2001
Favoritt!
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Boka skildrer en historie som kom til å prege nordisk politikk i siste halvdel av 1700-tallet. Historien om den unge, sinnssyke kong Christian, om hans bråmodne dronning Caroline Mathilde og om kongens tyske livlege, Johan Friedrich Struensee. Legen vant kongens tillit og dronningens hjerte, og gjennomførte så en lang rekke av den franske revolusjonens ideer, tyve år i forveien. © DnBB AS
Omtale fra forlaget
Livlegens besøk er en stor og gripende kjærlighetsroman, et trekantdrama der aktørene er den tyske livlegen, den maktesløse eneherskeren og prinsessen som i løpet av romanen blir kvinne. "Den 5. april 1768 ble Johann Friedrich Struensee ansatt som den danske kong Christian den syvendes livlege, og fire år senere ble han henrettet." Slik åpner Livlegens besøk, en roman som skildrer en av de merkeligste og mest dramatiske episodene i den nordiske historien. Romanen forteller den utrolige historien om en ung, tysk lege, opplysningsmann og idealist, som får all makt fra den sinnssyke danske kong Christian. Struensee gjennomfører en revolusjon, og blir selv et av dens ofre.Levert av © DnBB AS
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2001
Format Innbundet
ISBN13 9788205276949
EAN 9788205276949
Omtalt tid 1700-tallet
Omtalt sted Danmark
Omtalt person Johan Friedrich Struensee
Språk Bokmål
Sider 313
Utgave 1
Lesenivå Voksen
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Om man skal lære noe om det dansk-norske kongehuset, er denne perlen av en bok en alle tiders anledning. Alt er muligens ikke historisk korrekt, men man fornemmer stanken og forfallet.
Det lever under parykkene - det kryper og kravler. Struensee, ja han var først ute i Europa med en ny oppfinnelse - tannkremen...
Enquist er en stor forteller. Denne boken inneholder også en av de fineste kjærlighetshistoriene jeg har lest.
Om Christian kvart het det seg ved det engelske hoffet at hver gang han mente seg bedratt av sin hustru, ble han rammet av melankoli. Hun bedro ham ofte, hans melankoli ble dypere. For å råde bot på sorgen og rastløsheten, begynte han da - hver gang - en krig som han like regelmessig tapte.
At det var tre dronninger ved hoffet, i tre generasjoner, ble betraktet som naturlig, siden det normale for kongehuset hadde vært at kongene drakk seg ihjel før de rakk å bli enkemenn, og hvis dronningen eksempelvis døde i barselseng, giftet de seg alltid om igjen, slik at de lovmessig likevel til sist etterlot seg en enkedronning, som et forlatt muslingskjell i sanden.
Den karakteristikken den engelske kong George den annen ga sin sønn. "Min kjære førstefødte sønn er det største naut, den verste løgner, den største lømmel, og det verste udyr som finnes i hele denne verden, og jeg ønsker av hele mitt hjerte at han forsvant fra den".