Plassert i bokhylla Romaner.
Over en stol har han slengt den gamle mørke dressen, den får han øye på nå. Blådressen atter en dag. Det er godt de som skal henrettes ikke har egne klær. Da ville vi hatt akkurat samme utropet på henrettelsesmorgen: Hvor i helvete har jeg kjøpt denna jævla dressen. Og hvorfor har jeg tatt den med hit.
Hans store prosjekt, som var hans eneste svar på tilværelsens tomme, og dystre drønn, eller vedvarende likegyldighet, som aldri hadde hatt et svar å tilby en som ikke kunne slutte med å uopphørlig søke et svar, til og med et svar som ikke fantes. Til slutt hadde han mannet seg opp og utført, eller gitt sitt ugjenkallelige og uopprettelige, svar. Han satte seg utover det hele. Han satte en plan ut i tilværelsen. Se: Plutselig satt han i rullestol.
levd u-liv
Vil du være med å påvirke disse tallene? Oppgi fødselsår og kjønn på innstillinger, trill terningkast og markér en tilstand på bøkene dine.
