inn i livet på tidlig 1800 tallet, med dets konservative kjønnsroller og kirkens (altfor) store makt, også skaper god spenning og troverdige rollefigurer.
Det blir imidlertid litt rotete på slutten synes jeg, og "løsningen" fikk jeg vel stregnt tatt ikke helt tak i.
Språket er bra, men hører for det meste hjemme i vårt århundre. Ikke som i Kurt Austs bøker om Petter Horten og Thomas av Bouberge, hvor ordbruk, fraser og betegnelser i mye større grad er hentet fra samtiden (1700) og gir en fasinerende, neste magisk, feeling av å være til stede.
Gleder meg likevel til å lese bok no. 2, som ennå ikke er oversatt til norsk, såvidt jeg vet.

De bøkene jeg rakk å lese i det Herrens år 2012.