En epidemi av blidhet, blindesyke, rammer etter hvert hele byen (Lisboa?) med alle de følgene dette får. Jeg strevde litt med boken av to grunner.

1) Hva er det forfatteren vil fortelle oss? Hvor galt det går når vi mister evnen til å se, i dobbelt forstand. Flere ganger ytres at ”vi er ikke blitt blinde, vi var allerede blinde i det øyeblikket vi ble blinde”. Hva er blindheten en metafor på? Hva er det vi ikke ser/forstår?
Jeg savnet referanser til når handlingen utspiller seg, men det er kanskje ikke meningen vi skal ha det. Avspeiler det som skjer, et universelt og tidløst fenomen, eller er handlingen knyttet til Portugal under Salazars diktatur frem til midten av 1970-tallet?

2) Boken beskriver detaljert, realistisk og grusomt hvor galt det går. Elendighet, nedverdigelse, vold, smerte; jeg måtte tidvis ta pauser. Mennesket på sitt verste – men også på sitt beste, samhold, oppofrelse og kjærlighet. Nettopp grusomheten gjorde meg så opptatt av å finne en mening; hvorfor forteller Saramago dette.

At jeg oppfattet boken som krevende, er ingen grunn til ikke å lese den. Dette er en god og viktig bok. Her er det så mye å hente, så mye til ettertanke. Saramago er en glimrende observatør og avkler oss som mennesker.Jeg ser at en bokelsker synes slutten er ”litt teit”; jeg synes den er den eneste logiske.
Jeg svært gjerne ha synspunkter på boken fra dere andre!

Saramago har selv sagt at han ”skrev denne boken for å minne leserne om at vi forvrenger fornuften når vi ydmyker livet, at menneskenes verdighet hver eneste dag fornærmes av verdens mektige, at den universale løgnen har erstattet de pluralistiske sannheter, at mennesket sluttet å respektere seg selv da det mistet respekten for sine medskapninger.”

Nå er det tid for å gjenlese oppfølgeren, En beretning om klarsyn (skjønt jeg må nok ha noe lett og muntert innimellom:)).

Skremmende om menneskenaturen. Jeg håper vi vil handle annerledes dersom katastrofen inntrer.

Mest sannsynlig et evigvarende prosjekt i å grave opp denne type litteratur på norsk. Planen er også å lage noen klare definisjoner på P-A og dystopia med kriterier som må oppfylles for å bli karakterisert som dette. Jeg kommer ikke til å ha lest alle bøkene som legges til her til enhver tid da den er ment som huskeliste og for research (i mangel av et bedre norsk ord).

Her kommer en liste med dystopiske fortellinger beregnet på en voksen målgruppe. Om du er nysgjerrig på dystopi for ungdom/unge voksne kan du se del 1 og del 2 ved å følge linkene. Lista finnes også i sin helhet på bloggen min.

Her mangler det garantert bøker som burde ha vært med, og jeg oppfordrer deg derfor til å legge igjen en kommentar om du oppdager mangler. Lista er kun basert på det jeg selv har funnet, pluss noen forslag fra andre, så det er ikke bare-bare å få med seg alt. :)

Fra www.bokklubben.no:

"Noen bøker er bedre enn andre

På initiativ fra De norske Bokklubbene deltok 100 verdenskjente forfattere fra 54 land i en avstemning der alle fikk stemme på ti skjønnlitterære verk. De 100 bøkene som totalt fikk flest stemmer, utgjør Verdensbiblioteket."

Her var det noen verker jeg har lest, en del verker jeg kjenner til, og en del jeg ikke kjente til fra før, og gjennomgangen av disse bøkene gjorde meg mer nysgjerrig på litteratur fra flere steder i verden og lyst til å utvide horisonten enda mer. Livet er for kort... ;-)

Verdensbiblioteket

Jeg er imponert over dette initiativet fra De norske Bokklubbene. Verdenslitteraturens skattkiste må stadig vernes. Ikke bare yngre mennesker, men også de eldre, trenger en påminnelse om hvor vidunderlig, variert, rik og omfattende litteraturen er.
Doris Lessing

Bare å starte i den ene enden, skal bli de 100 beste